Verdens største plogfabrikk skjelver i buksene av mulig tollkrig: – En stor utfordring for oss

– Det vil gi utslag i enten priser eller marginer, og vi må se på hvilke tiltak som er aktuelle for å kunne fortsette å levere til det amerikanske markedet på en god måte, sier konserndirektør Arild Gjerde.

Han er sjef for Kverneland Group på Jæren.

Selskapet selger landbruksredskaper, og driver verdens største plogfabrikk på Klepp på Jæren.

De er nå bekymret for hvordan en mulig handelskrig fra USA-president Donald Trump og EU påvirke selskapets handel i statene.

Den varslede handelskrigen har hatt sine første trefninger, symbolisert ved dagens kronekursfall og børsfall, der sjømatindeksen er ned 3 prosent.

Det skjedde etter at USA-president Donald Trump innførte straffetoll på 25 prosent mot nabolandene Mexico og Canada.

I tillegg har Kina fått straffetoll på 10 prosent.

Natt til mandag fikk Donald Trump spørsmål om hvem som er nestemann ut.

«Det vil definitivt skje med EU», forsikret han.

Gjerde anslår at rundt 12 prosent av omsetningen til selskapet stammer fra eksport til USA.

Selskapet har fabrikker i både Danmark og Italia, og frykter nå at Trump skal innføre tollmurer mot EU.

– Vi må se på hvordan vi kan håndtere det, uten av vi blir for skadebildene. I utgangspunktet er det en stor utfordring for oss å forholde oss til denne typen tollsatser, fortsetter Gjerde.

– Men vi håper jo at folk finner sammen, og finner bedre løsninger enn å eskalere en handelskrig og spill rundt økte tollsatser.

Men vil en handelskrig mellom USA og EU påvirke Norge?

Sjeføkonom: Vil påvirke Norge uansett

– Det vil det, sier direktør for samfunnsøkonomi i NHO, Øystein Dørum.

– Men det er veldig avhengig av hvilke tiltak USA iverksetter mot EU, og hvordan EU velger å svare.

Han tegner opp to mulige reaksjoner og motreaksjoner mellom partene:

• Dersom USA innfører avgrensede tiltak som treffer kun noen områder av EU (f.eks. biler fra Europa), er det trolig at EU vil svare med samme mynt, altså toll på biler eller andre symbolske amerikanske varer

– Hvis det skjer, vil Norge bare rammes av lavere aktivitet i EU og i USA enn ellers, sier Dørum.

Alternativ 2 bør Norge vært langt mer bekymret for, mener han:

• Dersom USA innfører en generell toll mot EU, eller resten av verden, kan EUs respons også være generelle beskyttelsestiltak for å verne seg mot for stor produksjon i verden.

– Det vil treffe Norge og norsk næringsliv mye hardere, sier han.

Det er fordi EU er Norges desidert viktigste handelspartner.

– Det er dit vi sender mesteparten av vår eksport. Høyere toll vil gjøre terskelen inn i det markedet høyere for norske bedrifter.

– Betydelig antall arbeidsplasser vil gå fløyten

– Hvilken type industri har mest grunn til å være bekymret?

– Vi har en stor eksportsektor i Norge, og har bygget vår velstand på å handle med andre land.

Norge eksporterer mye vareinnsats, deler, materialer, stål, aluminium og kjemiske produkter som brukes i andre land.

– Særlig i tilfellene hvor varestrømmene er lange, skal krysse mange land, så vil toll ved grensen være sand i maskineriet. Det kan føre til lavere aktivitet, og i hvert fall lavere inntjening.

Det kan til syvende og sist gå ut over norske arbeidsplasser, sier Dørum.

– Det vil påvirke viljen til å både ansette og investere. Og særlig om vi snakker om høye tollmurer inn i EU. Da er det betydelig flere arbeidsplasser som vil gå fløyten.

USA nest største eksportmarked utenfor EU

At USA er en av Norges viktigste handelspartnere er ingen hemmelighet.

Ifølge SSB er USA det nest største eksportmarkedet for varer utenfor EU.

De siste årene har Norge eksportert til USA for rundt 60 milliarder kroner.

Det er 3 prosent av den totale vareeksporten.

Det er maskiner og transportmidler som er den største eksportkategorien, med 14,2 milliarder kroner, tett etterfulgt av fisk og petroleumsprodukter.

Særlig laksen er populær hos amerikanerne.

– Eksporten av laks til USA har økt markant de siste årene, og i 2024 er eksportverdien dobbelt så høy som for fem år siden. Eksportvolumet har økt med 35 prosent i samme periode, sier Jan Olav Rørhus, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Allerede i november skrev NRK om hvordan den norske laksenæringen forbereder seg på et amerikansk «tollsjokk».

Flertallet uttrykte uro et «øye for øye, tann fort tann»-scenario, mens andre gjorde et poeng av at Norges «libero-rolle» – kombinert med Trumps «transaksjonelle natur» – også kan være forbundet med muligheter om EU og USA ryker uklare.

Det gjør at flere i laksenæringen nå skjelver i buksene før en potensiell tollkrig.

Dørum tror det er frykten for EUs respons som sender sjømatindeksen på Oslo Børs ned mandag morgen.

– Markedet er ofte gode til å lese denne typen signaler. Vi har en høy sjømateksport til USA, sier han og fortsetter:

– Men hvorvidt Trump ser seg tjent med å iverksette toll mot Norge eller norsk sjømat, er jeg litt mer usikker på. Vi har handelsunderskudd mot USA. Vi kjøper mer fra dem enn motsatt. Hvis EU innfører generell toll og fisken vår blir enda dyrere i EU, kan det påvirke salget det. Det er kanskje det sjømatindeksen avspeiler, sier Dørum.

Handelsunderskudd med USA

Men selv om Norge selger mye til USA, kjøper vi faktisk enda mer målt i kroner og øre.

I 2024 kjøpte Norge amerikanske varer for 83 milliarder kroner.

Dette inkluderer alt fra fly, deler, motorer, databehandlingsutstyr og kjøretøyer.

Her finner man også seks F-35 kampfly, til 5,6 milliarder kroner, som ble levert i 2024.

– Er det en fordel for Norge å ha et handelsunderskudd med USA?

– Ja, det kan være det, sier Dørum og fortsetter:

– Men det er en liten hake der. For mens våre handelstall viser underskudd, så viser amerikanske handelstall et overskudd. Og jeg tipper at Trump ser på amerikanske og ikke norske tall.

Likevel tror ikke Dørum at Norge står høyt oppe på listen over land som kan straffes med ekstra toll.

Han legger til:

– Det unntaket han gjorde for canadisk eksport av olje (kun 10 prosent toll) viser at det er en grad av pragmatisme her.