Advarer etter DeepSeek: – Det kommer mer fra Kina

– Jeg vil virkelig anbefale folk å slutte med å bli overrasket, og begynne å forvente dette, sier Kina-kjenner og forfatter, Zak Dychtwald, til NRK.

Han opplever at folk i Vesten ikke regner med at kineserne er verdensledende på innovasjon, og tror at den holdningen kan komme til å straffe seg.

– Jeg tenker at dersom du er en global leder, og fortsetter å være overrasket, så kommer du til å leve et liv med anger, fordi det vil bety at du kommer til å bli akterutseilt, sier Dychtwald.

Fire av ti på topp

Børsene reagerte med sjokk da amerikanske ChatGPT nylig ble forbigått av DeepSeek som den mest nedlastede gratisappen i App Store.

Teknologiske gjennombrudd fra Kina oppfattes ofte som en suksess som kommer veldig brått på, mener forfatteren.

– Ting skjer veldig raskt i Kina, ofte raskere enn folk forventer, men det skjer ikke over natten slik børsene og media ser ut til å oppfatte det, sier Dychtwald, som også er entreprenør og har etablert Young China Group.

Teknologi-eksperter hadde fulgt med på DeepSeek en god stund før selskapet plutselig kom på alles lepper. Det er også andre som markerer seg.

Ikke minst røper amerikanske App Store hvordan det står til med kinesisk teknologi.

– Fire av App Stores ti på topp av nedlastede apper i fjor, var kinesiske, forklarer Dychtwald.

I januar i år var halvparten av dem kinesiske, skriver Newsweek.

Nasjonal selvfølelse

Kanskje har mange allerede glemt den kinesiske teknologigiganten Huawei, men selv om selskapet ble hindret adgang til vestlige 5G-systemer, er det ikke nede for telling.

Huawei gjør nå suksess i andre deler av verden.

Og når USA truer med å stanse TikTok, rømmer brukere i Vesten til RedNote, som er en annen kinesisk app.

Dychtwald mener at vi også bør se til bilindustrien, og spesielt selskapet BYD, for å få en pekepinn på hvordan fremtiden ser ut.

– Akkurat nå er den bestselgende elbilen i verden kinesisk. Og når direktøren for Ford sier at han nå bygger i henhold til kinesisk standard, så er det en helt utrolig innrømmelse fra USAs største bilprodusent, sier forfatteren.

Hardtarbeidende

Dychtwald forklarer at kinesisk innovasjon bare vil bli bedre.

– Kina har bare blitt bedre og bedre og bedre de siste ti årene, og vi kan vente at det fortsetter, sier Dychtwald.

Professor Haakon Bryhni ved forskningsinstitusjonen Simula, har også fulgt den kinesiske teknologiutviklingen tett.

– Jeg tror vi skal være litt varsomme med å tenke at alt smart utvikles i Vesten. Det holder ikke lenger, sier Bryhni, til NRK.

Han mener det fortsatt vil komme mange innovasjoner fra USA, men at det ikke må bli en sovepute.

– Det er veldig mange smarte folk i Vesten, men det er hardtarbeidende smarte folk i Kina og i hele Asia for øvrig, så det er litt farlig å tenke at alt smart kommer fra Vesten nå, sier Bryhni.

Nasjonal selvfølelse

En god grunn til å være overrasket over DeepSeek, er at selskapet har blitt nyskapende trass i amerikanske sanksjoner.

Handelskrigen mellom USA og Kina begynte med Donald Trumps første presidentperiode. Da gjorde han det ulovlig å eksportere mye av amerikansk høyteknologi til Kina.

Kineserne har således ikke adgang til de raskeste datachipsene på markedet, som man har trodd må til for å skape banebrytende KI-teknologi.

Argumentet for dette var urettferdig handelspraksis, og hensyn til nasjonal sikkerhet, men Kina opplever hindringene som et forsøk på å stanse landets utvikling.

Nå er det store spørsmålet ikke bare om sanksjonene er fånyttes, men om innovasjon fra Kina kommer på tross av, eller på grunn av, disse begrensningene.

– Det er ingen tvil om at USA fikk fart på Kinas erkjennelse om at de må være uavhengige i dette, og derfor har myndighetene spyttet inn enorme summer i en strategisk voksende industri, sier Dychtwald.

Global teknologimakt

Kina har nemlig store ambisjoner når det gjelder å markere seg som global teknologimakt.

Målet er være ledende innen teknologi på tre strategiske områder innen 2049: Romfart, kunstig intelligens, samt kvantekommunikasjon og databehandling.

Frykten for at vestlige sanksjoner skal hindre landets vekst og utvikling, har ført til en intens og målrettet satsing på egen innovasjon.

– Hvis du leser litt kinesisk historie, så vet du at de er veldig kjent med, og veldig allergiske til, beleiring. Så hvis det er noe som begrenser deres handlingsrom, så gjør de alt de kan for å finne alternativer, forklarer Bryhni.

– No American IP

Han forklarer at når man møter kinesiske leverandører i dag, så er de opptatt av det ikke er noen amerikanske intellektuelle rettigheter (IP) i produktene deres.

– No American IP, sier de. Det betyr at produktene kan bygges uten å kjøpe produkter og lisenser fra USA. Dermed står de sterkt i tilfelle firmaet kommer på en sanksjonsliste. Det er en utvikling som er forutsigbar, sier Bryhni.

Han erfarer at mange ingeniører nå arbeider med å gjøre seg uavhengige av vestlig teknologi.

– Det er tegn på en kraftig splittelse, en global splittelse, som forskere har sett i mange år, mellom vestlig og asiatisk teknologi, spesielt kinesisk. Det er en trend som fortsetter, forklarer Bryhni.

Klarte seg uten

Dychtwald mener det er umulig å vite hva som hadde skjedd, dersom det kinesiske selskapet DeepSeek hadde hatt adgang til ledende teknologi.

– Vi vet ikke om de kunne ha gjort det raskere. Vi vet ikke om de kunne ha gjort det billigere. Vi vet ikke, om de ville ha klart å skape noe annerledes, eller enda bedre, dersom de hadde hatt samme adgang som selskaper i Silicon Valley eller Vest-Europa har, sier Dychtwald.

Den internasjonale oppmerksomheten rundt DeepSeek har uansett gitt glød til den nasjonale selvtilliten i Kina, og er et hett tema på sosiale medier.

– DeepSeeks gjennombrudd er et hardt slag for amerikanske ideologiske dogmer. Altfor lenge har USA fremmet ideen om at deres modell for demokrati og frie markeder er unikt egnet til å drive innovasjon, skriver den statlige nyhetskanalen CGTN.

Trass i at nasjonen nå trykker DeepSeek gründeren til sitt bryst, er det ikke statlige midler som står bak akkurat denne suksessen.

40 år gamle Liang Wenfeng har nemlig skaffet midlene gjennom et hedgefond han selv har etablert.

Liangs drivkraft er like fullt at Kina skal bidra inn i KI-industrien, og ikke lene seg på andre.

Fremdeles vestlig forsprang

Dychtwald mener at Vesten fortsatt har et stort forsprang når det gjelder å skape helt nye ideer, men at kineserne er rå på å bygge videre på ideer og å sette dem ut i livet.

– Vi fokuserer ofte på myndighetene i Kina, men en av landets største fordeler, er en fremoverlent, tilpasningsdyktig befolkning, som er villig til å teste ut ny teknologi, sier amerikaneren.

Bryhni mener at det blir umulig å stanse innovasjonen til så mange mennesker, og at det blir stadig viktigere å være bevisst, ikke minst når det gjelder KI-teknologien.

– Det er mange personvernutfordringer knyttet til denne typen teknologi. Og det skal vi også vite, at når vi bruker KI-modeller, så lærer de av oss. Hvis du for eksempel bruker store språkmodeller i forskning i Norge og har privat informasjon, så kan du ikke uten videre dele den, sier Bryhni.

Han understreker også at vi må være oppmerksomme på at KI-modellene kan ha innebygget sensur, og at de vil bære preg av hvordan treningen er gjennomført.

Norsk ekstrabevilgning

Professoren mener vi også må møte utfordringen med egen teknologi, selv om Norge kanskje ikke klarer å finansiere like prestisjefulle prosjekter, som stormaktene nå gjør.

– Det er avgjørende at vi har lokal kunnskap om både muligheter og begrensninger til teknologien, sier Bryhni.

KI-forskerne i Norge venter spent på hvem som får av KI-milliardæren Forskningsrådet skal dele ut i juni. Sist fredag økte beløpet med 300 millioner, noe som tyder på at også norske politikere mener at satsingen er viktig.

USAs president Donald Trump kaller DeepSeek «en vekker for den amerikanske teknologi-industrien». Han har lansert en pakke på 500 milliarder dollar til det nye selskapet Stargate, som skal bli «historiens største KI infrastruktur prosjekt.»

Teknologikrigen mellom stormaktene er altså ikke over med dette.