Verdens sjeldneste villhester tar over atomsone: – Et mirakel

4 hours ago 2



40 år etter katastrofen er området fortsatt for farlig for mennesker. Men dyrelivet har vendt tilbake for fullt.

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
GRESSER I TSJERNOBYL: Villhestene ble utplassert her som et eksperiment i 1998. De har vist seg å være svært tilpasningsdyktige. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Publisert 26.04.2026 06:06

Katastrofen var et faktum klokken 01.23 den 26. april 1986. 

Da eksploderte reaktor fire ved atomkraftverket i Tsjernobyl, og en påfølgende katastrofal brann. 

Myndighetene reagerte langsomt. Brannfolk ble sendt inn for å slukke brannen, og det gikk 36 timer før man vedtok å evakuere nabobyen Pripjat. 

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
OVERGRODD: Forlatte bygninger i den lille byen Pripjat er overgrodd av ulike vekster. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Det er 40 år siden. Fremdeles er området for farlig for mennesker. 

Den fraflyttede landsbyen Pripjat, ligger som et overgrodd minne av den største atomkatastrofen i historien.

Blomstrende dyreliv

Men i løpet av de førti årene har det skjedd noe oppsiktsvekkende. 

Her lever verdens sjeldneste villhester i det fri. 

Ulver jakter, og brunbjørnen er tilbake for første gang på over hundre år.

Bestandene av gaupe, elg og hjort øker stadig i området som er større enn Luxembourg i utstrekning. 

– At Ukraina nå har en frittgående bestand av hester, er et lite mirakel, sier Denys Vysjnevskyj til nyhetsbyrået AP.

Han er ledende naturforsker i sonen. Vysjnevskyj forteller at naturen henter seg inn igjen overraskende raskt når menneskene forsvinner. 

Deler av området ligner nå på et europeisk landskap slik det så ut for flere hundre år siden, skriver AP. 

Både plante- og dyrelivet her viser hvor tilpasningsdyktig naturen er, påpeker Vysjnevskyj. 

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
VILLHESTER: De utryddingstruede Przewalski-hestene kommer fra de mongolske steppene, men trives godt i Ukrainske skoger. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Villhestene er er ikke vanlige hester. Det er Przewalski-hester fra Mongolia som var nær ved å bli utryddet helt i 1969. 

De overlevde takket være avlsprogrammer i fangenskap. 

De kraftige sandfargede dyrene ble satt ut på det radioaktive området i 1998 som et eksperiment. 

I dag finnes det rundt 3000 slike hester i verden.

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
FORSKER: Denys Vyshnevskyi setter opp viltkamera i skogen ved Tsjernobyl. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Skjulte kameraer viser hvordan hestene har tilpasset seg på uventede måter.

De søker ly i falleferdige låver og forlatte hjem for å slippe unna dårlig vær og insekter. Her kan de finne på å legge seg ned for å sove inne i fraflyttede hus.

Arten skiller seg fra vanlige tamhester ved at de har 33 par kromosomer, mens tamhester har 32. 

Forvandlingene i sonen rundt Tsjernobyl er synlig overalt. 

Trær vokser tvers gjennom forlatte bygninger. Veier går i oppløsning og blir til skog. 

Gamle sovjetiske skilt står værbitte i veikanten og på overgrodde kirkegårder kan man skimte råtnende trekors. 

Selv om strålingen fortsatt er til stede, ser ikke forskerne lenger tegn til omfattende massedød blant dyrene. 

 Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

DYRELIV: Området som gror fritt igjen er på størrelse med Luxembourg. Foto: Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

 Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

DYRELIV: Området som gror fritt igjen er på størrelse med Luxembourg. Foto: Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

 Evgeniy Maloletka / AP / NTB

DYRELIV: Området som gror fritt igjen er på størrelse med Luxembourg. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

 Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

DYRELIV: Området som gror fritt igjen er på størrelse med Luxembourg. Foto: Chornobyl Radiation and Ecological Biosphere Reserve / AP / NTB

Likevel finnes det umerkelige endringer. Noen frosker har fått mørkere hud, og fugler i de mest utsatte områdene utvikler oftere grå stær.

Nye trusler

Nå truer en ny fare det unike økosystemet. Russlands invasjon i 2022 førte til kamper inne i den radioaktive sonen da styrkene rykket frem mot Kyiv. 

Soldater gravde skyttergraver i den forurensede jorda, og skogbranner herjet som følge av militær aktivitet.

Russiske soldater vandret inn i radioaktivt mareritt

– De fleste skogbrannene skyldes nedskutte droner, sier Oleksandr Polistsjuk.

For ukrainerne advarer om at droner som flyr i bane nær det nedlagte anlegget utgjør en stor trussel. 

Polistsjuk leder brannvernenheten i sonen. Han forteller at de noen ganger må kjøre mange mil for å nå frem til flammene. 

 Jevgenij Maloletka / AP / NTB
FORSKER: Denys Vyshnevskyi jobber som forsker i Tsjernobylsonen. Her står han ved siden av en død hest. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Brannene her er farlige fordi de kan sende radioaktive partikler opp i luften igjen.

– Nullstilling

I dag er ikke Tsjernobyl lenger bare et fristed for dyr, men også en strengt overvåket militær korridor med betongsperringer, piggtråd og minefelt.

Området vil trolig være ubeboelig for mennesker i generasjoner fremover.

På tross av dette, blir utviklingen her sett på med undring og optimisme. 

– For oss som jobber med naturvern, er dette et slags under. Dette landet var en gang preget av landbruk, byer og infrastruktur, men naturen har i praksis gjennomført en fullstendig nullstilling, sier Vysjnevskyj.

Valentina (83) til TV 2: – Gud, tilgi dem. Man kan ikke krige her

Read Entire Article