Verden blir alltid overrasket

H5N1-viruset er bare én av utallige mikrober (særlig virus og bakterier) som kan komme til å utløse fremtidige pandemier, skriver Stig S. Frøland. Foto: Tomm W. Christiansen

Dette er den dystre realiteten: Ingen pandemi har hittil latt seg forutse – hverken når det gjelder tidspunkt eller mikrobe. Verden blir alltid overrasket.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det har nylig vært mange tilfeller i USA av fugleinfluensa som har rammet kveg og også flere mennesker som trolig har hatt kontakt med kveg. Dette har utløst frykt for at en pandemi med H5N1-viruset er i emning.

Bekymringen er ikke blitt mindre etter at et laboratorium kunne melde at innføring av en enkelt mutasjon i virusets overflateprotein (såkalt hemagglutinin) øker bindingen til celler i menneskets luftveier og derved kanskje smittsomhet mellom mennesker.

Denne mutasjonen kan også forekomme naturlig uten at det har utløst noen pandemi. Det er nemlig også andre hindringer for at H5N1-viruset kan smitte lett mellom mennesker. Antagelig må flere mutasjoner til for at en pandemi kan oppstå.

Men H5N1-viruset er bare én av utallige mikrober (særlig virus og bakterier) som kan komme til å utløse fremtidige pandemier. Dette er den dystre realiteten: Ingen pandemi har hittil latt seg forutse – hverken når det gjelder tidspunkt eller mikrobe. Verden blir alltid overrasket.

Derfor er det påfallende at den senere tids omtale av pandemitrusselen har gitt inntrykk av at denne kan beregnes nokså eksakt.

En lang rekke usikre variabler

I den nylig fremlagte rapporten fra et utvalg om global helse, omtalt i Aftenposten 8. november av forsker Camilla Stoltenberg med flere, hevdes det at det er «23 prosents sannsynlighet for at de neste 10 årene vil gi en ny pandemi med høyere dødelighet enn covid-19 (mer enn 25 millioner dødsfall)».

Dette høyst fiktive tallet er senere gjentatt blant annet i molekylærbiolog Sigrid Bratlies og daglig leder i Langsikt, Erik Mofoss’ kronikk i Aftenposten 20. desember.

Det angitte prosenttallet skriver seg fra én enkelt gruppes teoretiske modellberegning basert på en lang rekke usikre variabler (Madhav NK et al. Center for Global Development, 2023).

Forfatterne selv understreker den store usikkerheten som gjør at deres estimater «ikke bør tolkes som svært presise, grunnet dype underliggende usikkerheter». Det vil være meget uheldig om befolkningen og særlig myndighetene som har ansvaret for vår pandemiberedskap, baserer seg på slike luftige, teoretiske beregninger. En pandemi kan komme når som helst i årene fremover.

Bratlie og Mofoss konkluderer i sin kronikk med at pandemitrusselen fra fugleinfluensa nå gjør det presserende for Norge å bli medlem i EUs helseunion. På lederplass dagen etter følger Aftenposten opp under tittelen «Fugleinfluensaen må sette fart i Vestre».

Det er utvilsomt flere gode grunner for Norge til å inngå en avtale om helsesamarbeid med EU. Men assistanse fra EU er ikke alfa og omega for det pandemiforebyggende arbeidet her til lands, for dette må først og fremst skje innenfor rikets grenser.

Omfattende pandemiøvelser

Ved utbruddet av siste pandemi var vår beredskap altfor dårlig. Er situasjonen nå blitt vesentlig bedre? Har vi for eksempel planer for rask økning av sykehusplasser inkludert intensivsenger med adekvat personale, som kan møte pandemiutbrudd med sykelighet og dødelighet som langt kan overstige det vi så under covid-19-pandemien?

Er organiseringen av pandemibekjempelse nå mer slagkraftig og effektiv?

Dette burde testes med omfattende pandemiøvelser. Kravet om innmelding i EUs helsesamarbeid og troen på at dette er avgjørende for norsk pandemiberedskap må ikke avlede oppmerksomheten fra den omfattende nasjonale innsatsen som kreves for å bygge opp et slagkraftig pandemiprogram i vårt land.

Frøland er aktuell med boken «Biovåpen – Veien til Armageddon».