Ventet i ett år på å gravlegge kona. Nå er hun der hun ønsket å være.

Urner trenger ikke lenger å være omsluttet av jord. Kjell Breivikås oppfylte sin avdøde kones ønske da den ble plassert i en ny urnevegg i Bergen.

Kjell Breivikås mistet kona Helle for ett år siden. Nå er urnen plassert der hun ønsket. – Jeg skal også inn der, sier han. Foto: Arnfinn Mauren

– Det var en fin seremoni. Familie og venner var samlet her. Urnen gikk rundt, før den ble plassert i en av nisjene, forteller Breivikås.

For ett år siden døde kona Helle, bare 62 år gammel. Hun hadde vært syk i en periode, og før hun døde leste ekteparet om planene om en urnevegg på gravplassen rett i nabolaget, i Fyllingsdalen.

– Hun ga klart uttrykk for at det var slik hun ønsket å bli begravet. Jeg var helt enig. Nå har jeg også sagt til sønnen min: Når jeg dør, skal jeg også inn der.

Men Breivikås og familien måtte vente i ett år. I forrige uke ble urneveggen åpnet og tatt i bruk. Helle Breivikås’ urne ble den første som ble satt inn i en av nisjenenisjeneFordypning i en vegg hvor urner kan plasseres..

– Ventetiden var tung. Vi hadde ikke noe sted å gå til, men det er godt at den nå er på plass. Urneveggen og området rundt er blitt flottere enn jeg kunne ha forestilt meg.

Skikker i endring

Urneveggen i Bergen er et eksempel på hvordan gravfredsskikkene i Norge er i endring. To faktorer ligger bak:

• Andelen døde som blir kremert har økt, og er nå på rundt 50 prosent.
• Siden en lovendring i 2021 har det ikke vært noe krav om at en urne skal være dekket av jord.

Det siste har åpnet opp for bygging av urnevegger, eller kolumbarium som det heter på latin. Notodden fikk den første i 2022, Sola i 2024.

Urneveggen i Bergen er landets tredje, og har i første omgang 96 nisjer. Området er imidlertid tilrettelagt for etablering av totalt 423 nisjer når det er ferdig utbygd.

– Vi er spente på responsen. Akkurat nå har vi syv urner som venter på å bli plassert inn i veggen, forteller Anne B. Jønsson, leder av Gravplassmyndigheten i Bergen.

Leder av Gravplassmyndigheten i Bergen, Anne B. Jønsson, mener urneveggen representerer en trend i tiden. Foto: Arnfinn Mauren

Løser plassmangel

Landets gravferdsmyndigheter legger ikke skjul på at urnevegger også løser et praktisk og økonomisk utfordring. Norge har ikke plass til å begrave alle i kister.

– Mange steder handler det jo nå om å etablere flest mulig graver for minst mulig penger, erkjenner Jønsson.

Det er også et spørsmål om areal. En grav i en urnevegg tar en brøkdel av arealet som tradisjonelle kistegraver – eller urnegraver – har behov for.

– Men vi er opptatt av at urneveggene skal være varige. De skal bestå. Og det skal være en verdig gravplass.

Enkel å stelle

Mye har skjedd på norske gravlunder de siste årene. Det er ikke lenger bare kistegraver på rekke og rad. I tillegg til urnevegger, har ulike former for minnelunder blitt etablert.

– En fordel med urnevegg, er at pårørende ikke trenger å tenke på vedlikehold av graven, sier Breivikås.

Ifølge Anne B. Jønsson er dette en trend i tiden. Med pårørende som kanskje bor andre steder, er det blitt en økende etterspørsel etter vedlikeholdsfrie graver.

– Det er også en miljømessig side ved dette. Vi sparer areal, og flere og flere er opptatt av at de også skal ha minst mulig belastning på miljøet etter sin død.

– Kan det bli bygget flere urnevegger?

– Vi åpner for det. Vi har areal som ikke egner seg for tradisjonelle graver, men som kan fungere for urnevegger.

Gjenåpner urnehus i Oslo

Urnevegger er ikke helt nytt i Norge. Flere steder har det vært innendørs urnevegger eller urnehus, blant annet på Vestre gravlund i Oslo.

Men denne formen for gravlegging ble forbudt i 1997, nærmest ved en inkurie. Da kom det inn en setning i gravferdsloven at urnen må være omsluttet av jord.

– Jeg tror aldri det var tilsiktet av lovgiver å forby spesifikt urnevegger, men det ble konsekvensen, forteller direktør Magne Mikal Hustavenes i Gravplassetaten i Oslo.

Urnehuset på Vestre gravlund skal nå gjenåpnes. Etter planen skal det skje neste år. En utendørs urnevegg kan også komme i Oslo, men det ligger litt lenger frem i tid.

Urnen med på flyttelasset?

Spesialrådgiver Carsten Furuseth i arbeidstagerorganisasjonen KAarbeidstagerorganisasjonen KAHovedorganisasjonen for kirkelige og ideelle virksomheter. Alle virksomheter i Den norske kirke er medlem av KA, men også ideelle organisasjoner, stiftelser og aksjeselskaper. tror ikke utbyggingen av nye urnevegger vil skje i et stort tempo – foreløpig.

– Det er først og fremst noen fremoverlente gravferdsmyndigheter som nå har gått foran, sier han. Han tror én lovendring kan presse frem flere urnevegger.

– Dersom vi åpner opp for at urnen kan tas med ved en eventuell flytting til et annet sted, så tror jeg denne skikken raskt vil bli veldig populært.