Venstre til venstre?

Sist uke kunne Venstres aldri hvilende nestleder Abid Raja fortelle til VG at han «elsker LO».

Deretter åpnet Rajas sjef Guri Melby opp for en grunnleggende retningsdebatt i partiet som foreløpig holder stand på den borgerlige siden i norsk politikk.

Hva er det som skjer i landets eldste parti (grunnlagt i 1884)?

Er det «vingle-Venstre» som rører på seg igjen?

Eller er det et genuint ønske om å nærme seg Arbeiderpartiet for å skape en ny pol i norsk politikk – der fløypartiene til høyre og venstre får minst mulig innflytelse?

Eller som Raja formulerer sin politiske drøm: «Å spille på lag med de gode kreftene som er anti-polariserende.»

TIL ARBEID: Venstre-nestleder Abid Raja hevder at han «elsker LO». Foto: Helge Mikalsen / VG

Det ser ut til at Abid Raja foreløpig har tatt lederrollen i Venstres jakt etter en ny identitet.

Med spaden på skulderen ser det nesten ut som at «arbeidsmannen» Raja har som mål å bli den nye Martin Kolberg.

Kolberg, for dere yngre, var mektig partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2001 til 2009, og mest kjent for slagordet «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen».

Ser vi nå konturene av en arvtaker?

Det er ingen liten overraskende at det er Abid Raja som tar opp hansken etter Kolberg.

Venstre har i mange år vært en slags hovedmotstander for Ap og LO, og har nærmest fått stemplet som fagforeningsknusere.

Får vi snart se Raja med DDR-briller, antydende hentesveis og norsk politikks morskeste blikk?

En slags Martin Raja, eventuelt Abid Kolberg?

MORSKE BRILLER, MORSKT BLIKK: Er Abid Raja i ferd med å bli Ap-nestor og fagforeningsentusiast Martin Kolbergs arvtaker? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er nemlig litt av et sprang fra eks-Venstre-leder Trine Skei Grandes ramsalte uttalelser om LO («jeg blir kvalm!») til Rajas kjærlighetserklæring til mastodonten på Youngstorget.

Det er likevel lett å forstå Raja og Melbys famling etter ny retning.

I valget i september kollapset Venstre – etter en tam valgkamp der de aldri klarte å komme på offensiven i kampen om de liberale sentrumsvelgerne. Ettervalgsmålingene er jevnt over like dystre.

En god slump av dem gikk heller til MDG, noe som var avgjørende for å sikre at Jonas Gahr Støre kunne fortsette som regjeringssjef.

Fem av åtte mandater på Stortinget gikk tapt fordi partiet måtte se langt etter å nå over sperregrensen. Nå er det knapt Venstre-folk igjen på LøvebakkenLøvebakkenEn uformell betegnelse på Stortinget..

Rajas kurtise overfor LO er et signal om at Venstre er på vei mot noe de selv kanskje ikke helt vet hva er, men det er en retning.

Bort fra Sylvi Listhaugs Frp, iallfall, noe Raja har lovet kona og barna, intet mindre.

Frps suksess roter til det meste for Melby, Raja & co. Venstres drøm om en borgerlig regjering uten Frp som dominerende kraft er per nå livsfjernt tankespinn.

Betyr dette at våre fåtallige liberalere er på vei over midtstreken i norsk politikk? Over til Støre og Stoltenbergs Ap? Til det ikke helt fredelige tuttifrutti-landet?

Neppe, og internt er det da også uro over Rajas retoriske rampestreker.

For samtidig som Raja og Stortings-Venstre varsler fredsforhandlinger med LO og dermed Arbeiderpartiet, er det tilnærmelsesforsøk overfor Listhaug i andre deler av partiet.

Partiets vararepresentant Hans Jørgen Huun Thomsen vil dreie partiets liberale innvandringspolitikk kraftig i Frp-retning. Han har nemlig «snudd» i synet på migrasjon.

Det er ikke sikkert at Raja er så uenig med unge Thomsen i innvandringsspørsmålet, men vi ser uansett konturene av et Venstre som per nå ikke helt vet hvilket ben de skal stå på fremover.

Det til høyre eller det til venstre.

Noen ser for seg at Venstre og Senterpartiet kan bytte side.

Senterpartiet har inngått viktige saksallianser med høyresiden denne høsten, og «truer» regjeringen med at de ikke kan tas for gitt som støtteparti.

Men ingenting tyder på at verken Sp eller Venstre er på politisk flyttefot i denne stortingsperioden.

Sps grunnfjell virker å være rimelig fornøyd med partiets posisjonering, mens Venstres borgerlig anlagte velgere fortsatt ser på Ap og LO med skrekk i blikket.

Men i 2029, når det skal velges et nytt storting, kan mye være annerledes i norsk politikk.

FOR OG MOT: Kan Venstre-Melby og Sp-Vedum begge bytte side i politikken? Foto: Helge Mikalsen / VG

Derfor er de bemerkelsesverdige kolbergismene fra Venstres frimodige nestleder vel verdt å merke seg.

Uansett om de er genuint ment, eller mest et rop om oppmerksomhet fra det politiske ingenmannslandet Venstre surrer rundt i for tiden.

I Nederland ble nylig Venstres liberale søsterparti D66 det største partiet i valget, i det som tolkes som et slags sentrumsliberalt opprør mot et stadig mer polarisert politisk klima.

Skråsikre politiske såpådommer må man fort bite i seg, men jeg kan garantere følgende:

Det samme kommer ikke til å skje i Norge.

Ikke engang dersom amorøse Abid lykkes med sitt kjæresteri.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.