Velg med omhu!

Meninger
Debattinnlegg

Det er lov å tenke seg om når man velger studieretning.

Petter Hov Jacobsen

AU-medlem i Høyres Studenter

STUDIEVALG: Det er et politisk ansvar å sørge for at samfunnet får den kompetansen vi har behov for nå, mener kronikkforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO: Gisle Oddstad / VG Foto: Gisle Oddstad / VG

Fredag 17. april kl. 10:25

Den 15. april gikk fristen for å søke høyere utdanning i Norge ut.

Leder for arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, benyttet den anledningen til å irettesette Høyres politikk på feltet.

Randeberg begynner dessverre debatten i feil ende.

Selv om debatten om «tullestudier» er et sidespor, må politikere stille seg spørsmålet om hva vi trenger og hva vi utdanner. Samfunnet er i konstant endring, og politikere kan ikke stå og se på at man ikke utdanner kompetansen næringslivet har behov for i dag.

NHOs kompetansebarometer viser at næringslivet ikke trenger flere samfunnsvitere nå. De trenger kompetanse innen realfag, IKT, håndverksfag, og helsearbeidere.

Hvorfor skal ikke det få betydning for politikeres prioriteringer og styring av
utdanningssektoren?

Det er et politisk ansvar å sørge for at samfunnet får den kompetansen vi har behov for nå, ikke bare ta høyde for kompetanseberedskap.

Skal spådommer om fremtidig kompetansebehov likestilles med det reelle behovet?

Selvfølgelig kan det ikke det.

Petter Hov Jacobsen sitter i arbeidsutvalget for Høyres Studenter. Foto: LARS TYNNING

For de studiene samfunnet trenger mer av nå, har Unge Høyre foreslått å
differensiere studiestøtten.

Forslaget er i grunn enkelt:

Du kan få mer stipend og lån hvis du går et studium politikere ser at vi har behov for nå og fremover.

Randeberg skriver selv at økonomi er et problem for mange studenter, og mener løsningen er å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

For det første er det dyrt.

For det andre spørs det om det ville løst de økonomiske problemene studentene har.

Hun begrunner det med at tannleger, arkitekter og leger bruker over 40 timer i uken på studiene og ikke kan jobbe ved siden av.

ILLUSTRASJONSFOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Jeg kan berolige Randeberg med at det slett ikke er tilfellet for alle studenter.

Studiebarometeret for 2025 viser at studenter i snitt bruker 32 timer på studiene og 10 timer på jobb. Altså samlet noen timer over en ordinær arbeidsuke.

Variasjonene er enorme hvis man ser på studiene enkeltvis. Tannlegestudenter bruker i snitt 25 timer i uken på organisert undervisning, mens tallet er under 8 timer for historiestudenter.

Hvis en har tid til å ha en deltidsjobb og den andre ikke har det, bør det åpenbart ha konsekvenser for politikken.

I Norge har vi allerede ordninger som er ment å få noen til å velge enkelte
studieretninger.

For eksempel kan nyutdannede lærere slette 55 000 kroner av studielånet sitt hvis de bosetter seg i Nord-Norge og jobber i tre år.

Differensiering av studiestøtte er bare enn annen innretning.

Sammen med høyere frikortgrense, lavere skatter og høyere inntektsgrense for å motta stipend, vil studenter sitte igjen med mer av sine egne penger og nyttig arbeidserfaring for å få seg jobb etter studiene.

Foreldres økonomi skal uansett aldri bestemme om du får studere det du vil.

Heller ikke med Høyres politikk som Randeberg antyder.

Men kanskje er det lettere å velge noe du vil bli hvis også samfunnet har et behov for det?

Masse lykke til ønskes alle nye studenter!