Velferdsstaten er fantastisk, men den ble ikke laget for at jeg skulle slippe å ta meg av min far

GJESTEKOMMENTAR: Aftenbladet har de siste månedene publisert mange saker om eldreomsorgen i Rogaland. Jeg er usikker på motivasjonen, og hva det egentlig er de vil ha fram?

Det er helt umulig for velferdsstaten å dekke alle våre behov, samme hvor mye de rike betaler i skatt. Foto: Heiko Junge / NTB

At eldreomsorgen er elendig? At pleierne gjør en dårlig jobb? At Stavanger kommune ønsker å skjule avvik? At det er for få folk? For lite penger? At alt var bedre før? Eller at de som arbeider i eldreomsorgen, er ondskapsfulle, unnasluntrere som lar de gamle sitte i sin egen avføring uten mat og drikke?

Det jeg vet er at saken i Aftenbladet har vært varslet om lenge og at mine kolleger som arbeider i eldreomsorgen, har ventet på hva som ville komme fram. Nå som avvikene er oppe i dagen, nå som pårørende, helsesjef, gråtende sykepleiere, frittalende virksomhetsledere og stemmesankende politikere har fått sagt sitt, står helsearbeiderne tilbake med enda litt dårligere rykte. Med senkede blikk og en følelse av skam.

Jeg blir irritert og provosert

Det provoserer meg. Og det irriterer meg, og det hjelper ikke saken at politikere i valgkampmodus hiver seg på mens de skylder på hverandre og snakker om «uverdige» forhold, og mennesker som «har bygget landet». Imens er det endelig avslørt at Cosdoc er et system fra helvete som helsepersonell har som arbeidsverktøy hver dag, og avdelingssykepleier på Tasta sykehjem får så hatten passer for sin formulering om 5-stjerners hotell. Kanskje noen heller skulle lytte til hva hun faktisk sa?

Som den strålende retoriker og merkevarebygger han er, hiver Mímir Kristjánsson seg rundt og står fram i avisen med sin gamle mor. I sitt møblerte hjem, med kunst på veggene, skinninnbundne bøker i hyllene og mahognibord der Canoderm-kremen og Evondosrullen ligger, forteller han at han ikke stoler på det offentlige helsesystemet og vurderer å betale for privat omsorg. Han vil gjerne at moren flytter på sykehjem. Han forteller at før måtte man ta vare på de gamle selv, men så fant man opp velferdsstaten og sluttet med det. Det er så jeg ikke tror det jeg leser. Fant man virkelig opp velferdsstaten for å slippe å ta vare på de gamle selv? For at Mímir ikke må slutte på stortinget for å ta vare på moren sin?

«Gjør din plikt, krev din rett», sa Einar Gerhardsen, som får æren for mye av det vi kaller velferdsstaten, en mann Mímir er rimelig begeistret for. Behovene i helsevesenet er utømmelige. Mulighetene for hva man kan få til, hva man kan få hjelp til, er enorme. Det finnes ingen grenser for hva som kan skannes, opereres, flyttes, vaskes og hjelpes med. Spørsmålet er hva kan vi forvente av velferdsstaten og hva som er mulig å få til?

Ingen kan få alt de vil ha

Mange ser ut til å mene at det finnes nok folk bare man betaler nok. At det bare er vilje og (skatte) penger som mangler. Mens både Lisbeth Vikse i Høyre og Kåre Reiten, tidligere bystyrerepresentant for Høyre, mener at problemene i eldreomsorgen løses ved å planlegge og organisere bedre. Men få snakker om det både virksomhetsleder og avdelingssykepleier på Tasta prøver å fortelle: forventningene er for store. Avstanden mellom det politikere og folk flest vil ha og det som faktisk er mulig, er enorme.

Det er ikke mulig å gi verken folk eller politikere det de vil ha. Det er ikke mulig for velferdsstaten, samme hvor mye de rike betaler i skatt, at alle skal få en offentlig betalt pleier til å gå tur med deg når du blir gammel, til å synge med deg når du får demens, til å trille deg ut for å røyke når du får kols, til å steike vafler når du blir underernært, eller til å følge deg til fotpleie når du får Diabetes 2. Det er rett og slett ikke folk nok.

Jeg har arbeidet i helsevesenet i mange år. Jeg har arbeidet på aldershjem, sykehjem og i hjemmetjenesten. Jeg er uendelig imponert over kollegene mine. Jeg er dypt imponert over velferdsstaten. Jeg er stolt over at vi har et system der pleiere har skrevet 14.500 avvik. Det viser at vi har en eldreomsorg med fokus på kvalitet. Det viser at vi har en eldreomsorg med modige, dedikerte pleiere. Det viser at systemet virker. Det det ikke viser, er hva politikerne vil gjøre med problemet? Når Aftenbladet med tid og stunder får innblikk i feil i medikamenthåndtering, og fall, hva vil politikerne gjøre?

Gjør din plikt, krev din rett!

Jeg er stolt av å jobbe i eldreomsorgen. Jeg synes jobben jeg gjør er spennende, meningsfull og viktig. Jeg mener jeg gjør en god jobb. Jeg har skrevet avvik. Jeg har gjort min plikt. Nå synes jeg vi skal kreve vår rett. Det er enkelt. Det handler om arbeidsvilkår. Det handler om hjelpemidler. Det handler om lønn. Det handler om turnus. Det handler om å bli hørt når man skriver avvik. Velferdsstaten er fantastisk. Den ble ikke laget for at jeg skulle slippe å ta meg av min far. 

Velferdsstaten er oss. Den er til for at de som kan, skal hjelpe dem som ikke kan. Den er til for at alle skal ha mulighet for å gå på skole. For å ha veier å kjøre ambulansen på. For at alle skal få helsehjelp. For at alle skal kunne leve trygt i landet vårt. Da forventer jeg at politikerne gjør sin del. Enten de har råd til private sykehjem eller ikke. Gjør din plikt, krev din rett.

• Natasja Askelunds siste gjestekommentarer og artikler om henne
• Øvrige siste gjestekommentarer