Vekker oppsikt når hun heier på sønnen i OL

Mye har skjedd på 70 år, men OL-genene i familien består.

Slalåmkjører Asle Sjåstad var med i OL i 1956, og tirsdag tok Vetle Sjåstad Christiansen sin fjerde OL-medalje i sitt andre OL.

Han skjøt forrykende på siste stående på stafetten, men avstanden til Frankrike ble for stor.

– Vi har jo visst at dette kunne bli en mulighet, og Vetle har jobbet hardt mot det i flere år. Så det er jo litt emosjonelt for oss, sier Vetles mor, Randi Sjåstad.

Klassisk startnummer

Hun er til stede i Italia, og vekker oppsikt på skiskytterstadion. Hun går nemlig rundt med et gammelt startnummer fra Cortina-OL i 1956 på ryggsekken.

Faren hennes brukte det da han kjørte slalåm i olympiaden det året.

Startnummeret er av den klassiske typen, med knyting på hver side.

– Det er mange som kommer bort og spør hva det er for noe, og om det er noe jeg har laget selv. Da må jeg fortelle om min far, og at vi er foreldrene til Vetle. Det er veldig moro.

Jul og begravelser

De siste ukene har OL-utstyret til den norske troppen fått en del oppmerksomhet. Og da har det ikke handlet om skismøring og sliping av skøyter. Olympiatoppen har blitt kritisert for å ha overlesset utøverne med enorme mengder klær.

På 50-tallet var det litt annerledes. Asle Sjåstad fikk en frakk, med beskjed om at den skulle vare i tre OL.

– Og den har blitt brukt lang mer enn bare det. Faren min brukte den seinere som finfrakk, til både jul og begravelser, sier Randi Sjåstad.

Mye av utstyret Vetle har fått de siste åra, har endt opp hos moren hjemme på Geilo.

– Ja, jeg tror ikke jeg har kjøpt ei skibukse på 15 år. Og så er det mye vi gir bort, til folk som setter pris på det.

Togsniking

Asle Sjåstad vant ni NM-gull, men på den tida var det ikke lukrativt å være en ener i løypa. De måtte stort sett klare seg selv når de skulle på konkurranser.

Og det var ikke alltid like enkelt for det datteren beskriver som «sønn av en sauebonde».

Det skapte noen utfordringer, som da de skulle delta på et renn i Mellom-Europa.

– De var tre stykker som skulle nedover, og to av dem fikk togbilletter til turen. En måtte derfor snike seg på toget, og han sprang på do hver gang konduktøren kom. De måtte være kreative.

Sønnen Vetle har litt mer komfortable arbeidsforhold i Anterselva, hvor han fredag går for nok en medalje under fellesstarten, den siste skiskytterøvelsen i OL.