Vegvesenets storsatsing: Avdekker ulovlige verksteder over hele landet

– Vi ønsker at bilene som går på veien skal være trafikksikre. Da ønsker vi å vite at de som reparerer dem har den kompetansen som trengs.

Det sier Gina Russel, seksjonssjef i Statens vegvesen.

Hun snakker om tilsyn Statens vegvesen gjør med antatt ulovlige bilverksteder. Tilsyn de foretar over hele landet.

Hittil i år har de sjekket 427 verksteder. 91 av dem har fått vedtak om å stanse driften.

Noen av aksjonene er i samarbeid med politiet, Nav, Arbeidstilsynet og Skatteetaten.

Russel forteller at vegvesenet har fokus på sosial dumping i år, og at tilsynet med antatt ulovlige verksteder er en del av satsingen.

– Der hvor vi finner ulovlig verksteddrift, er det gjerne også andre forhold som ikke er i orden.

Og en av etatene som finner mange feil, er Arbeidstilsynet.

Avdekket 1384 brudd

– Ulovlig verkstedsdrift er et uoversiktlig område. Noe av den ulovlige driften foregår i privat regi på privat adresser, men det skjer også i stor grad i legale virksomheter, som på papiret har godkjenninger og annet i orden.

Det forteller seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Ricke Spenning-Sletten.

Hun sier samarbeidet mellom etatene gir større sjanse for å avdekke ulovligheter.

Arbeidstilsynet melder at de har sjekket 381 verksteder så langt i år. Noen ganger i samarbeidet med andre etater, som Vegvesenet, andre ganger alene.

Til nå har de avdekket totalt 1384 brudd på regelverket, i snitt 3,6 brudd på hvert sted.

Arbeidstilsynet kontrollerer andre deler av driften enn det Statens vegvesen gjør. Blant annet om verkstedene har alt på stell når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø for de ansatte.

Ikke minst sjekker de om arbeidstiden registreres. For her syndes det ofte, forteller Spenning-Sletten.

– Det er det vanligste funnet. Svært mange fører ikke noen form for arbeidstidsregistrering, i tillegg er det mange arbeidsavtaler som ikke oppfyller lovens minimumskrav.

Tvangsmulkt og politianmeldelse

Også Arbeidstilsynet kan kreve at bedrifter stopper arbeidet når de finner alvorlige brudd på regelverket.

Fire av verkstedene de har sjekket i år har blitt stengt fordi det var farlig å jobbe der.

I ytterligere 29 tilfeller har Arbeidstilsynet brukt stansevedtak som pressmiddel. Det vil si at bedriften må rette opp i feil og mangler innen en viss tid. Skjer ikke det, må de stenge.

Statens vegvesen har samme løsning. Men noen ganger holder det ikke trusselen om nedstenging, forteller seksjonssjef Gina Russel. Da må det sterkere midler til.

– Stopper de ikke, kan de få tvangsmulkt eller bli politianmeldt, sier Russel.

Ønsker like konkurransevilkår

For Statens vegvesen er det først og fremst trafikksikkerhetshensyn som ligger bak tilsynene, forklarer Russel.

Verkstedene skal bidra til at bilene som går på veien er trafikksikre etter en reparasjon.

– I tillegg ønsker vi at det skal være like konkurransevilkår i bransjen. De verkstedene som driver på lovlig måte, skal slippe å konkurrere med aktører som for eksempel ikke har rutiner for arbeidet eller ikke har riktig utstyr.

Siden Statens vegvesen har satset ekstra på dette arbeidet nettopp i år, har ikke Russel sammenligningsgrunnlag ennå for å si om situasjonen blir verre eller bedre.