Går mannfolks forbruk under radaren?

18 hours ago 5



Den nydelige svenske filmen «Mitt liv som hund» (1985) vant mange priser på 80-tallet, blant annet Golden Globe's pris for Beste fremmedspråklige film i 1988.

I filmen sier hovedkarakteren, den 12-årige Ingemar, at «man måste jämföra». Han reflekterer over sitt liv og prøver å finne trøst ved å sammenligne sine egne problemer med verre situasjoner, som for eksempel den vanskelige skjebnen til hunden Laika som russerne sendte alene ut i verdensrommet i 1957, for å se hvordan den klarte seg. Noe den ikke gjorde. Laika døde av overoppheting og stress etter bare noen timer i rommet.

Vi mennesker vil gjerne sammenligne oss med andre. Når andre har det verre enn oss, så blir vår egen smerte mindre. Eller om noen er verre enn oss, eksempelvis på miljøområdet, så letter det på vår egen skam.

Klesforbruk har blitt et symbol på vårt tøylesløse forbruk som de fleste, uansett politisk ståsted, oppfatter som uansvarlig.

Tekstilberg i Chileørkenen har blitt det hvalen på Sotra med buken full av plast ble for plastposer. «Fast fashion» er supplert med «ultra fast fashion» fra kinesiske Temu og Shein.

Forbruksverstingene er de som bestiller store mengder billig moteklær fra Kina. Disse klærne er billige døgnfluer, knapt mulig å selge videre, selv i ubrukt tilstand. Ombruksbutikker vil ikke ha dem, og det hoper seg opp på Tise.

Vi kjenner alle bildene av unge motebevisste damer med hendene fulle av store kleshandleposer, med logo fra et motehus eller en profilert kleskjede. Shoppeglade damer blir fort portrettert som litt dumme og «verstinger» med hensyn til uansvarlig forbruk.

«Man måste jamföra»

En gjennomsnitts norsk innbygger anskaffer årlig om lag 18–20 kilo nye tekstiler, mest klær og sko. Det er veldig mye, men hva med en ny elbil?

Dagens elbiler veier 2 til 2,5 tonn og består av materialer som aluminium, kobber, litium, grafitt, nikkel, og gjerne 50 til 60 andre metaller og materialer som inngår i batterier, skjermer og elektronikk i slike biler. I tillegg kommer gummi og plast i bildekk og til interiøret.

De cirka 120.000 nye elbilene som selges årlig utgjør dermed en samlet vekt på rundt 50 kilo per innbygger. Hva er miljøkonsekvensen i produksjonen av alt dette, sammenlignet med tekstiler og klær? Er det mindre miljøbelastning i uttak av råmaterialer til produksjon av en to tonns elbil sammenlignet med to tonn nye klær? Neppe.

Det samme som professor Ingun Grimstad Klepp sier om klær, sier jeg om elbiler: «Det finnes ikke bærekraftige elbiler».

Damer shopper klær, mens menn investerer i elbil

Når det er menn som handler, så blir det ofte framstilt som rasjonelt og fornuftig. Elbilen er et miljøvennlig valg, må vite, og ifølge entusiastene skal man skrote sin gamle bil og kjøpe ny elbil. Og med alt det avanserte sikkerhetsutstyret som følger med nye biler så er kjøp av ny elbil også svært fornuftig og rasjonelt. Ja, det er nesten uansvarlig å beholde den gamle dieselbilen.

Mens menn gjør rasjonelle kjøp og fornuftige investeringer av elbil, nytt fjernsyn eller nytt verktøy, så shopper damer klær, sko, sminke og pynteputer.

Et annet aspekt ved kjønnsdimensjonen er at kvinner tjener mindre enn menn. Lavere lønn kombinert med flere deltidsstillinger og arbeid i lavere betalte sektorer som for eksempel helse og omsorg eller læreryrket, gjør at kvinner får et lavere forbruk enn mannfolkene. Kvinner bruker generelt mer penger på barneomsorg, mat og helse, mens menn ofte har høyere forbruk på teknologi og kapitalintensive produkter.

På tide å adressere uansvarlig forbruk

Vi behøver en større diskusjon om regulering av forbruk med industri, produsenter og regulerende myndigheter. Dette ansvaret kan ikke legges på forbrukerne slik politikerne ofte gjør. Nå inviterer regjeringen og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til et nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk.

Regjeringen vil «lytte til hva folk tenker om eget forbruk». Spørsmålet som stilles i invitasjonen til folkepanelet er «Hvordan kan vi sammen redusere overforbruket vårt av varer, samtidig som vi lever gode liv?»

Det høres nesten ut som om folket skal i terapi. Terapeuten vil at pasienten skal reflektere over sin egen adferd. Ikke fordømme. Hvorfor drikker Jeppe?

Mitt innspill til dette arbeidet er: Se på hele livsløpet og alle råmaterialer som kreves til produktene vi forbruker. Forsøk å forstå den faktiske miljøpåvirkningen på jordkloden, vårt felles hjem.

Deretter still spørsmålet: Hvordan er politikken innrettet for å begrense dette materialforbruket? Hvilke produkter bidrar mest negativt og hva slags regulering behøves for å redusere forbruket?

Miljø- og helseskadelige gruveavfall fra å utvinne og prosessere råmaterialer til de 120.000 elbilene som selges i Norge årlig anslås til 120 millioner tonn eller svimlende 12.000 Eiffeltårn.

Jentenes sminke- og kleskjøp blir småtteri sammenlignet med mannfolkas elbiler.

På tide å «jamföra» og sette halen på riktig gris.

Publisert 26.12.2024, kl. 20.18

Read Entire Article