Varslingsekspert refser sykehusdirektøren: – Tyder på alvorlig systemsvikt

– Han kommenterer ikke noe av det som er blitt avdekket og som indikerer alvorlig systemsvikt.

Slik reagerer varslingsekspert og advokat, Birthe Maria Eriksen, på det direktør ved Finnmarkssykehuset, Ole Hope, sa på Helgemorgen i dag.

Eriksen har doktorgrad i varsling og har vært med i et regjeringsoppnevnt varslingsutvalg.

NRK har nylig skrevet om 26 varsler i ambulansetjenesten i Finnmark.

Sexpress, nedsettende kvinnesyn, trusler, brudd på hviletid og pasientsikkerhet er blant forholdene det er varslet om.

Flere av varslene er mot ledere.

NRK kan også fortelle at nesten halvparten av varslene omhandler seksuell trakassering. Og mer enn halvparten av disse varslene involverer lærlinger.

– Hope gir en fremstilling av at sykehuset følger alle regler. At varslere blir tatt på alvor, sier Eriksen og spør hva som da kan forklare sakene NRK har avdekket.

Viser til begrepet varsling

I innslaget på Helgemorgen viser Hope til forskjellen mellom begrepet varsling i henhold til arbeidsmiljøloven, og ordet varsling som også betyr det å si ifra.

– Det er to helt forskjellige ting, sier han.

Ifølge han har alle forholdene som har blitt meldt inn blitt håndtert grundig av sykehuset.

– Vi har en ressursgruppe for varsling som styrer sitt arbeid etter interne regler.

Ressursgruppen av hovedverneombud, HR-sjef og foretaksjurist.

– Derfor mener vi at vi har et godt apparat til å vurdere disse sakene.

På spørsmål fra NRK om det finnes flere varsler enn de NRK allerede har avdekket, svarer Hope nei.

NRK har lagt frem innholdet i flere av varslene for Eriksen. Hun mener blant annet at flere av de sakene handler om mulige straffbare forhold.

I tillegg reagerer hun på behandlingen av noen varslingssaker.

– Det er åpenbart at det er svikt i systemer og rutiner, sa hun tidligere til NRK.

Eriksen reagerer også på at Hope viser til bruk av begrepet varsling.

– Det er innholdet i den kritiske ytringen fra en ansatt som avgjør hvilket rettslig ansvar arbeidsgiver har til å sørge for at ting blir tilstrekkelig og forsvarlig undersøkt og behandlet. Dersom ytringe inneholder påstander om forhold som loven definerer som kritikkverdige, så skal informasjonen håndteres etter arbeidsmiljølovens regler om varsling, sier hun.

Sykehuset har ikke kontaktet politiet

NRK har tidligere skrevet om ambulansevikaren «Ella» som følte seg presset til sex av lederen sin. Etter hvert fikk hun ikke lenger vakter, og det endte som en varslingssak.

Tidligere har Eriksen reagert på at Finnmarkssykehuset ikke tok kontakt med politiet.

– I en så alvorlig sak burde arbeidsgiveren ha kontaktet politiet, sa Eriksen tidligere til NRK.

Fagdirektør for arbeidsliv hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lars Kolberg, sa tidligere også at arbeidsgiver må vurdere å anmelde saker som handler om mulige straffbare forhold.

– Arbeidsgiveren skal ikke behandle saker om straffbare forhold selv, sa han.

I Helgemorgen, på spørsmålet om hvorfor politiet ikke er involvert i noen av disse sakene, sier Hope blant annet:

– Jeg har lest saksbehandlingen, og sett at vi har gjort et grundig arbeid ved å ta både den varslendes synspunkter og opplevelser. Vi har også kartlagt den andre partens side.

– Og da har vi, slik jeg er blitt fortalt, vurdert at dette ikke var grunnlag for politianmeldelse.

Hope sier likevel at det er nulltoleranse for seksuell trakassering i sykehuset.

Krever at departementet griper inn

Finnmarkssykehuset har tidligere opplyst at de blant annet henter inn et eksternt advokatfirma som skal bistå i varslings- og personalsaker. De åpner også opp for å se på håndteringen av tidligere saker.

Eriksen mener det er uklart hva det eksterne firmaet skal gjøre. Her mener hun at de som sitter over Finnmarkssykehuset må gripe inn som tilsynsmyndighet:

– Helse Nord eller Helsedepartementet må komme på banen og utarbeide mandat og sørge for offentlig gransking som er fullstendig objektiv, kompetent og habil.