Varsler nytt grep for å hindre rekruttering av barn

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) ber politi- og påtaletoppene vurdere nytt grep for å ramme bakmenn og beskytte barn som rekrutteres til kriminalitet.

Politidirektør Håkon Skulstad, justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og riksadvokat Jørn Sigurd Maurud vurderer nytt grep i kampen mot bakmenn som rekrutterer barn. Foto: Terje Pedersen, NTB

– Vi må utnytte alle verktøyene i verktøykassen for å forebygge og bekjempe de kriminelle nettverkene.

Det sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til Aftenposten. Derfor ber hun nå politidirektøren og riksadvokaten om å vurdere nye grep for å hindre at kyniske kriminelle rekrutterer og utnytter barn til å begå alvorlig kriminalitet.

Helt konkret ber hun politi- og påtalemyndigheten vurdere i hvilken grad man kan straffe kriminelle for menneskehandel når de rekrutterer barn og unge.

– Hvis vi kan bruke bestemmelsen for menneskehandel på dette, reduserer det handlingsrommet for å utnytte barn. Det vil også åpne for at politiet kan bruke flere verktøy i etterforskningen, sier Aas-Hansen.

Ligner tvangsarbeid

I første omgang vil justisministeren vite i hvilken grad politiet i dag etterforsker barnerekrutterere for menneskehandel. Og hun ber politi og påtalemyndighet vurdere om bestemmelsen om menneskehandel kan brukes mer systematisk i slike saker.

Aas-Hansen viser til hvordan de kriminelle, spesielt i Sverige, legger ut voldsoppdrag i sosiale medier. Nærmest på anbud – som strøjobber. Men i motsetning til en jobb hvor man får betalt når oppdraget er utført, trekkes de unge lenger inn i et nettverk.

Politiet sier at ikke alle disse unge får betalt, ifølge justisministeren.

– I stedet havner de i en tvangssituasjon der kriminelle har noe på dem. Det kan igjen brukes til å presse dem til å gjøre flere og mer alvorlige oppdrag, sier Aas-Hansen.

Det gjør at disse sakene har klare likhetstrekk med menneskehandel i form av tvangsarbeid, mener hun.

Lignende diskusjon om bruk av menneskehandel i slike saker pågår også i de nordiske landene nå.

Muliggjør strafferabatt?

For å redusere kriminalitet begått av unge har regjeringen flere ganger ønsket strengere straffer.

Den har allerede foreslått et forbud mot å involvere mindreårige i kriminalitet. Der er foreslått strafferamme tre år. Hvis man kan straffe for menneskehandel til tvangsarbeid, er strafferammen høyere: inntil seks år for menneskehandel og inntil ti år for grove overtredelsergrove overtredelserVed vurdering av om overtredelser er grove, skal det særlig legges vekt på om offeret er under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har medført betydelig utbytte..

Men menneskehandel fører også med seg forpliktelser om å beskytte ofrene. I tillegg kan en domstol gi strafferabatt for mennesker som har begått kriminalitet, men samtidig befunnet seg i en tvangssituasjon.

– Kan det å innføre noe som gir mulig strafferabatt og beskyttelse, stå i motsetning til ønsket om å straffe hardere?

– Selv om et barn har vært utsatt for menneskehandel eller tvangsarbeid, så betyr det ikke at det de har gjort, er straffritt. Men det er riktig at det kan ha betydning for straffeutmålingen. Det blir opp til påtalemyndigheten og i siste instans domstolen å vurdere betydningen av det, sier justisministeren. Hun legger til:

– Samtidig er det jo en grunn til det, hvis et barn er satt i en situasjon der det står uten handlingsalternativer. Det viktigste er jo uansett å forhindre at hendelsene skjer. Da er det viktig at vi ser på alle muligheter for å kunne forebygge og bekjempe det.