Varmere klima ødelegger kulturminner på Svalbard: – De råtner fortere

– Vi tror klimaendringene gjør at arkeologiske kulturminner på Svalbard bevares dårligere nå. De råtner rett og slett fortere opp.

Det sier Lise Loktu.

Hun er arkeolog og forsker, og jobber på Svalbard museum.

Svalbard er en skattkiste for arkeologer og forskere.

Permafrosten gjør at graver helt tilbake til 1600-tallet er svært godt bevart.

Men det er i ferd med å endre seg.

• Les også: Ekstreme klimaendringer på Svalbard: – Skremmende store endringer.

Ser forskjeller på skjeletter og

Inne i magasinet på Svalbard museum jobber Lise Loktu og osteolog og rettsantropolog Elin Brødholt med å undersøke skjeletter og tekstiler.

Skjelettene er fra hvalfangsttiden som foregikk på Svalbard på 1600- og 1700-tallet.

De eldste funnene de undersøker ble gravd ut på 1980-tallet, og de nyeste er fra 2019.

Forskerne undersøker om det er noen forskjell på bevaringsforholdene på skjelettene som ble gravd ut på 1980-tallet og de som ble utgravd for noen få år siden.

De ser at skjelettene blir ødelagt av erosjonshendelser, men det er ikke stor forskjell i nedbrytingen av beinene.

– Det er faktisk veldig godt bevarte skjeletter her, sier Loktu.

Når det gjelder tekstiler er bildet annerledes.

– Det vi ser hittil er at tekstiler gravd ut i 80-årene er i bedre stand enn de som er gravd ut nylig. Jo lenger ut mot erosjonsområdene vi kommer, jo mer påvirket er gravene av klimaendringene. Men vi er enda ikke ferdig med undersøkelsene, sier Loktu.

• Les også: Forsker etter klimatokt: – Polhavet vil være ugjenkjennelig i 2100.

Mener varmere klima er årsaken

Forskerne mener at varmere klima er årsaken til at tekstiler forvitrer raskere enn før.

– Det handler om at permafrosten tiner dypere om sommeren. Det er også utvasking fra havet og bakken sprekker opp. Da får man tilførsel av oksygen og vanninnsigning, og det gjør at den bakterielle nedbrytingen øker, forklarer Loktu.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt bekrefter at temperaturen har økt på Svalbard fra 1980-årene til i dag.

– I gjennomsnitt er temperaturen i dag 4–5 grader varmere enn den var på 1980-tallet over store deler av Svalbard. Aller størst er økningen nord og øst på Svalbard, sier Isaksen.

Målinger dokumenterer at permafrosten tiner dypere mer enn før.

– Det aktive laget over permafrosten, det laget som tiner hver sommer, blir dypere og dypere. Spesielt de tre siste somrene har vi hatt en kraftig økning i tinedybden, og det ble satt nye rekorder i 2024, forteller Isaksen.

Tinedybden er flere steder flere titalls centimeter dypere enn for 30 år siden.

• Les også: Når de døde slutter å fortelle.

• Les også: En skattkiste i fare.

En skattkiste for forskerne

Det finnes cirka 800 graver på Svalbard fra hvalfangertiden. Det området forskerne nå konsentrere seg om ligger ved Smeerenburgfjorden. Der ligger omtrent 600 av de gamle gravene.

– Hit seilte de skipene sine inn for reparasjoner. Her begravde hvalfangerne sine døde, forklarer Loktu.

Forskerne har hittil sett på 20 skjeletter fra Likneset, og holder på med 20 fra Jensvatnet.

Gjennom undersøkelsen kan Elin Brødholt se hvordan oppveksten deres har vært, og konstaterer at flere har levd harde liv.

Beinene hun har foran seg viser deformering.

– Han her har hatt det ganske så vondt, konstaterer hun.

– Vi ser forskjeller. Mange har levd et hardt liv. Vi ser spor etter en tøff oppvekst, hvor de kanskje ikke har hatt tilstrekkelig med næring. Så ser vi individer som har hatt det mye bedre, forklarer Brødholt.

Undersøkelsene hennes vises at 80–90 prosent av mennene døde av skjørbuk.

Klærne funnet på Svalbard er også en viktig kunnskapskilde om hvordan vanlige mennesker hadde det. De fleste tekstiler som ellers er bevart fra denne tiden, tilhørte overklassen.

• Les også: Dette sommerværet kan bety skog på Svalbard.

Får konsekvenser

Kildematerialet fra denne perioden på Svalbard er viktig når forskerne prøver å forstå hva som skjer og hvor fort det skjer.

– Hvis funnene våre er representative for alle arkeologiske kulturminner på Svalbard, så har det store konsekvenser for det historiske arkivet vi har om disse menneskene, sier Loktu.

– Er det noen måte å stoppe ødeleggelsene av kulturminnene?

– Det tror jeg dessverre ikke. Mange av kulturminnemiljøene på Svalbard ligger i villmarka uten infrastruktur. Så å sikre mot nedbryting kan vi dessverre ikke gjøre. Det er en naturlig prosess, som bare går fortere nå.

Loktu mener det som må gjøres, er å dokumentere det som finnes.

– Fordi dette er en unik kilde til kunnskap om vanlige mennesker i Europa på denne tiden, haster det med å ta noen valg. Vi må dokumentere før det er for sent, sier Loktu.

• Les også: Sjøisen smelter raskere: Men isbjørnen tilpasser seg.