Kraftig nedgang i skytedrap i Sverige: – Det er helt enkelt færre å skyte i hjel

62 mennesker ble drept med skytevåpen i Sverige i 2022. I 2024 var det 42 skytedrap.

Det viser SVTs oversikt over våpenkriminalitet i Sverige.

Også fra 2023 er det en klar nedgang. Da ble 53 personer drept med skytevåpen.

Ikke bare er skytedrap gått ned. Antall sårede med skytevåpen er gått ned fra 110 (2023) til 61 (2024).

– Det fins flere ulike faktorer som formodentlig påvirker nedgangen. En av dem er at det helt enkelt er færre å skyte i hjel.

Det sier Jan Lundbeck som er utreder og statistiker hos Brottsförebyggande rådet (Brå).

Han viser til at det i 2022 og 2023 pågikk en blodig konflikt mellom Foxtrot- og Dalen-nettverkene.

Lundbeck sier at nå er mange av de som var innblandet enten døde, sitter i fengsel eller har flyktet til utlandet.

Diamant Salihu er gravende journalist og har skrevet flere bøker om gjengkriminalitet i Sverige.

Også han peker på nedgangen skyldes at gjengene «ikke spiser hverandre på samme måte som tidligere».

– Det er færre interne konflikter i Foxtrot-nettverket på grunn av mange døde og at mange sitter inne, sier Salihu.

Hundrevis ble fengslet

Salihu viser også til de mange dommene i Sverige som fulgte etter at internasjonalt politi siden 2020 lyktes med å infiltrere krypterte tjenester som Anom, Encrochat og Sky ECC.

Ved å få tilgang til de kriminelles tekstmeldinger ble flere hundre dømt i Sverige. Ifølge Sveriges Radio ble 380 personer dømt til totalt 2200 års fengsel.

– Det gjorde at mange ledere forsvant fra områdene, hvilket skapte et kaotisk miljø. Og i kaoset skjedde mange voldsdåder, sier Salihu.

Bedre politi

Både Lundbeck og Salihu trekker frem bedre politiarbeid som en viktig årsak til nedgangen.

– Politiet har blitt flinkere til å forhindre at drap eller skyting faktisk skjer, sier Lundbeck.

Han viser også til at politiet nå skjønner at personen som faktisk skyter bare er en liten korn i hele maskineriet til gjengene. – Det tror jeg man ikke riktig forsto for et x antall år siden, sier han.

Salihu viser til hvordan politiet er blitt mye flinkere til å se flere drap i sammenheng. Før ble drap etterforsket enkeltvis, men lite kontakt mellom etterforskerne.

– Det var ulike øyer der ulike utredninger utredes, istedenfor at man samlet kunnskapen. Nå har politiregionene begynt å samarbeide mer, sier Salihu.

Tror ikke strengere straffer har virket

Sverige har de siste årene skjerpet straffene, særlig mot unge.

I august i fjor ble to tenåringsgutter er dømt til henholdsvis ti og tolv års fengsel for tre drap i Stockholm i 2023.

Guttene var 15 og 16 år da drapene ble begått. Dommene var langt strengere enn i tidligere saker der tenåringer har stått tiltalt for drap.

Likevel trekker hverken Lundbeck og Salihu frem strengere straffer som en viktig grunn til nedgangen i skytedrap.

– Det er for tidlig å si at det har hatt en effekt. Jeg tror det vi ser nå, er en effekt av effektivere rettsvesen som blir bedre på å utrede denne typen bråk, sier Salihu.

Salihu peker også på at Danmark har strengere straffer for unge drapsmenn.

– Tross at Danmark har mye hardere lovstiftelse enn Sverige, har åpenbart unge personer strømmet over Øresundsbroen for å utføre voldsdåd det siste året. Så de har blitt avskrekket – åpenbart ikke, sier han.

«Nordiske tilstander»

Til tross for nedgangen er det fortsatt svært mange skytedrap i Sverige, sammenlignet med andre land.

For eksempel ble 33 personer drept med skytevåpen i Norge i hele tiårs-perioden 2013–2022. Mens det i Sverige var 42 skytedrap bare i 2024.

– Det er fortsatt ekstremt mye høyere enn våre naboland. Problemet med Sverige nå er at vi har en normalisert voldskultur i det kriminelle miljøet. Det er legitimert å skyte i hjel mennesker, til og med nærstående, sier Salihu.

Samtidig advarer han folk i nabolandene å tro at voldskulturen kan begrenses til Sverige.

– Det er veldig naivt om man bor i Norge eller Danmark eller Finland å prate om «svenske tilstander» i 2024, sier han.

NRK kunne før jul avsløre at en rekke hendelser i Norge kan knyttes til svenske kriminelle.

Salihu sier at kriminelle flyter frem og tilbake mellom grensene våre.

– Det er på tide at vi prater om et nordisk problem som vi håndterer felles med våre nordiske land. Ellers kommer dette kanskje til å bli litt bedre i Sverige på sikt, men flyter over til Norge i stedet, sier han.

– Det er et nordisk problem, «nordiske tilstander» som vi behøver å håndtere, avslutter gravejournalisten med svenske gjenger som spesialfelt.