Spørsmålet har i en årrekke vært blant de mest brennbare i norsk arbeidsliv. Hvem skal ha muligheten til å gå av med tidligpensjon, og hvilke krav må innfris?
Noe av problemet er nemlig at dagens AFP-ordning bare omfatter noen av landets arbeidstakere.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik frykter ordningen ikke vil være der for dagens unge, hvis den ikke endres.
Fellesforbundets Jørn Eggum er urolig for det samme:
– Mange av våre medlemmer i bedrifter som nesten bare sysselsetter ungdom, for eksempel i serveringsnæringen, har vanskelig for å se verdien i dagens AFP-ordning.
Nå seiler AFP-saken på nytt opp som stridssak foran den viktige LO-kongressen i mai. Her skal LOs mektigste organ vedta et nytt handlingsprogram for de neste fire årene.
AFP: Forskningsleder Kaja Reegård og Fellesforbundets leder Jørn Eggum på et Fafo-seminar onsdag.
Foto: Kristian Skårdalsmo / NRKTusener faller ned i «hull»
Og allerede i dagens ordning er det «hull» som gjør at mange som har bidratt inn i ordningen, likevel ikke får nyte godt av den.
I dag la Forskningsstiftelsen Fafo fram nye tall om AFP, som i praksis er en tilleggspensjon for arbeidstakere som avslutter yrkeskarrieren i en bedrift med tariffavtale:
- Av vel 17 500 personer i 1961-årskullet som var i ordningen det året de fylte 53, 54 eller 55 år, var drøyt 11 600 personer kvalifisert for AFP.
Det innebærer samtidig at vel 5900 personer ikke får noen AFP, selv om mange av disse har jobbet mange år i en AFP-bedrift.
Tallene er opprinnelig fra Fellesordningen for AFP, men er analysert i et ferskt Fafo-notat.
UTREDNING: Forskningskoordinator Kristine Nergaard ved Fafo har sett på frafall i AFP-ordningen.
Foto: Per-Ivar Kvalsvik / NRKForsker Kristine Nergaard ved Fafo forklarer at folk kan falle ut av ordningen fordi de slutter i bedriften, mister jobben, blir uføre eller ikke oppfyller kravene.
– De taper penger over hele pensjonsalderen, for det er jo en livsvarig pensjon, sier hun til NRK.
– Arbeidsfolk som mister jobben rett før de fyller 62, mister retten til AFP og kan gå glipp av godt over en million i pensjon, slår Fellesforbundet fast i en pressemelding.
Vil endre
Tunge krefter i LO har over tid ønsket å endre AFP-ordningen for å sikre at flere får tilbud om tidligpensjon. Men andre miljøer i LO frykter at en slik reform vil svekke AFP-ordningen for arbeidstakerne som har den i dag.
Skepsisen til full AFP-reform er størst i industrien, blant medlemmene til Fellesforbundet, Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet og El & IT-forbundet i privat sektor.
På motsatt side står forbund i offentlig sektor, ikke minst LOs aller største, nemlig Fagforbundet. Der er det et bredt ønske om at flere enn i dag skal få ta del i ordningen.
Også utenfor LO har dette synet støtte. Ikke minst fra hovedorganisasjonen Unio, som blant annet organiserer sykepleiere og lærere.
STRID: Pensjonsdiskusjonen mellom Fagforbundets Mette Nord (t.v.) og Fellesforbundets Jørn Eggum kommer til å gå høyt under LO-kongressen i mai.
Foto: William Jobling / NRKHavarerte
Allerede i 2022 ble det på LO-kongressen enighet om å få på plass en ny, reformert AFP-ordning og «tette hull» i ordningen.
Men enigheten gikk på et skjær da Fellesforbundets landsmøte året etter stemte mot sin egen ledelse og AFP-reform.
Fellesforbundets frykt er at ordningen blir mindre gunstig for de som får den, hvis flere kommer inn i den. I tiden etter har derfor Fellesforbundet arbeidet internt med nye forslag.
Forbundet foreslo i fjor vår at alle som har jobbet sju år i AFP-bedrift etter fylte 50, som samtidig har 18 år i en AFP-bedrift gjennom yrkeslivet, skal sikres AFP.
– Vi ønsker en ekstra sikkerhetsventil for ansatte som har jobbet lenge i AFP-bedrifter, sa forbundsleder Jørn Eggum den gang.
Han er i dag storfavoritt til å bli ny LO-leder på kongressen i mai.
«Urettferdig»
Fafo-rapporten som kom onsdag, bekrefter at Fellesforbundets forslag vil gi flere rett til avtalefestet pensjon - uten at det endrer rettighetene til de som er i ordningen i dag.
Men endringene vil gjøre ordningen dyrere enn i dag.
OVERTAR: Fellesforbundets leder Jørn Eggum er storfavoritt til å bli ny LO-leder.
Foto: NRKEggum innrømmer at dagens ordning er urettferdig, fordi mange faller ut.
– Mister du jobben rett før du blir 62 år, mister du også AFP og et livsvarig tillegg til folketrygden, sier Eggum.
Men han advarer samtidig sterkt mot å gjøre om AFP til en ren opptjeningsordning, hvor du får pensjon ut fra det du har tjent opp gjennom yrkeskarrieren.
– Hvis du skal ha en opptjeningsordning, så blir kostnadene ved ordningen ekstreme, sier han.
Omkring halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har i dag AFP.
Advarte
Under landsmøtet til NNN, et LO-forbund som organiserer nærmere 30.000 ansatte i næringsmiddelindustrien, tok LO-leder Peggy Hessen Følsvik selv opp AFP-floken i talen sin.
– Det er få saker jeg har jobbet så mye med som AFP, sa Følsvik ifølge Altinget.
Hun mener dagens ordning rett og slett kommer for få til gode. For å kvalifisere til AFP, må du nemlig ha jobbet minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 i en AFP-bedrift.
– Disse kravene innebærer en risiko for å falle utenfor ordningen, som den enkelte arbeidstaker vanskelig kan kontrollere, sa LO-lederen ifølge nettavisen Altinget.
– For å sette det litt på spissen, så er AFP så bra, fordi mange er med å betale, mens bare et fåtall får benytte seg av ordningen, sa hun.
AVTROPPENDE: Peggy Hessen Følsvik gir seg som LO-leder på kongressen i mai.
Foto: Lise Åserud / NTB– Da blir spørsmålet – hvor lenge kan en slik pensjonsordning vare? Og et like viktig spørsmål er om vi ønsker å beholde en ordning der noen får alt, mens altfor mange får ingenting.
– Jeg er redd for at de som er unge i dag, i fremtiden kan oppleve at de har vært med på å betale for denne ordningen, men at ordningen faktisk ikke er der lenger når de trenger den, sa hun.
Svaret på om LO klarer å enes om en felles front i AFP-spørsmålet får vi under LO-kongressen andre uken i mai.
Publisert 23.04.2025, kl. 21.23