Var bestevenner. Nå er beskrivelsen en helt annen.

Det meste handler om truslene fra Russland og Kina i dansk etterretningsrapport. Men det som skrives om USA, er helt nytt.

USAs Donald Trump har sagt at USA trenger Grønland. Det førte til krise i forholdet mellom Danmark og deres viktigste allierte. USA er et av få land som har konsulat på Grønland. Foto: Leonhard Foeger, Reuters / NTB

For snart ett år siden skjedde noe som endret Danmarks syn på deres viktigste allierte: USAs påtroppende president Donald Trump sa at han ville overta Grønland. Han utelukket ikke bruk av økonomisk eller militært press.

Det rystet hele det danske kongeriket: Danmark, Færøyene og verdens største øy, Grønland.

Trump nevnes ikke ved navn i den ferske rapporten fra Forsvarets Efterretningstjeneste (FE). Likevel er det spor av hans utenrikspolitikk der.

Tre setninger som vekker oppsikt

Mest plass er viet Russland og Kina. Men for første gang beskrives USA som en negativ del av trusselbildet Danmark står overfor.

Etterretningstjenesten skriver at:

• Det er «usikkerhet rundt USAs rolle som garantgarantGarantist for Europas sikkerhet».
• USA nå bruker sin økonomisk og teknologiske styrke som et maktmiddel «også overfor allierte og partnere».
• USA «utelukker ikke lenger bruk av militær makt selv overfor allierte».

Danmarks statsminister på ett av flere besøk i Nuuk i år. Trumps trusler om å ta Grønland beskrives som Danmarks største utenrikspolitiske krise etter krigen. Foto: Mads Claus Rasmussen, Reuters/NTB

Venn eller fiende?

Selv om de hemmelige tjenestene mener det er usikkerhet rundt USAs rolle, mener etterretningssjef Thomas Ahrenkiel at USA fortsatt er deres «sterkeste allierte» og garantisten for Europas sikkerhet.

– Det er dessverre et dilemma som Danmark og andre land i Europa står overfor, sier han til DR.

På den ene siden er europeerne helt avhengig av amerikanske bidrag.

– Og på den andre siden står vi overfor et USA som i høyere grad ivaretar sine egne interesser, som har en annen verdensanskuelse enn man kanskje tidligere har hatt. Og som også bruker andre midler til å oppnå sine mål, sier etterretningssjefen.

På spørsmål fra den danske avisen Politiken om USA er Danmarks venn eller fiende, svarer Ahrenkiel:

– Det tror jeg er et politisk spørsmål. Vi forholder oss ikke til venner eller fiender, vår oppgave er å kikke på hva slags sikkerhetspolitiske utfordringer og trusler Danmark står overfor.

Usikkerheten rundt USAs rolle påvirker trusselbildet fra for eksempel særlig Russland, ifølge rapporten. Det vil øke Russlands appetitt på hybrid-angrep mot Nato, mener etterretningstjenesten. Hybride angrep kan være for eksempel sabotasje eller dataangrep.

Bedre forhold mellom USA og Russland?

De siste ukene har USA og Russland forhandlet om en mulig fredsavtale for Ukraina.

15. august møttes USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTB

Den danske etterretningstjenesten tror Russland hittil har brukt forhandlingene først og fremst for å «gjenskape dialogen mellom de to landene». Skulle Russland få et bedre forhold til USA, kan det påvirke Russlands samarbeid med andre land. Mange land har vært forsiktige med å handle med Russland av frykt for reaksjoner fra USA. Hvis det endrer seg, kan Russland lettere få tak i viktige deler til militærindustrien, ifølge rapporten.

Etterretningstjenesten skriver at trusselen om et militært angrep fra Russland mot Nato og Danmark, avhenger av tre forutsetninger:

1. At krigen i Ukraina slutter eller «fryser».

2. At Russland oppfatter Nato som militært svekket eller politisk splittet. Og særlig hvis Russland oppfatter at USA hverken kan eller vil støtte de europeiske landene i en krig mot Russland.

3. At Russlands militære styrker vokser uten at Vesten samtidig bygger opp i samme takt.

Det er snart fire år siden Russland gikk til fullskalakrig mot Ukraina. Fortsatt er det daglige angrep. I begynnelsen var USA landets sterkeste støttespiller. Nå er den økonomiske støtten blitt borte. Foto: Anatolii Stepanov, Reuters / NTB

Skrekkscenario

I februar i år advarte den danske etterretningstjenesten om at Russland kunne være klar til ny storkrig i Europa innen fem år.

Den danske etterretningssjefen beskriver også et skrekkscenario der Russland skulle lykkes med å erobre Ukraina og dermed få kontroll over det landet i Europa med størst militærindustri.

– Det ville endre hele styrkeforholdet i Europa, sier den danske E-sjefen til Berlingske.

Han mener derfor det haster å få på plass militærkapasiteter i Europa for å avskrekke Russland.

– Smertefull skilsmisse

Professor Ole Wæver ved Københavns universitet mener det er interessant at etterretningstjenesten antyder at USA og Europa ikke lenger er to sider av samme sak. Han beskriver det som en «smertefull skilsmisse» for Danmark, ifølge Politiken.

En annen ekspert på internasjonal politikk, Rasmus Sinding Sødergaard, sier at etterretningstjenestene pleier å være forsiktige med å kritisere USA. Han påpeker at det ville vært merkelig å ikke nevne det etter Trumps trusler.

Aftenposten har bedt den norske etterretningssjefen vurdere omtalen av USA i rapporten.

«Etterretningstjenesten uttaler seg generelt ikke om Norges allierte utover å bekrefte samarbeid. For forhold knyttet til allierte henviser vi til UD UDUtenriksdepartementet», skriver kommunikasjonssjef Frank Sølvsberg i en e-post.