Våpen­produ­senten fikk klar beskjed: «DERE HAR BRUTT LOVEN». Nå åpner stats­råden for lovend­ring.

Ammunisjonsprodusenten Nammo bryter loven, fastslo Forbrukertilsynet - til store protester fra Nammo. Nå åpner barne- og familieministeren for å gjøre som EU har gjort.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er ansvarlig statsråd for åpenhetsloven. Nå åpner hun for å gjøre endringer i loven etter at forsvarsindustriselskapet Nammo uttrykte sterk bekymring. Her med finansminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Tore O. Sandvik. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Forbrukertilsynet har varslet Norges største ammunisjonsprodusent, Nammo, om at selskapet har brutt loven.

Ifølge en veileder fra tilsynet må Nammo blant annet dele informasjon som NRK og Redd Barna har etterspurt. Nammo mener på sin side at informasjonen er sikkerhetssensitiv og nekter å utlevere den.

– Om nødvendig må vi gå rettens vei for å få stoppet det, sa informasjonsdirektør Thorstein Korsvold til Aftenposten.

Saken har skapt reaksjoner. For hva skal veie tyngst i slike saker: Åpenhet eller hensynet til sikkerhet og konkurranseevne?

Faksimile av første side i brevet sendt fra Forbrukertilsynet til Nammo. Foto: Aftenposten

Bestilte evaluering

Etter Aftenpostens første sak om temaet sier nå statsråd Lene Vågslid (Ap) at hun vil «se nærmere på problemstillingen som denne saken reiser i tiden fremover».

– Som ansvarlig statsråd for åpenhetsloven er jeg opptatt av både fordelene med loven, men også de utfordringene som virksomhetene opplever ved å skulle etterleve loven, skrev hun i en e-post.

Barne- og familiedepartementet presiserer at de ikke kan uttale seg om den konkrete saken ettersom Forbrukertilsynet er faglig uavhengigfaglig uavhengigForbrukertilsynet er underlagt Barne- og familiedepartementet (BFD). Men at de er faglig uavhengig innebærer at Kongen og departementet ikke kan styre enkeltvedtak eller Forbrukertilsynets lovtolkning. .

Norge var tidlig ute med å få på plass en lov som lovfester internasjonale prinsipper for ansvarlig næringsliv. Vågslid viser til at en evaluering av åpenhetsloven ble ferdigstilt sommeren 2025.

Den skulle gi et bedre bilde av hvordan loven har virket, både når det gjelder fordeler og ulemper.

Evalueringen avdekket at mange selskaper opplever økt arbeidsbelastning, og at det har skjedd en byråkratisering av næringslivets ansvar for aktsomhet.

Enkelte virksomheter rapporterte også om utfordringer med personvern og sikkerhet som følge av kravene til åpenhet.

Nå åpner Vågslid for å justere loven

Høsten 2025, etter den norske evalueringen av loven, ble det vedtatt forenklinger i EUs aktsomhetsdirektivEUs aktsomhetsdirektivEUs aktsomhetsdirektiv, kjent som Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) eller Direktiv (EU) 2024/1760, pålegger store selskaper å gjennomføre risikovurderinger for negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø i sine verdikjeder.. Norges og EUs åpenhetslovgivning bygger på felles internasjonale prinsipper utarbeidet av FN og OECD.

Blant forenklingene i EUs aktsomhetsdirektiv kom et unntak for varer og tjenester underlagt eksportkontroll, slik som forsvarsmateriell. Dette var hovedsakelig begrunnet med konkurransehensyn.

Slike unntak har ikke den norske åpenhetsloven.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på besøk i Nammos lokaler på Raufoss i 2024. Nå åpner hans statsråd i Barne- og familiedepartementet, Lene Vågslid, for endringer i åpenhetsloven. Foto: Heiko Junge / NTB

Forsvarsindustrien i Norge ønsker et slikt unntak. De mener åpenhetsloven i dag skaper store konsekvenser.

Stortingsrepresentant Finn Krokeide (Frp) sendte inn et skriftlig spørsmål til Stortinget i kjølvannet av saken i Aftenposten.

– Vi kan selvfølgelig ikke ha et lovverk som pålegger forsvarsindustrien å utlevere sikkerhetssensitiv informasjon. Forsvarsindustrien må ha et trygt og forutsigbart lovverk å forholde seg til, sier han.

I Vågslids svar til Krokeide, som kom mandag, går statsråden lenger:

– Jeg går nå i gang med å følge opp funnene i evalueringsrapporten. Samtidig vil jeg se på justeringer i åpenhetsloven som følge av EUs aktsomhetsdirektiv, skriver hun.

Vågslid sier hun «vil se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og eksportkontrollregelverket og vurdere om det er behov for eventuelle justeringer i regelverket som følge av disse utfordringene».

Torleiv Opland, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), mener statsrådens uttalelser «absolutt er et veldig positivt signal».

– Det viser at regjeringen lytter til industriens behov, sier han.

– Et alvorlig skritt i feil retning

Advokat i Redd Barna, Mads Harlem, reagerte kraftig etter forrige sak om temaet i Aftenposten.

Da hevdet Nammo at de kan ende i en situasjon der det å oppfylle Forbrukertilsynets krav og lovtolkning ikke er mulig uten å bryte andre lover, som sikkerhetsloven og forvaltningsloven, eller lovverk i utlandet.

Nå sier Harlem at han setter pris på at Vågslid er tydelig på at åpenhetsloven ikke krever innsyn i gradert informasjon etter sikkerhetslovengradert informasjon etter sikkerhetslovenGradert informasjon i Norge reguleres av sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen. Gradert informasjon er dokumenter eller opplysninger som en lov eller forskrift bestemmer at ikke alle skal ha tilgang til. Adgang til materialet krever ofte en sikkerhetsklarering. eller i forretningshemmeligheter.

– Dette vet naturligvis Nammo, selv om de – i Aftenposten – har forsøkt å skape et inntrykk av at Redd Barna ønsker avgradering av sensitiv informasjon. Det har verken vi eller loven bedt om, sier han.

Det sentrale for Redd Barna, forteller han, er at forsvarsindustrien tar et selvstendig ansvar for å hindre at utstyr de selger, brukes til å begå krigsforbrytelser.

Harlem sier det det er «bekymringsfullt» at statsråden nå åpner for å svekke selskapenes ansvar.

– Det vil være et alvorlig skritt i feil retning, sier han.

Manglende aktsomhetsarbeid svekker ifølge Redd Barna både forsvarsindustriens legitimitet og Norges stilling som pådriver for ansvarlig våpenhandel.

– Det er helt nødvendig at statsråden anerkjenner dette – og ikke svekker et viktig verktøy for å beskytte sivile, inkludert barn, i krig, sier han.