Vanntårn i betong

Stort sett er ingenting stjålet. For det meste er ingenting ødelagt. Likevel vekker sommerens innbrudd rundt omkring i Sør-Finland bekymring.

De har nemlig én ting til felles. Alle har vært rettet mot vanntårn og vannanlegg.

Nå spekuleres det om hvem som kan stå bak. Flere har allerede rettet et anklagende blikk mot Finlands nabo i øst: Russland. Men så langt er det ikke langt fram noe bevis for dette.

Ukjent motiv

– Innbruddene som er registrert, er ikke unike. Men antallet saker registrert hos politiet om infrastruktur knyttet til vanntilgang, har økt noe de siste månedene, skriver politiinspektør i finsk politi Jonne Lähteenmäki i en e-post til NRK.

Noen medier melder at det dreier seg om elleve tilfeller. NRK har kartlagt ti i finske medier. Lähteenmäki bekrefter at det dreier seg om rundt ti stykker.

To ganger er det meldt om et nytt innbruddsforsøk på samme anlegg et døgn eller to etter at det første ble oppdaget.

For det meste er det verken registrert tyverier eller hærverk. Ett unntak er et innbrudd på en byggeplass ved et vannanlegg i Vantaa, nordøst for Helsingfors. Der ble det stjålet verktøy.

– Typiske er at ingenting er blitt stjålet eller at vi ikke finner noen annen åpenbar grunn for handlingene, skriver politiinspektør Jonne Lähteenmäki.

– Fellesnevneren er den uklare og ulogiske aktiviteten til ukjente gjerningspersoner i nærheten av kritisk infrastruktur.

Politiet fortsetter nå etterforskningen av sakene. De avviser ikke at det er en sammenheng mellom sakene.

Kanskje kan innbruddene virke harmløse. Skadene er tross alt små. Men det kan være flere grunner til å ta dem alvorlig.

Skaper utrygghet

Innbruddene er «prima eksempel på den formen for ikke-militær aggresjon som Russland har perfeksjonert», hevder en analyse i Foreign Policy.

Den peker på flere mulige motiver. Kanskje er det for å kartlegge vannanleggene med tanke på angrep i fremtiden. Kanskje vil de få folk til å bekymre seg for om vannet i krana er trygt å drikke.

Flere mener at målet kan være å spre frykt:

– Hvis innbruddene henger sammen og det viser seg at en utenlandsk aktør står bak dem, så tror jeg at målet er å skape en forstyrrelse i samfunnet. Å vise at staten ikke klarer å sørge for folks sikkerhet, sier Viktorija Rusinaité til NRK.

Rusinaité er leder for forskning og analyse ved Det europeiske senteret for hybride trusler (Hybrid SOE).

Viktorija Rusinaité ved Hybrid SOE ser ikke bort fra at Russland kan stå bak innbruddene i Finland.

Foto: Hybrid SOE

Viktorija Rusinaité ved Hybrid SOE ser ikke bort fra at Russland kan stå bak innbruddene i Finland.

Foto: Hybrid SOE

«Hybride trusler» eller «sammensatte trusler» er ulike typer angrep eller aksjoner som ikke er krigshandlinger, men som har som mål å skade et samfunn. Det kan være sabotasje, terror, dataangrep, spionasje og spredning av feilinformasjon.

Rusinaité understreker at det ikke finnes bevis for at Russland står bak innbruddene i Finland. Men det ville ikke overraske.

Spesielt timingen er mistenkelig.

Rekruttert med Telegram

Den siste tiden har det nemlig skjedd flere andre mystiske hendelser i Europa. Alt fra attentatplaner og brannstifting til hærverk og underlige likkister dumpet ved Eiffeltårnet i Paris.

Russland har fått skylden for mye av det.

Under OL i Paris er både telenettet og toglinjene sabotert, uten at det så langt er klart hvem som er ansvarlig.

Arbeidere inspiserer stedet i Croiselles i Nord-Frankrike der det mistenkes at det er blitt utført sabotasje mot toglinjer 28. juli.

Polens største kjøpesenter i Warzawa brant ned 12 mai. Russland anklages for å ha stått bak.

Armin Papperger er sjefen for den tyske våpenprodusenten Rheinmetall. Russland anklages for å ha stått bak planer om å likvidere ham.

Likkister drapert med det franske flagget ble dumpet ved Eiffeltårnet en morgen tidligere i sommer. Russland fikk skylden.

I fjor ble 14 personer i Polen dømt for å ha planlagt å spore av et tog med forsvarsmateriell som skulle til Ukraina. De overvåket også en flyplass. Saken ble omtalt av det polske nyhetsnettstedet Notes from Poland. De pågrepne ble rekruttert av russiske sikkerhetstjenester gjennom meldingstjenesten Telegram, forteller Viktorija Rusinaité ved Hybrid SOE.

De pågrepne var fra Ukraina, Belarus og Russland.

Rusinaité forteller at det var folk med lite penger, flyktninger og migranter, som ble rekruttert.

– De går etter sårbare individer som er villige til å gjennomføre sabotasjen bare for penger.

Russland har også måttet ty til nye metoder for å gjennomføre aksjoner, ifølge Rusinaité. Vestlige land har de siste årene utvist mange russiske diplomater mistenkt for å egentlig ha vært etterretningsagenter.

I fjor utviste Norge blant annet 15 ansatte ved Russlands ambassade i Oslo.

– De kan være på jakt etter nye måter å utføre hybridangrepene. For eksempel ved å bruke sosiale nettverk for å rekruttere sårbare personer, sier Rusinaité.

Vil svekke Ukraina-støtte

Finland økte beredskapen etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Politiinspektør Jonne Lähteenmäki i finsk politi understreker at de er forberedt på ulike trusler og samarbeider med selskaper knyttet til kritisk infrastruktur.

Men det er likevel en utfordring å hindre angrep mot mål som ligger utenfor allfarvei.

– Vi følger situasjonen og har bedt publikum og media om å holde øynene åpne. Det er avgjørende at folk har lav terskel for å umiddelbart melde fra om hendelser knyttet til kritisk infrastruktur, understreker Lähteenmäki.

Finland støtter Ukraina i krigen mot Russland og ble nylig medlem av Nato. Som følge av dette ser man flere trusler fra Russland, ifølge Finlands sikkerhetspoliti (Supo).

– Russlands hovedmål er å svekke vestlige lands støtte til Ukraina, skriver kommunikasjonsspesialist Irene Zidan i Supo i en e-post til NRK.

– For øyeblikket er Russland mer opptatt av andre ting enn Finland, men finske aktører knyttet til den materielle støtten til Ukraina, kan bli mål for russisk sabotasje.

I Norge er det ikke uvanlig at det skjer innbrudd og hærverk ved vannanlegg. Men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det er snakk om enkeltstående hendelser.

– Vi ser ikke noe her av det omfanget som i Finland. PST har for øyeblikket ingen bekymringer for at en statlig aktør står bak det, sier kommuni­kasjons­direktør Trond Hugubakken til NRK.

Politidirektoratet sier også at de ikke har mottatt meldinger om innbrudd eller lignende mot vanntårn i Norge.

– Det er ikke slik at alt som skjer, rapporteres til Politidirektoratet. Men dersom noe slikt hadde skjedd i stort omfang, ville vi nok visst det, skriver pressevakt Roar Hanssen i Politidirektoratet i en e-post til NRK.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast her: