Utviklingen i Suldal bør uroe hele Rogaland

Innsenderen er skeptisk til det hun mener en gradvis omforming til tungt industriområde på Berakvam i Suldal. Foto: Pål Christensen

DEBATT: I Suldal kommune pågår det nå en utvikling som burde vekke bekymring i hele Rogaland.

I et etablert bo- og hytteområde, som kommunen selv har regulert og lagt til rette for, skjer det en gradvis omforming til tungt industriområde. Ikke gjennom én helhetlig plan, men gjennom flere separate prosjekter – hver for seg behandlet isolert, men samlet med stor belastning for dem som bor og ferdes i området.

Først ble det vedtatt reguleringsplan for tømmerkai og utskipnings kai på Berakvam. Deretter pågår reguleringsplan for et nytt og svært omfattende steinuttak. Nå bekrefter kommunen i eget brev at det er aktuelt med enda en reguleringsprosess, der skjermingsvollen mot Høyvik, et mindre boligområde, foreslås fjernet og omgjort til industriformål.

Dette skjer midt i et område med boliger, fritidsboliger, friluftsliv og landskapsverdier – verdier kommunen selv tidligere har ment var viktige nok til å regulere og ta hensyn til,

Dette er ikke bare et teoretisk planspørsmål. Det handler om økt og vedvarende støy, mer tungtrafikk på veier som ikke er dimensjonert for belastningen, tap av skjerming og landskap, og en vedvarende uforutsigbarhet for mennesker som har investert i bolig og fritidseiendom i tillit til kommunens planer.

Når hvert tiltak behandles for seg – kai, steinuttak og fjerning av skjerming – forsvinner helheten. For naboene oppleves dette som en bit-for-bit-nedbygging av bokvalitet, der summen av inngrepene aldri fullt ut vurderes.

Plan- og bygningsloven skal sikre helhet, forutsigbarhet og medvirkning. Hva slags ansvar tar en kommune når den først regulerer et område for bolig og fritid, og deretter over tid tillater at de samme områdene presses av stadig mer støyende og arealkrevende industri, samtidig som det reguleres som stykkevis og delt-

Selv om planer vedtas separat, må dette henge sammen. Helheten må være konsekvent. Og prosessene må være etter forskriftene.

Statsforvalter har en jobb å gjøre. Hvordan dette blir tegner også et bilde for hvordan lover og forskrifter skal håndteres i dette landet. Jeg er bekymret. Bekymret for tilliten. Tilliten til systemet. Forsvinner den er vi sårbare, også i Norge.