15 hours ago
3
– Det er en ganske voldsom utvikling nå, når du ser at prisen gikk opp mot 120 dollar fatet i natt og fortsatt er på 110 nå, det er en helt «insane» utvikling.
Mandag våknet oljeanalytiker Ole Hvalbye i SEB til nyheter om oljeprisen som man ikke ofte har sett. På sitt høyeste var oljeprisen oppe i 119 dollar i natt, mens den nå har tikket noe ned etter en uttalelse fra G7-landenes finansministre.
– Det er sjelden man ser sånne bevegelser, rett og slett. Men det er med god grunn. Jeg ser det ble truffet en del oljeinstallasjoner i helgen i Iran.
Iran har truet med å angripe oljeinstallasjoner i sine naboland etter at minst fem av deres egne installasjoner ble truffet av israelske angrep gjennom helgen, ifølge The Guardian.
Les også
Få rask oversikt: Dette vet vi om oljedramaet
En talsperson for Irans revolusjonsgarde (IRGC) sa ifølge avisen søndag at USA og Israel bare måtte «fortsette dette spillet hvis du kan tåle 200 dollar fatet».
– Når energiinfrastruktur blir et mål på den måten, så blir det nervøst, sier Hvalbye.
– Nå innser også hele markedet at dette er en mye større hodepine enn det har vært. Dette kommer til å ta tid, og de innser at en rekke gulfstater stenger ned produksjonen, for de får ikke fraktet ut oljen på noe vis.
G7 vurderer krisegrep
Financial Times melder mandag morgen at G7-landenes finansministre holder hastemøte mandag. De vil diskutere en mulig felles frigivelse av strategiske oljelagre på mellom 300 og 400 millioner fat.
Senior energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie har et enkelt regnestykke klart:
– Hvis vi har mistet oljeeksport fra Midtøsten på cirka 12 millioner fat per dag, og man da slipper mellom 300 og 400 milloner fra strategiske lagre, så tar vi midtpunktet på 350 millioner, delt på 12 millioner, så har vi dekket cirka 30 dager med Hormuz-disrupsjon, sier Martinsen.
– Dette kan de håndtere en viss tid, men det er høy grad av usikkerhet. Disse strategiske lagrene holder ikke hvis konflikten blir langvarig.
Helge André Martinsen Senior energianalytiker i DNB Carnegie
Det er cirka 1,2 milliarder fat totalt sett i de strategiske oljelagrene. Martinsen påpeker at det kanskje høres mye ut, men lagrene er langt fra fulle historisk sett – mye ble sluppet da Russland gikk til angrep på Ukraina i 2022.
– De har mulighet til å kjøpe seg litt tid, med disse oljeslippene fra strategiske lagre. Men det er klart at det faktum at du må slippe olje fra strategiske lagre i såpass stort volum viser hvor presset denne situasjonen allerede er, sier han.
– Denne konflikten har på en måte så vidt allerede startet, og vi ser tendenser til panikk
Mye mer tid
IRGC sa i forrige uke at skip fra USA, Israel og europeiske støttespillere ikke får passere Hormuzstredet, ifølge det iranske nyhetsbyrået Tasnim News. Det viktige passeringspunktet for oljefrakt er dermed i praksis stengt ned.
– Det er ingen vits å fylle opp så det renner over, da må man heller stenge ned. Det betyr også at da får de et etterslep i å starte produksjonen igjen. Markedet innser at å restarte prosessen kommer til å være ganske seigt. Det spiller rett inn i prisbildet. Alt vil ta mye mer tid. Det blir en hodepine selv om det skulle løse seg innen få dager, sier Ole Hvalbye.
– Men jeg er ikke overrasket. Hvis man ser at oljeinfrastruktur utsettes for målrettede angrep, samtidig som tilførselsen stenger ned. Da er det naturlig å se disse prisene.
Les også
Financial Times: G7-landene vurderer nødgrep i oljemarkedet
Nå er spørsmålet hvor lenge dette vil vare.
– At vi får 100-110 dollar, kanskje 120-150 dollar fatet, det er ikke farlig i noen få dager. Da er det en «spike». Det kan man leve med på kort sikt. Men den enorme bekymringen er at dette bare vedvarer.
– Helt annen krise
Når tilbudet av olje faller fra dag til dag, så vil prisen klatre sakte, men sikkert, forklarer Hvalbye.
– Da er det ikke lenger en risikopremie, nå er det tilførselen det er snakk om. Det er en helt annen krise.
– Mine estimater på gassmarkedet er at markedet priser inn at de venter at dette varer en uke eller to til. Det er det markedet priser inn. Jeg tror oljemarkedet også begynner å innse fakta og bekymringen, for oljen handlet på litt over 80 dollar i forrige uke, og det sa vi tidlig at er for lavt. Det rimer ikke helt med situasjonen vi står i.
Les også
Hormuzstredet: Slik kan USA ta kontrollen
Like før midnatt var USAs president Donald Trump ute på sin sosiale medieplattform Truth Social med et eget budskap om oljeprisen. Presidenten skrev at kortsiktig høye oljepriser er «en veldig liten pris å betale» for USA og verden når det er snakk om sikkerhet og fred.
Energi som våpen
Presidenten er imidlertid ikke uberørt, tror Hvalbye.
– Dette er Trumps verste fiende. Høye energipriser i USA er han ikke tjent med frem mot mellomvalget. Så en skulle tro han også vil påvirke dette med dialog. Men han sa tidlig at dette vil vare i pluss minus 30 dager.
– Jeg tror rett og slett han og Israel og alle involverte har undervurdert motstandsdyktigheten til Iran litt. De bruker energi som våpen, det er det kortet de har, sier Hvalbye.
Nå spilles kortstokken ut.
– Selvfølgelig går det utover olje og gass-prisene. Iran ønsker å skape global frykt og prøver å få dratt opp prisene og så innblande flere, for å stoppe krigen. De vil det skal bli en stor greie, en frykt hos mange, at flere skal motiveres til å få USA og Israel til å gå i dialog og stoppe.
– Det er nok kortet de har, og det bruker de fullt ut nå.
English (US)