Utviklingen har snudd: – Mange gode nyheter

Valget og valgkampen er over, der et av de store debattemaene var om folk faktisk har fått bedre økonomi. 

Forrige uke kom SSB med tall som viste at nordmenns kjøpekraft har økt i 2025. 

Nå viser nye tall oppløftende tegn.

Gode tall

For etter flere år med dyrtid og økende økonomiske problemer, har utviklingen snudd, ifølge Intrums sjefanalytiker Morten Trasti.

Han sier nordmenn helt klart har fått økt betalingsevne, grunnet at lønningene stiger mer enn prisene, fortsatt lav arbeidsledighet og kutt i renten.

Likevel har det ikke blitt en kjøpefest blant nordmenn flest.

– Mesteparten av den økte kjøpekraften tas ut i økt sparing. Vi sparer nå nesten på nivå med under pandemien. 

OPPLØFTENDE: Nordmenn er flinke til å betale på boliglånene sine, viser tallene til Morten Trasti, sjefanalytiker i Intrum Foto: Bjørnar Verpeide / TV 2

At vi er blitt mer forsiktige med pengene, vises også i kredittgjelden.

– Risikoviljen til folk flest er lav, og på toppen av det har renten blitt satt ned. Det er mange gode nyheter som har ført til bedret betalingsevne.

Veksten avtar

I sum fører dette til at den negative trenden, der 2024 viste en kraftig vekst i inkassosaker, nå har snudd. 

– Mens vi hadde en oppgang på 15 prosent på alle saker i fjor, er den redusert til 9 prosent i år. Det er fortsatt vekst, men den er klart avtakende. Det blir klart i beløpene på inkassosakene. I fjor vokste de med 19 prosent, mens de kun har vokst med to prosent i år.

TJUKK I PENG: Akkurat pengesedler er det få som snakker om, men mange har fått kjenne på den mye omtalte dyrtiden. Sterk lønnsøkning har utjevnet den for mange. Foto: Frode Sunde / TV 2

Selv om noe av vekstnedgangen kan forklares med inflasjon, er trenden klar: Den gjennomsnittlige nordmann har lettere for å betale det han eller hun skylder.

Verst for de med minst

Dessverre gjelder ikke dette alle. 

Mens få boliglån går til inkasso, øker antall ubetalte regninger til inkasso med 17 prosent. 

Det siste rammer særlig de som tjener nest minst i samfunnet, i segmentet over studenter og de med lavest uføretrygd.

Denne gruppen med relativt lav lønn utgjør 20 prosent av befolkningen, og 30 prosent av inkassosakene. 

– Det går bedre for de aller fleste. Men sliter du med å få endene til å møtes, tar det tid å få privatøkonomien i vater igjen.

Kan bli en fin høst

Likevel vil analytikeren gjerne gi enda flere lyspunkter om nordmenns privatøkonomi.

– Vi forventer at den gode utviklingen vil fortsette. Det er egentlig som en konsekvens av bedringen det første halvåret i år. 

Den optimismen deles av seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov. 

– Det verste er bak oss. Etter den siste renteøkningen traff norsk økonomi i begynnelsen av 2024, har ting gradvis gått bedre. 

Han mener høsten ser bra ut for husholdninger flest, uavhengig av om det skulle bli rentekutt torsdag neste uke. 

– Selv om vi nettopp har lagt dyrtid bak oss, så peker pilene for norsk økonomi riktig vei. Selv om inflasjonstallene er noe høye, gjør ikke det meg bekymret. 

At de med aller minst nå sliter mest, er han heller ikke overrasket over. 

– Den type husholdninger har nok merket prisveksten mer enn renteoppgangen. De har ikke veldig mye gjeld, men prisveksten har vært mer brutal.