Utvalg anbefaler kutt i sykelønn og strømstøtte – mener pengene kan brukes bedre

Totalt foreslås det tiltak som kunne spart staten for over 40 milliarder kroner.

SLØSING MED fellesskapets midler er blant temaene i den årlige rapporten fra utvalget som ledes av professor Ragnar Torvik (NTNU). Her overrekkes rapporten til finansminister Jens Stoltenberg (til venstre). Foto: Terje Pedersen / NTB

Årets rapport fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser gir flere råd om kutt i regjeringens pengebruk, som kan spare inn minst 42,4 milliarder. Dette er hovedpunktene: (se full tabell nederst)

• Ulønnsomme samferdselsprosjekter 13,5 milliarder
• Strømstøtteordninger 11,5 milliarder
• Redusert sykelønn 7,5 milliarder

– Vi mener det er 40 milliarder i utgifter som har mye større samfunnsnytte ved å brukes på andre ting, sier utvalgets leder Ragnar Torvik, professor ved NTNU til E24.

Utvalget foreslår å innføre en egenandel på sykepengene, slik at man kun får utbetalt 90 prosent av lønnen etter arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Statens utgifter til sykepenger utgjør 75 milliarder kroner i årets statsbudsjett. Ved å kutte de ti prosentene, kan det spares 7,5 milliarder.

I dag får man full lønn i opptil ett år. Kostnaden for dette deles mellom arbeidsgiverne, som betaler de første 16 dagene, og staten, som tar resten.

Finansminister Jens Stoltenberg avviser bastant å kutte i sykelønnen.

– Denne regjeringen kommer ikke til å kutte i sykelønnsordningen. Her er hensynet til sosial rettferdighet og sikkerhet det som er avgjørende, understreker han.

Vil trolig føre til lavere fravær

Utvalget påpeker at å gjøre det dyrere å være borte fra jobb «trolig også fører til lavere sykefravær, noe som vil gi ytterligere innsparinger».

Det er særlig i aldersgruppen 40–59 år at Norge skiller seg ut med lav arbeidsmarkedsdeltagelse i forhold til mange sammenlignbare land. Utviklingen i denne gruppen går også feil vei, ifølge utvalget.

Det anbefales at både arbeidstagere og arbeidsgivere bør få bedre økonomiske incentiverincentiverBelønninger eller fordeler som gis for å oppmuntre til en bestemt oppførsel eller handling. til å redusere sykefravær.

For arbeidsgiverne dreier det seg om å dekke en større andel av langtidsfraværet. Dette skal gi arbeidsgivere bedre incentiver til å investere i forebygging og tilrettelegging.

I tillegg bør fastlegens rolle som «portvokter»«portvokter»En person eller instans som kontrollerer og regulerer tilgang til noe, i dette tilfellet fastlegen som kontrollerer tilgang til sykemelding. styrkes. Det vil si at de skal gjøre det vanskeligere å få full sykemelding.

– Sosialt urettferdig

Utvalget skriver at selv om sykefraværet har «avtatt noe» det siste året, var det i tredje kvartal rundt 16 prosent høyere enn i samme periode i 2019.

Drøyt halvparten av økningen skyldes fravær grunnet psykiske lidelser, ifølge utvalget. Både kortvarige og langvarige sykefravær har økt.

Nav skriver derimot at sykefraværet er «betydelig lavere» enn på samme tid i fjor. Der forklares det at sykefraværet økte raskt under pandemien, og at det tar tid å få det ned igjen.

– Når vi vet at sykefraværet er høyere i lavlønnsyrker, kan det høres ut som kutt i sykelønnen vil treffe skjevt?

– Både arbeidsledighet, uførhet og sykdom rammer sosialt urettferdig. Men vi har en rekke andre støtteordninger som er mer målrettet for å ta hånd om inntektsfordelingen, sier Torvik.

Politisk brannfakkel

Sykefraværet er ikke kun et problem fordi det er dyrt for staten, men også knyttet til mangel på arbeidskraft, økte kostnader for næringslivet, lavere produktivitet og større belastning på gjenværende ansatte.

Samtidig oppfattes sykelønnsordningen som en sentral del av den norske velferdsmodellen. Tidligere forsøk på å stramme inn har møtt sterk motstand fra fagbevegelsen. LO har vært tydelig på at kutt i sykepenger vil ramme sosialt skjevt og svekke tryggheten i arbeidslivet.

I fjor vinter brøt LO samarbeidet med NHO som følge av konflikten om sykelønnen. Streik ble unngått med garantier om at sykelønnsordningen ville bestå i fire år til.

Arbeiderpartiet vil ikke kutte sykelønnen, men er åpen for å se på andre endringer i ordningen.

Før stortingsvalget i høst fredet Høyres partileder Erna Solberg sykelønnsordningen, men bare måneder senere har nestleder Henrik Asheim tatt til orde for å vurdere endringer igjen.

– Er det politisk mulig å gjennomføre kutt i sykelønnen?

– Det er jo en debatt på gang nå hvor jeg tror flere og flere ser at den sykelønnsordningen vi har er veldig spesiell, sier Torvik.

Han understreker at utvalget fokuserer på det som er faglig rett, og ikke skal ta for mye hensyn til hva som er sannsynlig å få gjennomslag for politisk.

– Sløsing med fellesskapets midler

Utvalget anbefaler også kutt i strømstøtteordninger, som kunne spart staten for 11,5 milliarder kroner i år.

«Både strømstønadsordningen og Norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet», står det i rapporten.

Årsaken er at ordningene svekker prissignalene og fører til at folk i for liten grad flytter forbruket fra perioder med høy pris til lav pris.

Men det klart mest innsparende tiltaket ville vært å kutte ulønnsomme samferdselsprosjekter,samferdselsprosjekter,Prosjekter som handler om å bygge og vedlikeholde transportinfrastruktur som veier, jernbaner og flyplasser. ifølge utvalget. Det kunne gitt 13,5 milliarder å bruke til andre ting.

Her peker utvalget på at investeringsnivået i transportinfrastruktur har økt kraftig over tid og ligger langt over sammenlignbare land.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 viser de aller fleste prosjektene «negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhetsamfunnsøkonomisk lønnsomhetEn vurdering av om et prosjekt eller tiltak gir mer nytte for samfunnet enn det koster., og det er ikke slik at de mest lønnsomme prosjektene prioriteres først», står det i rapporten.

«Det er sløsing med fellesskapets midler når dårlige prioriteringer gjør at vi får mindre igjen for investeringene i samferdsel enn vi kunne ha fått», skriver utvalget videre.

Elbilfordeler ga køproblemer

Elbilstøtten får også kritikk: Selv om avgiftsfordelene har gitt en ønsket omlegging av bilparken, har de samtidig bidratt til økt bilsalg og trafikk med køproblemer, særlig i byer.

Utvalget anslår at bilparken i 2024 var om lag 40 prosent større enn nødvendig som følge av elbilfordelene.

«Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslippsbiler fordeler i avgiftssystemet», konkluderes det.

Utvalget understreker at det generelt er «mer målrettet å legge avgifter på de aktivitetene en ønsker å unngå enn å subsidiere alternativene», og at det er positivt at fritaket fra merverdiavgift avvikles.