Utrygge forhold og nattebesøk på asylmottak for barn – stengt av UDI

– Jeg vil jo nesten gå så langt som å si at det er en velferdsprofitør som utnytter de ansattes rettigheter til fordel for egen profitt, sier ordfører i Fauske kommune, Malene Rendall Berg (Sp).

På en liten høyde i Røvika, like utenfor Fauske sentrum ligger et stort hvitt bygg.

Frem til nylig bodde det 14 mindreårige asylsøkere her.

Men samme uke som Fauske kommune forberedte seg på nasjonaldagen, måtte beboerne pakke sakene sine.

UDI så nemlig ingen annen løsning enn at asylmottaket måtte stenges, etter flere graverende funn.

Lang liste med avvik

Asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i Fauske ble tatt i bruk i mai 2023.

Det skulle ha plass til rundt 30 beboere og gi Fauske kommune 20 nye jobber.

Men allerede i 2024, rundt halvannet år etter åpning, kom UDI med en rapport om mottaket på Fauske.

Lista over mangler var lang.

– Dette var avvik som ble lukket fortløpende og innen fristen, forteller Oda Wilhelmina Strøm.

I tiden etter de første avsløringene om avvik, sa mottaksleder i Røvika opp. Det samme gjorde barnefaglig ansvarlig for mottaket. Årsaken var forhold på arbeidsplassen.

Strøm ble satt inn som konstituert leder for mottaket.

Men selv om avvikene fra det første tilsynet var lukket, stoppet ikke utfordringene der.

Strøm forteller at NNMS selv oppdaget det de fryktet kunne være brudd på arbeidsmiljøloven.

Derfor tok de kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Utrygge beboere

I de nye undersøkelsene avdekket UDI det de kaller mange og systematiske brudd på arbeidsmiljøloven.

De fant også avvik som gikk direkte ut over de enslige mindreårige asylsøkerne som bodde på mottaket.

• Besøk av uvedkommende på nattetid
• Manglende oppfølging av beboerøkonomi
• Lavt aktivitetstilbud for beboerne
• Mangelfull oppfølging av kontakt mellom beboer og representant
• Generell bekymring knyttet til omsorgsarbeidet og ivaretakelsen av hensynet til barnets beste
• Det er også dokumentert tilfeller hvor beboere ikke har fått nødvendig helsehjelp.

– Flere beboere uttrykker at de føler seg utrygge og ikke tilstrekkelig ivaretatt, skriver UDI i et brev.

Regiondirektør i UDI, Veronica Mikkelborg, forteller at de har sett en økning av funn ved kontroll av lønns- og arbeidsvilkår på landsbasis, uten at hun ønsker å gå dypere inn i det.

– Men omfanget og alvorlighetsgraden i denne saken skiller seg klart ut fra andre saker, skriver Mikkelborg i en e-post til NRK.

Ordføreren i Fauske kommune, Marlen Rendall Berg, lar seg provosere.

– Sånn skal det ikke være. Vi tar imot flyktninger med ønske om at alle som kommer til Norge på grunn av utrygghet og flukt fra krig, skal føle seg trygge, sier ordføreren i Fauske.

– Jeg tror intensjonene med å starte mottak kun er gode. Derfor harmonerer det dårlig når vi ser at man ikke følger arbeidsmiljøloven eller gir tilbudet som vi forventer.

Erkjenner en dårlig jobb

Nord-Norsk Mottakssenter erkjenner at der har sviktet på noen områder. Blant annet når det gjelder arbeidsvilkårene for de ansatte.

– Vi er enige i at oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår burde vært gjort bedre. Her har ikke NNMS hatt god nok oversikt eller kontroll, sier mottaksleder Oda Wilhelmina Strøm.

– Hvordan kan det ha skjedd?

– I og med at jeg ikke har vært med fra starten, men kom inn som leder i mars, har jeg ikke svar på det.

I tillegg til å ha tatt over ansvaret som mottaksleder i Røvika i mars, tok Oda Wilhelmina Strøm også over rollen som daglig leder i NNMS i mai.

Mannen som var daglig leder for Nord-Norsk Mottakssenter frem til da heter Are Skancke Andreassen. Han har ikke svart på NRKs henvendelser i forbindelse med denne saken.

Ifølge Oda Wilhelmina Strøm har NNMS tatt grep rundt avvikene som omhandlet omsorgsarbeidet og hensynet til barnets beste.

– Vi har gjennom tidligere tilsyn og muntlige beskjeder hele tiden vært trygge på at omsorgen har vært forsvarlig.

Likevel valgte UDI altså å stenge mottaket. De 14 ungdommene som bodde i Røvika er nå plassert på andre mottak rundt om i landet.

Strøm forteller at NNMS ble overrasket over konklusjonen til UDI.

– Vi mener den ikke var basert på riktig situasjonsforståelse. Til tross for dette valgte UDI å si opp vår kontrakt. Det er vi uenige i, men vi må likevel forholde oss til avgjørelsen.

Men dette er ikke første gang Nord-Norsk Mottakssenter får kritikk.

2 millioner i lønn

På Tverlandet, i nabokommunen Bodø, står det røde brakker i stabler. Også de eies av NNMS.

Da krigen i Ukraina brøt ut i februar i 2022, trengte Norge asylmottak fort.

Såkalte akuttmottak ble stablet på beina i all hast, deriblant på Tverlandet.

Etter noen slunkne år, kunne selskapet plutselig vise til en enorm økning i omsetning.

Fra driftsinntekter på 2,4 millioner kroner i 2021, til 45,7 millioner kroner året etter.

Det året hentet eierne ut et utbytte på 20,6 millioner kroner.

Daværende daglig leder Are Skancke Andreassen hadde 2 millioner i lønn i 2022, viser regnskapet. Styreleder og medeier Morten Pedersen fikk 1,8 millioner.

Og det er lite UDI kan gjøre med det.

– Avtalene driftsoperatørene har med UDI setter ikke begrensninger for utbytte, men inneholder krav til driften, skriver regiondirektør i UDI, Veronica Mikkelborg, i en e-post.

De siste årene har de brukt over 3 milliarder kroner på asylmottak hvert år.

Men de siste årene har det vært flere saker om alvorlige mangler ved norske asylmottak. For eksempel på Finnsnes i Troms, og på Toten og i Kongsvinger i Innlandet fylke.

Selv mener UDI at de stiller strenge og tydelige krav til mottakene.

– UDI arbeider kontinuerlig med å forbedre våre driftsavtaler og rigg for kontraktsoppfølging og anskaffelser. Vi har klare avtalebestemmelser for å håndtere situasjoner som denne, skriver Mikkelborg.

Mikkelborg vil heller ikke synse rundt hva disse sakene har å si for omdømmet deres.

Men hun forteller at UDI nå gjør justeringer for å hindre flere slike saker.

– Det vi har avdekket den siste tiden gjennom kontroller av lønns- og arbeidsvilkår i asylmottak gjør at vi har skjerpet fokuset på kontroll på dette området. Vi har også bedt Arbeidstilsynet om å vurdere å rette et sterkere søkelys på drift av asylmottak.

Oda Wilhelmina Strøm i NNMS håper at bråket rundt mottakene på Tverlandet og i Røvika ikke ødelegger omdømmet til mottaksbransjen.

Velferdsprofitører?

– Vi håper at både vertskommunene, frivillige organisasjoner og lokalmiljøet ser verdiene av det samarbeidet vi har med dem.

NNMS har ifølge Strøm opplevd å bli tatt godt imot av lokalbefolkningen på Tverlandet. Beboerne har involvert seg i lokalsamfunnet, i idrettshallen og i kirka.

– Og det er mange som spør om både nye og gamle beboere når vi møter dem, sier Strøm.

– Kommuneledelsen i Fauske kaller dere for velferdsprofitører, hvordan kommenterer dere det?

– Det ønsker vi ikke å kommentere. Men overskuddene som omtales i forbindelse med mottaket på Tverlandet er ofte der av nødvendighet.

Strøm forklarer at mottaksbransjen er usikker. Behovet for plasser varierer hele tiden. Du risikerer at mottaket blir stående tomt i lange perioder.

– Da forsvinner gjerne overskuddene fort, sier Strøm.

Og forrige uke fikk NNMS beskjed om at også mottaket på Tverlandet skal legges ned i september. Behovet for mottaksplasser er rett og slett ikke like stort i dag som det var for noen år siden.

«Part of the game»

– Dette er dessverre «part of the game» når man driver mottak, sier Oda Wilhelmina Strøm.

– Dette er en krevende og vanskelig prosess for folk som allerede er i en sårbar situasjon. Vårt fokus har vært å trygge dem den siste stunden. I tillegg må vi ivareta de ansatte på best mulig måte.

Men til tross for at NNMS forbereder seg på å stenge sitt andre mottak i år, lever de fortsatt i håpet om å kunne åpne dørene for asylsøkere igjen.

– Det er verdens flotteste jobb, men også utrolig krevende. Jeg ønsker å drive mottak videre. Selv om vi etter planen skal legges ned i september, følger vi med på situasjonen og behovet i håp om å kunne åpne mottak igjen, sier Oda Wilhelmina Strøm.