Utredning sier nei til frislipp av ransaking i «visitasjonssoner»

Tanken med de såkalte visitasjonssonene, er at de skal opprettes i områder preget av særlig mye kriminalitet. Og der skal politiet kunne lete etter våpen uten annen foranledning enn oppholdsstedet.

– Vi må sette inn knallharde tiltak mot den økende, alvorlige kriminaliteten. Dette er en start – men langt fra nok, sa justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth i Høyre til NTB i fjor sommer.

Regjeringen var imot forslaget, men med Høyre, Frp og Senterpartiets stemmer ble det likevel vedtatt i Stortinget. Da i form av et pålegg til regjeringen om å legge frem et slikt lovforslag.

Ferdig utredet

Som konsekvens av dette vedtaket, har Justisdepartementet bedt førsteamanuensis
Ingvild Bruce fra Politihøgskolen lage et forslaget. Denne uken ble hennes konklusjoner sendt på høring, og der fremholder hun at det ikke er mulig å innføre en regel der politiet står fritt til å ransake uten noen som helst konkret foranledning. I hvert fall ikke ut over den adgangen som allerede eksisterer. Og den er ganske vid :

Politiet har nemlig allerede hjemmel i politiloven § 7 til å gjennomføre stikkprøve-ransaking av tilfeldige personer «på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted». Denne hjemmelen er blant annet brukt til å gjennomføre knivaksjoner på Oslo S, og ble innført for over 20 år siden.

I sammendraget av utredningen skriver Ingvild Bruce:

«Bakgrunnen for mandatet er et stortingsvedtak der regjeringen ble pålagt å fremme et slikt forslag for Stortinget. Jeg har derfor ikke vurdert om regler om visitasjonssoner burde innføres, og heller ikke utredet behovet for slike regler på generelt grunnlag. Jeg har likevel undersøkt den mulige nytteverdien av visitasjonssoner i den utstrekning nytteverdien har betydning for hvordan reglene utformes. Politiet har ikke etterspurt store utvidelser av den visitasjonsadgangen som følger av dagens regler, men gitt uttrykk for at det ville vært nyttig å kunne beslutte visitasjon for våpenkontroll etter politiloven § 7 a i noe større områder og over noe lengre tid. Utredningen er ment å ivareta dette behovet.»

Opprettholder beviskravet

Dagens lov gir politiet adgang til å ransake personer på slike særlig utsatte områder dersom det er «grunn til å undersøke» om de har våpen. Dette er et lavere beviskrav enn skjellig grunn til mistanke. 

Bruce foreslår å opprettholde dette reduserte beviskravet, samtidig som man formaliserer politiets adgang til å etablere soner for slikt redusert beviskrav. Sonene skal bare kunne etableres på offentlig sted det allmennheten ferdes, og for inntil to uker av gangen. Altså over langt lengre tidsrom enn dagens meget korte stikkprøveaksjonene, og over potensielt større områder.

Innenfor disse sonene skal man kunne ransake personer dersom det kan påvises «objektive omstendigheter som tilsier at det er en viss sannsynlighet for at personen er i besittelse av eller at det oppbevares våpen».

Forslaget åpner ikke, slik mange antok etter stortingsvedtaket, at det skal åpnes for visitasjon av enkeltpersoner helt uten mistankegrunnlag. 

Hudfarge ikke nok

Ransaking basert på alder, hudfarge eller oppholdssted alene, er med andre ord ikke nok, ettersom dette vil kunne komme i konflikt med diskrimineringsforbudet og retten til privatliv etter EMK.

«Det sentrale er at politiet ikke kan basere seg på egne subjektive oppfatninger eller fordommer, men må kunne peke på objektive omstendigheter knyttet til den enkelte person eller det aktuelle kjøretøyet som tilsier en viss sannsynlighet for at det oppbevares våpen», heter det i utredningen.

Bruce skriver videre at risikoen for etnisk diskriminering tilsier at en adgang til å etablere slike soner «bør kombineres med en vesentlig styrking av politiets mangfoldsarbeid», og utarbeidelse av statistikk over hvem som faktisk blir gjenstand for slike visitasjoner.

Høringsnotatet finner du her, med høringsfrist til 9. juni.