3 hours ago
6
Endelig er vi kommet til mai måned og tiden for å finne frem bunaden er her.
Vi nordmenn har lang tradisjon for å bære nasjonaldrakten vår med stolthet. Den sier ikke bare noe om kulturen og historien i landet vårt, men byr også på en fortelling om Norges identitet.
Likevel blir 45 til 50 prosent av dette erkenorske antrekket produsert i utlandet i dag. Det får norske bunadsprodusenter til å rase.
For, kan ikke dette bidra til at den norske kulturarven begynner å forvitre?
Moderniserer tradisjonene
– Nei, mener gründeren bak bunadskjeden Embla Bunader, Marianne Lambersøy.
Embla Bunader er en av de største kjedene for nasjonaldrakter her i landet. De er spesielt kjent for sin moderne og eksperimentelle stil. Fargerike skjorter, skjerf, hårbånd og bøyler er noen av tingene man kan finne i butikken.
Kjeden ønsker å åpne muligheten for å være kreativ med bunaden sin.
Lambersøy mener at dersom Embla og andre aktører ikke hadde flyttet produksjonen til utlandet, ville det kun vært en liten andel av Norges befolkning som kunne kjøpt en bunad.
– Hvis man ikke syr bunaden sin selv, vil kun de rikeste få råd til bunad. Dersom det er noe man ønsker er det bare å legge ned utenlandsproduksjonen, mener gründeren.
– Kan ikke det føre til at bunaden blir et kommersielt produkt på bekostning av tradisjonen?
– Når man bruker så mye tid og krefter på å lage bunadene etter alle kunstens regler slik som vi gjør, så syns jeg ikke det i det hele tatt.
På Embla sine nettsider informeres det om at bunadene deres blir produsert ved en systue nord i Thailand som er eid av bedriften. Lambersøy forteller at varene, mønsteret og stoffet derimot er originale varer som kommer fra Norge.
Andre bunadskjeder som Norske bunader, Bunadsrosen, Solhjell og Bunad for menn, har også produksjon i utlandet.
Mener vi dreper kulturarven
Lærling i bunadtilvirkerfaget, Anniken Lønning Blokkhus, mener vi må bevare tradisjonshåndverket og kulturarven som følger med bunaden.
På sosiale medier har hun gått hardt ut med kritikk mot bunadsbransjer som driver med utenlandsproduksjon.
– Vi som er bosatt i Norge har et ansvar for å ta vare på tradisjonene våre. Spesielt når det kommer til bunaden, som er på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Hun legger til at det norske aspektet med bunad nesten blir litt borte når den ikke produseres i Norge.
For Blokkhus har det likevel ikke noe å si hvilken bakgrunn en sydame har fra før av. Problemet er at det ikke blir produsert innad i landet.
– Å kjøre over grensa for å for å kjøpe seg en bunad føles jo helt feil.
I dag jobber lærlingen i bunadsbedriften Mare Bunad, som produserer sine produkter i Norge. Tidligere har hun vært ansatt hos Embla Bunader.
– Det fineste vi eier
Leder for norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing, mener at problemet med utenlandsproduksjon ikke nødvendigvis er at det skjer i utlandet.
– Utenlandsproduksjonen blir en masseproduksjon, og da har vi bunadskjeder i Norge som ikke bryr seg om håndverket, kulturarven og tradisjonene som bunadene står for, men kun tenker på profitt, mener hun.
For at produksjonen skal være lønnsom må den bli forenklet, hevder Rossing. Da får man bunader som mister det lokale særpreget – både formen og snittet.
– Bunader er laget med godt håndverk, og problemet er at folk ikke klarer å se forskjell på godt håndverk og masseproduksjon, sier Rossing.
– Det skal jo være det fineste vi eier, legger hun til.
– Så kvaliteten til utenlandsproduksjon er rett og slett dårligere?
– Ja, det er mye lavere kvalitet, men det handler nødvendigvis ikke om materialene de bruker.
Måten kjedene produserer bunaden kan være annerledes enn det vi gjør i Norge, forklarer Rossing. Hun forteller at det etter hennes mening særlig er forskjell på snittene.
Gjør det virkelig noe?
Til tross for at Rossing stiller seg kritisk til utenlandsproduksjonen, mener hun at norske produsenter ikke hadde klart å imøtekomme den store etterspørselen uten den.
Det er heller ikke nødvendigvis mer lønnsomt å kjøpe seg en bunad fra kjeder som har utenlandsproduksjon.
– Prisen kan potensielt bli høyere fordi kvaliteten kan være dårligere. I tillegg er ikke selve prisen så mye lavere. Så da blir man på en måte dobbelt-lurt.
I systuen til Mare Bunad er Anna Ramberg Holmlund innom for en prøving, med tanten Astrid Holmlund.
– Vi har valgt en norsk systue fordi det var lett tilgjengelig og fordi vi har lyst til å bruke bunader som blir sydd her i landet, sier tante Astrid.
Ingen av dem visste at flere norske bunadskjeder har produksjonen sin i utlandet.
Likevel mener de at det ikke gjør noe.
– Det blir jo sydd etter norsk maler og mønstre, og til den standarden folk vil ha det.
English (US)