USA øker presset – vil ha nytt prosentmål for Nato

Til sommeren kan Natos mye omtalte toprosentmål være historie. USA presser hardt på for at målet økes til 5 prosent.

En tjuendedel av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP) bør heretter settes av til forsvar og forsvarsrelatert materiell, slår USAs ferske Nato-ambassadør Matthew Whitaker fast overfor pressen i Brussel.

– 5 prosent er ikke bare et tall, det er en nødvendighet, konstaterer han.

Politisk nivå

Tallet har svirret i luften lenge. Men Natos uformelle utenriksministermøte i den tyrkiske badebyen Antalya onsdag og torsdag blir første gang saken diskuteres på politisk nivå.

USA har rettet et laserfokus mot det nye målet, sier Whitaker. Målet er å få en enighet på plass innen Nato-toppmøtet i Haag i slutten av juni.

– Vi ber allierte om å forplikte seg til et femprosentmål – og mene det. Det vil styrke Natos evne til å avskrekke enhver trussel, sier han.

Også Nato-sjef Mark Rutte gikk nylig inn for å øke målet til 5 prosent.

Norge ligger i dag på 2,2 prosent, men foreløpige anslag viser at vi kan komme opp i 3,3 prosent allerede i år.

Skyhøyt over

Men 5 prosent er skyhøyt over nivået mange av Nato-landene er på i dag. For eksempel vil Spania først nå toprosentmålet i år.

Hvor stor motstanden blir, og hva som vil skje om en enighet ikke kommer på plass på toppmøtet i Haag, er foreløpig uklart.

Men erkjennelsen av at mer penger må på bordet, har sunket inn hos de fleste, sier en høytstående Nato-kilde NTB har snakket med.

– Det er behov for betydelig økte forsvarsinvesteringer, sier vedkommende, som minner om at da toprosentmålet ble vedtatt i 2014, lot mange Nato-land, herunder Norge, være å oppfylle løftet i mange år.

Det vil ikke skje denne gangen, tror Nato-diplomaten.

– Det har vi faktisk ikke råd til, særlig med tanke på at Russlands oppbygging av forsvaret vil skyte fart når en fredsavtale med Ukraina er inngått.

Overskygges av Ukraina-møte

Møtet i Antalya kan imidlertid bli overskygget av det mulige møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj torsdag. Også det skal finne sted i Tyrkia – om Putin dukker opp.

– Det blir nok hovedshowet, og det som skaper størst oppmerksomhet og politisk engasjement, sier NAto-diplomaten.

Det store spørsmålet er hvordan man kan unngå at Ukraina tvinges til en fred ingen vil ha.

Etter det NTB kjenner til, har dette vært et sentralt tema i de mange samtalene europeiske ledere har hatt med USAs president Donald Trump den siste tiden.

Én ting avgjørende

Kilden i Nato tror én ting vil være avgjørende for om Putin stiller på møtet:

– Det vil være risikabelt for ham å droppe møtet om Trump kommer, sier vedkommende.

På spørsmål om hva USA vil gjøre om Russland ikke innfrir kravet om en 30 dagers våpenhvile, svarer Whitaker:

– Vi må få partene til forhandlingsbordet. Uten det blir det ikke slutt på krigen. Vi må ta ett skritt om gangen, men det er vanskelig å si hva som vil skje før etter torsdag.

Tror ikke på nytt Nato-krav

Et annet stort spørsmål er hvordan man kan gi Ukraina tilstrekkelige sikkerhetsgarantier når en fredsavtale er på plass – uten Nato-medlemskap.

Fjorårets Nato-toppmøte i Washington endte med et løfte til Ukraina om en «irreversibel vei» inn i alliansen.

Men Trump har allerede gjort det klart at under ham kommer ikke dette til å skje.

Kilder i Nato tror derfor Ukraina kommer til å sitte stille i båten på dette punktet, og at det ikke vil komme nye krav om Nato-medlemskap på sommerens toppmøte i Haag.

Håpet er at den såkalte koalisjonen av villige, under ledelse av Storbritannia og Frankrike, og der også Norge er med, kan stille opp med sterke nok sikkerhetsgarantier.