USA kuttet støtten. Ett norsk grep kan redde Ukraina.

Ta en titt på grafen under. Norge har vært helt i verdenstoppen når det gjelder militær og sivil støtte til Ukraina i år, viser tall fra Kiel-instituttetKiel-instituttetUavhengig tenketank som fokuserer på økonomi og har base i Kiel i Tyskland. Tenketanken er rangert blant de 50 mest innflytelsesrike i verden..

Norge ligger på fjerdeplass, bak Tyskland, Storbritannia og Canada.

Statistikken blir enda mer slående hvis man ser på bidrag pr. innbygger. Da hopper Norge til topps på listen. Kun våre skandinaviske naboer er i nærheten av å bidra like mye pr. innbygger.

Frem til 2030 skal Norge gi Ukraina 205 milliarder kroner. Det er den største og mest langvarige bistandsforpliktelsen i Norges historie.

Norge kan garantere for gigantlån

Norge kan dessuten bidra på en måte som kan gi enda større utslag for Ukrainas forsvarsevne.

De norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork har foreslått at «krigsprofitøren» Norge trer inn som garantist for et kjempelån til Ukraina på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner. Forslaget har fått vind i seilene.

Det er meget mulig at finansminister Jens Stoltenberg får spørsmål om saken når han besøker Brussel denne uken.

De amerikanske pengene som forsvant

Hvorfor er det så viktig at EU får stablet på plass gigantlånet?

En av de viktigste årsakene er Donald Trump.

Mens Joe Biden var president, betalte USA for over halvparten av våpenstøtten til Ukraina. Nå har Trump skrudd igjen kranen.

President Joe Biden sørget for at milliarder fløt til Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj. Bildet er tatt 11. juli 2024, da Biden forsnakket seg og refererte til ham som «Putin». Foto: Susan Walsh / AP / NTB

Etter det katastrofale møtet i Det ovale kontor i slutten av februar, der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble skjelt ut på direkten, «pauset» Trump den militære hjelpen til Ukraina.

Mange fryktet at dette ville bety slutten for Ukrainas forsvarsevne. Bekymringen var så stor at det ble tolket som en seier da Trump i juli gikk med på å levere våpen til Ukraina.

Haken var at andre Nato-land måtte betalte for det.

– Dette er virkelig stort, sa Mark Rutte til Donald Trump i juli. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB

Det innebærer i realiteten redusert støtte til Ukraina.

– Det er 400 milliarder kroner eller noe slikt som forsvinner, sier Karsten Friis, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Hadde amerikanerne betalt selv, kunne de pengene blitt sendt rett til Ukraina. Det er ingen tvil om at frafallet av USA er kjempealvorlig.

Unntaket er at ukrainerne fremdeles nyter godt av amerikanske etterretningsopplysninger. Det har gjort det mulig for Ukraina å angripe energiinstallasjoner langt inne i Russland, ifølge Financial Times.

Europa tok byrden

Canada og åtte europeiske land, deriblant Norge, har til nå betalt for amerikanske våpen til Ukraina gjennom den såkalte PURLPURLPrioritized Ukraine Requirements List-mekanismen. Norge har til nå bidratt med 3,5 milliarder kroner.

«Etter at USA sluttet å varsle nye hjelpepakker i begynnelsen av 2025, har europeiske land trappet opp den militære støtten betraktelig», ifølge Kiel-instituttet, som kontinuerlig kartlegger støtten til Ukraina.

Takket være de europeiske landene økte faktisk den månedlige hjelpen til Ukraina det første halvåret i 2025, sammenlignet med 2022–24, til tross for mangelen på amerikanske bidrag.

Kollaps i sommer

Men i sommer kollapset støtten, ifølge Kiel-instituttet. I juli og august sank bidraget fra europeiske land med 57 prosent, sammenlignet med første halvår i år.

Noen land bidro for å dekke opp for det tapte, særlig Canada, som kjøpte amerikanske våpen gjennom PURL-mekanismen. Likevel gikk den totale militære støtten ned med 43 prosent.

Sivil bistand stoppet opp

Den amerikanske sivile bistanden stoppet også opp etter at Donald Trump overtok som president. Likevel er den sivile hjelpen til Ukraina blitt opprettholdt på samme nivå som tidligere. Det er mye takket være europeiske land.

– Nivået på den finansielle og humanitære støtten har vært stabilt – selv uten bidrag fra USA, sier Christoph Trebesch. Han er direktør for forskningssenteret for internasjonale finanser ved Kiel-Instituttet.

– Nå er det viktig at den militære støtten også blir stabil, siden Ukraina er avhengig av den for fortsatt å kunne forsvare seg på bakken.

Vil Norge garantere for gigantlån?

Problemet er at mange europeiske land sliter med økonomien. Samtidig risikerer den ukrainske staten å gå tom for penger allerede i 2. kvartal neste år.

EUs plan er å sikre Ukraina et rentefritt lån på 1600 milliarder kroner. Ideen bak det såkalte reparasjonslånet til Ukraina er å bruke russiske milliarder som ligger frosset i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear som sikkerhet. Ukraina skal med andre ord få et rentefritt forskudd på en, om enn teoretisk, erstatning fra Russland når krigen er over.

Saken diskuteres nå heftig på alle nivåer i EU, og en endelig avgjørelse er ventet på EU-toppmøtet i desember. Men enn så lenge har Belgia satt foten ned av frykt for russiske represalier.

Andre EU-land, som Frankrike, kvier seg for å tre inn som garantister fordi det vil svekke kredittverdigheten til allerede gjeldstyngede land.

Norge har derimot verdens beste kredittverdighet på grunn av oljefondet.

Å stille som garantist for et gigantlån til Ukraina vil styrke Norges renommé i EU betraktelig, mener forsker Iver B. Neumann.

– Det er en kjempeidé, slår Neumann fast overfor NTB. Han er direktør ved stiftelsen Fridtjof Nansens Institutt.

Kan få stor strategisk betydning

Høyre, Venstre, SV, Rødt og MDG har støttet ideen, mens statsminister Jonas Gahr Støre har vist til at saken ennå ikke er landet i EU.

Dersom Norge garanterer for lånet, kan det få stor strategisk betydning, ifølge Karsten Friis.

– Hvis ikke man får en løsning på det med de frosne midlene, ser det mørkt ut for at Europa klarer å gi Ukraina det de trenger for å holde ut krigen, sier han.