USA har skrudd igjen pengekranen. Det presser frem en annen løsning, ifølge ekspert.

Mens Ukraina sliter på slagmarken, vakler pengestøtten fra Europa.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kunnet glede seg over solid militær og økonomisk støtte fra Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Finlands president Alexander Stubb og andre nordiske ledere. Nivået på støtten fra andre europeiske land har variert mye. Foto: Javad Parsa, NTB

Støtten til Ukraina kan i år bli den laveste siden Russland gikk til fullskala invasjon for snart fire år siden. Det viser ferske tall fra Kiel-instituttet.

Hovedårsaken er bortfallet av amerikansk støtte. President Donald Trump skrudde igjen kranen i januar da han startet på sin andre presidentperiode.

USA selger fremdeles våpen til Ukraina, men andre Nato-land må betale. Europeiske land ga mye i begynnelsen av året, men de siste månedene har det dabbet av, viser grafen under.

– Hvis det fortsetter slik de neste månedene, vil 2025 få det laveste nivået med hjelp til Ukraina siden fullskala-invasjonen i 2022, sier professor Christoph Trebesch, sjef for Kiel-instituttets Ukraina-tracker, ifølge en pressemelding.

Det skjer samtidig som Ukraina sliter ved fronten. Den russiske fremrykningen gikk dobbelt så raskt i november som i oktober. Putin trenger likevel minst ett år på å erobre Donetsk.

Norden bærer mye av byrden

Flere store europeiske land, som Frankrike, Tyskland og Storbritannia, har økt støtten betydelig. De ligger likevel langt under det de nordiske landene gir i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP). Norge gir 85 milliarder kroner i år og skal gi det samme neste år.

Italia og Spania bidro med svært lite, viser den siste oppdateringen fra Kiel-instituttet, som har kartlagt støtten til Ukraina ut oktober.

Det fikk Sveriges utenriksminister til å reagere.

– Noen få land bærer nesten hele byrden. Det er ikke rettferdig og ikke bærekraftig i lengden, sa Maria Malmer Stenergard til Politico.

Hun mente de nordiske landene i år vil bidra med nesten en tredjedel av den militære støtten til Ukraina.

– Det er ikke rimelig på noen måte. Og det sier mye om hva Norden gjør – men det sier enda mer om hva de andre ikke gjør.

Volodymyr Zelenskyj møtte Danmarks Mette Frederiksen, Sveriges Ulf Kristersson, Finlands Alexander Stubb og Norges Jonas Gahr Støre i Stockholm i mai i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

De nye tallene fra Kiel-instituttet viser at Europa må finne en annen finansieringskilde, mener seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han peker på de frosne russiske midlene.

Ifølge Friis må stort sett alle europeiske land, minus Norge, ta opp lån for å bla opp mer.

– Derfor er de frosne midlene viktige. Hvis man ikke får det til, ser det ille ut for Ukraina. De sliter militært, og blir presset sakte tilbake, sier Friis.

– Lakmustest for Europas strategiske evner

EUs plan er å sikre Ukraina et rentefritt lån på nesten 2000 milliarder kroner. Ideen bak det såkalte reparasjonslånet til Ukraina er å bruke russiske milliarder som ligger frosset i den belgiske finansinstitusjonen Euroclear som sikkerhet.

Statsministrene i Storbritannia, Tyskland og Frankrikes sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i London denne uken. Samtidig kommer USAs president Donald Trump med kritikk av europeerne. Foto: Toby Melville, Reuters/NTB

For at dette skal bli mulig, må de europeiske landene stille opp med en garanti.

Nupi-forskeren kaller det en lakmustest for Europas strategiske evner.

– Jeg vil si at dette nesten er helt avgjørende for Europas fremtid. Det handler om at Ukraina skal klare seg gjennom vinteren og få nok våpen til å holde stand mot terrorbombingen.

Han forklarer den lave støtten fra Spania og Italia med flere faktorer: de har skyhøy statsgjeld, problemer med å bruke nok penger på eget forsvar og ligger langt unna Russland og Ukraina.

– Folk i Spania, Italia og Portugal føler ikke på frykten på samme måten. Dessuten er det mange prorussiske stemmer i Italia, sier Friis.

Trump-administrasjonen prøver å legge press på europeiske land for at de ikke skal bruke de russiske midlene, melder Bloomberg.

– Angivelig er det for å få Putin med på fredsplanen. Men man kan også være mer kynisk. I den opprinnelige 28-punkts fredsplanen28-punkts fredsplanen28. punkts plan for fred mellom Ukraina og Russland som ble utarbeidet av USA og Russland der Ukraina blant annet skulle avgi store landområder, garantere at de aldri ble med i Nato og redusere hæren kraftig. I tillegg var det et punkt om hvordan de frosne russiske midlene skulle brukes i USA eller amerikansk-russiske investeringer. Kilde: Axios skulle halvparten av pengene gå til USA selv, sier Friis.

Før helgen kom USAs nye strategiske sikkerhetsstrategi. Der kom Trump-administrasjonen med flengende kritikk av Europa. President Trump forsterket dette i et intervju med Politico tirsdag. Der kalte han europeiske ledere for svake.

Kaste penger i et stort hull?

Regjeringene i de nordiske land har hatt stor støtte i folket for støtten til Ukraina.

Karsten Friis er imidlertid bekymret for at flere vil stille spørsmål ved Ukraina-støtten, og sier at han ser tendenser til det i Norge.

– Vi ser at det er en trøtthet, og folk som spør om vi skal kaste penger i et stort hull.

Han og kolleger laget nylig en rapport der konklusjonen er at det vil bli mye dyrere for Europa og Norge om Russland vinner krigen. De tok til orde for et skippertak i form av mer penger, mer våpen og flere sanksjoner mot Russland.

– Det er vanskelig å forklare at man skal gi penger, hvis man ikke ser at det gir effekt og man ikke har en klar plan. Politikerne må tydeliggjøre hva dette går til.