USA elsker frihet, men ikke på hjemmebane

Redningsarbeidere og sivile på den bombede jenteskolen sør i Iran 28. februar. Ifølge iranske medier ble 168 barn og 14 voksne drept her. Foto: Abbas Zakeri/Mehr News/WANA/NTB

De forteller verden at de frigjør folket og forsvarer undertrykte kvinner, men det første som bombes er en jenteskole.

Bombe Iran under forhandlinger. Sulte ut cubanere. Folkemord i Palestina. Samtidig som de truer med å invadere Grønland. USA og Israel er de største truslene mot menneskeheten i alt dette, mens sivile tvinges til å leve i marerittet som de styrer.

Det er virkelig utmattende å forsøke å diskutere politikk og historie med mennesker som mangler grunnleggende forståelse for hvordan kriger føres, hvordan kupp gjennomføres, hvordan regimeendringer foregår, og hvordan økonomisk og politisk utnytting gjentas gjennom historien.

Maktbruk gjennom historien følger det samme mønsteret. Intervensjoner blir ofte rettferdiggjort med ambisiøse visjoner om demokrati og menneskerettigheter og narrativer som i praksis sjelden blir utfallet. Vietnamkrigen, Irak i 2003, Afghanistan frem til 2021 og Libya i 2011 er bare noen eksempler.

Hva om Iran bombet Washington D.C.?

Israel og USA forteller verden at de frigjør folket og forsvarer undertrykte kvinner, men det første som bombes, er en jenteskole. La meg snu på det for å sette ting i perspektiv. Forestill dere at Iran bombet Washington D.C. og drepte studentene på universitetet. «Terrorisme» kaller vi dette. Men hvorfor kalles det «et forebyggende angrep» da USA og Israel bombet Teheran og la en jenteskole i ruiner?

Hva vi ser nå, er at det nylig stiftede Fredsrådet er få skritt fra å starte en global krig. Det er to atomvåpenmakter som retter militærmakt mot et land som Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ikke anser for å besitte atomvåpen, noe som reiser prinsipielle spørsmål om grunnlaget for angrepene.

Ett av disse landene, USA, er også det eneste landet i historien som har brukt atomvåpen i krig.

«Frihetens land»

Vi tror at det bare i Iran at jenter som blir voldtatt og gravide med et familiemedlem, tvinges til å beholde barnet eller bli dømmes til livstid. Nei, dette skjer også i USA: i Alabama og Mississippi – i frihetens land.

Det finnes et regime hvor over 1200 personer blir drept av nasjonale politimyndigheter årlig, hvor over 180.000 mennesker dør grunnet mangel på grunnleggende menneskerettigheter, og som har drept over 4,5 millioner mennesker i krigføring de siste 25 årene. Dette regimet er USA.

Israel og Saudi-Arabia presset USA til å angripe Iran. Lederen av førstnevnte land har drept over 70.000 mennesker i Gaza, hovedsakelig kvinner og barn. Lederen av sistnevnte er en brutal diktator som kveler all opposisjon. Skal disse lederne sørge for frihet for det iranske folket?

Det er ikke et uttrykk for kynisme å stille spørsmål ved stormakters motiver, men heller et uttrykk for historisk bevissthet.