I en stor test fant Forbrukerrådet urovekkende resultater.
Flere helt vanlige deodoranter inneholder nemlig stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende.
Det bekymrer ekspertene.
Kan påvirke fertilitet
Forbrukerrådet testet 43 deodoranter for stoffer som er mistenkt for å være hormonforstyrrende, miljøbelastende og allergifremkallende.
Hele 16 av deodorantene inneholdt ett eller flere mistenkt hormonforstyrrende stoffer, skriver de i en pressemelding.
Stoffene de fant er: Cyclopentasiloxane, BHT (butylated hydroxytoluene), Benzyl Salicylate og Iodopropynyl Butylcarbamate (IPBC).
Det vanligste stoffet var Benzyl Salicylate, som de fant i 12 av deodorantene.
Ifølge Forbrukerrådet tyder studier på at dette stoffet etterligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og kan påvirke både pubertet og forplantningsevne.
– Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen vår. Det handler om at de kan etterlikne, øke eller hemme virkningen av kroppens naturlige hormoner, og på den måten påvirke helsa, sier Elin Volder Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet.
De presiserer at det ikke er farlig å bruke noen av deodorantene. Likevel er de bekymret for den samlede mengden problematiske stoffer vi utsettes for.
– Deodoranten din utgjør ikke i seg selv en fare for helse eller miljø. Men når vi utsettes for mange problematiske stoffer fra ulike kilder over tid, kan den totale belastningen bli høy, sier Volder Rutle.
Hudpleie, kosmetikk, klær og elektronikk er eksempler på kilder hvor vi eksponeres for hormonforstyrrende stoffer, ifølge Forbrukerrådet.
TV 2 har tilbudt alle produsentene til de 16 deodorantene mulighet til å kommentere denne saken. Vi har fått svar fra nesten alle. Se hva de svarer lenger ned i saken.
Dette gjør kjemikeren
Kjendis-kjemiker Alexander Sandtorv er ikke overrasket over resultatet fra Forbrukerrådets test.
– Det var litt som vSSentet, sier han.
Han vil helst ikke råde forbrukere til å styre unna noen produkter og ber folk ta egne valg.
– Det blir litt opp til deg. Noen ser denne testen og tenker at «det kan vel ikke være så farlig», og
da trenger du jo ikke gjøre noen ting. Andre synes det
er litt ubehagelig eller ekkelt at problematiske stoffer finnes i produkter hjemme. Og da er det enkelt å bytte dem ut.
Personlig unngår han deodoranter med BHT (butylated hydroxytoluene).
– Dette BHT-molekylet synes jeg er litt ekkelt.
Men innrømmer at han ikke gidder lete etter alle de andre stoffene.
– Man blir så gal. Til og med jeg som jobber med dette her, har ikke overskudd til å nilese ingredienslisten på alt jeg kjøper, sier kjemikeren og legger til:
– Jeg må på et eller annet tidspunkt også komme meg hjem fra butikken.
Dette svarer produsentene:
NIVEA:
«For NIVEA er forbrukersikkerhet vår høyeste prioritet. Alle NIVEA-produkter og ingredienser er grundig testet og overholder de strenge kravene i den europeiske kosmetikkforordningen. Denne forordningen sikrer at produktene som er tilgjengelige på markedet er trygge å bruke» skriver en talsperson fra hovedkontoret deres i en epost til TV 2.
Unilever: (konsernet som eier Dove, Rexona, Sunsilk og Axe)
«Hos Unilever er sikkerheten til produktene våre vår høyeste prioritet. Alle våre produkter oppfyller de høyeste kvalitets- og sikkerhetsstandardene, overholder alle gjeldende lover og forskrifter, og gjennomgår grundige interne sikkerhetsvurderinger. Våre eksperter vurderer potensielle risikoer for forbrukere - inkludert eventuelle risikoer knyttet til interaksjon av kjemikalier med det endokrine systemet - og miljøet for å sikre at ingrediensnivåene som brukes i produktene våre er trygge. Hvis vi ikke er sikre på sikkerheten til en ingrediens eller et produkt, vil vi ikke lansere produktet på markedet.» skriver en talsperson fra konsernet i en epost til TV 2.
L'Oréal: (som også eier Biotherm)
«I L'Oréal er forbrukernes sikkerhet vår første prioritet, og vi går aldri på kompromiss med sikkerheten til produktene våre. Alle L'Oréals produkter gjennomgår en grundig sikkerhetsvurdering, og vi følger de strengeste vitenskapelige og lovgivningsmessige kravene. Det er ikke dekkende å bedømme produkters sikkerhet utelukkende basert på ingredienslisten. Ved en enkel gjennomgang av ingredienser ser man utelukkende på ingrediensenes iboende fareegenskaper. En slik gjennomgang sier derfor ingenting om hvorvidt produktet er trygt eller ikke.» skriver en talsperson fra selskapet i en epost til TV 2.
Calvin Klein og Zuccarello Sport har også fått muligheten til å kommentere denne saken. De har ikke svart på TV 2s henvendelse.
Sædkvalitet og mensen
Sandtorv forklarer at deodorant-stoffene er mistenkt hormonhermere. Slike stoffer har man også funnet i noen typer solkrem og plast.
– Stoffene har fått dette stempelet fordi vi har mistanke om at de kan klusse med kroppens hormonsystemer. Vi har derfor en viss tvil knyttet til dem. Det er viktig å få fram at mistenkt ikke er det samme som bekreftet effekt.
Disse stoffene er derfor i en slags gråsone.
Vi vet rett og slett for lite om hva disse stoffene kan gjøre med oss, forklarer kjemikeren.
– Det vi vet om mistenke hormonhermere egentlig ganske begrenset. På befolkningsnivå ser vi at jenter får tidligere mensen og sædkvaliteten til menn går ned, sier Sandtorv og legger til:
– Det er vanskelig å si sikkert, men det er en teori om at hormonhermere bidrar til dette.
Likevel er han personlig mer opptatt av å være føre-var enn å være helt sikker.
– Når stoffene får mistenkt-stempelet, så synes jeg det er en god nok grunn til å fase dem ut. Det er også fordi grunnen til å fortsette å bruke dem ikke er i forbrukeres favør. Argumentet for å fortsette å bruke stoffene, er at det er enklere og mer beleilig for de som lager produktene.
Ikke forbrukernes ansvar
Selv om flere produkter inneholder problematiske stoffer, er det ikke ulovlig i Norge.
– Det er det som gjør det vanskelig for folk. Det er et gråområde, sier Sandtorv.
Sandtorv mener politikerne må ta problemstillingen på alvor.
– Det er viktig at de som sitter med makt i Norge engasjerer seg i denne problemstillingen, for den er også mye større enn bare deodoranter. Det dreier seg om kjemiske stoffer rundt oss som vi har dårlig kontroll på og som vi ikke helt vet hva som kan bety for helsen vår.
Forbrukerrådet mener det er et problem at dagens regulering ikke beskytter forbrukerne godt nok.
– Vi mener det trengs et regelverk som tar sterkere føre-var hensyn, der reguleringene og grenseverdiene også i større grad tar høyde for cocktaileffekten, sier Volder Rutle, og viser til effekten av den store summen stoffer fra ulike produkter.











English (US)