Unik norsk studie: – Vi fikk litt sjokk

4 hours ago 2

Da Monica Hjertholm hadde brystkreft, var det åpenbart.

– Folk så jo hvor syk jeg var. Jeg hadde ikke hår, jeg hadde ikke farge i ansiktet og jeg så fryktelig stygg ut, sier hun.

Så ble hun kreftfri og skulle ta tilbake hverdagen. Hun husker spesielt følelsen av å være tilbake på jobb.

– Kollegene mine så jo en overlever, en frisk person. De tenkte at «der er Monica, hun som er så rask, hyggelig og effektiv».

Men behandlingen med cellegift, operasjon og stråling hadde satt dype spor. Hjertholm følte seg ikke lenger som den personen.

– Alle rundt meg jobbet så utrolig raskt. Det var som om jeg befant meg i en boble og som om jeg hadde lim på innsiden. Alt gikk så fort, og alt jeg gjorde gikk så treigt. Jeg hadde ikke lenger giret som måtte til for å være gamle meg.

Samtidig hadde hun det travelt med å ta igjen alt hun hadde gått glipp av da hun var syk.

– Fikk litt sjokk

Én av ti norske kvinner vil få brystkreft i løpet av livet.

Selv om de fleste overlever, sliter mange med alvorlige seneffekter i årene som følger.

Nå har norske forskere fulgt en gruppe langtidsoverlevere i den største studien av sitt slag.

– Vi fikk litt sjokk da vi så resultatene, sier forsker og stipendiat Sara Hassing Johansen ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Forskerne mener at funnene bør få store følger for hvordan Norge rehabiliterer kreftpasienter.

Hjertholm, som deltok i studien, forteller at hun fikk livet tilbake.

Men først skulle det gå skikkelig galt.

– Jeg skammet meg

Hjertholm følte seg svært redusert etter kreftbehandlingen.

– Jeg hadde problemer med utholdenheten, konsentrasjonen og hadde veldig mye bivirkninger.

I tillegg slet hun med selvbildet.

– Jeg manglet et bryst, og utseendet mitt var så forandret etter behandlingen. Det var ikke stas å være med barna på badeland og måtte stå i en felles dusj. Jeg følte meg stygg, og jeg skammet meg over hvordan jeg så ut.

– I tillegg skammet jeg meg over at jeg skammet meg. Jeg hadde jo blitt frisk, og det var mange som hadde det verre enn meg.

Hjertholm er imidlertid ikke av typen som gir seg. Hun presset seg for å klare både jobben og å være en god mamma for to små barn.

Det gikk en stund, men ikke i lengden.

Totalkrasj

Ti år etter kreftbehandlingen ble det bråstopp for Hjertholm.

– For mitt vedkommende så var det nok «flink pike» som tok meg.

Hun hadde tært på reservelagrene så lenge at hun møtte veggen.

– Jeg var utbrent og hadde ingenting igjen. Jeg nådde et historisk bunnivå.

Hun ble sykmeldt og var borte fra arbeidslivet i ett år.

– Den tiden trengte jeg for å klare å hente meg inn igjen.

Det var på dette tidspunktet hun fikk tilbud om å være med i studien ved NIH. Forskerne ville undersøke effekten trening kunne ha for kvinner som har hatt kreft for mer enn ti år siden.

Hjertholm, som på dette tidspunktet viet null minutter til å være aktiv og som knapt hadde sett en tredemølle før, kunne ikke takke nei.

– Jeg tenkte: «Hvorfor ikke?» Å takke nei til noe man ikke vet konsekvensen av, blir for dumt. Da får man heller trekke seg hvis det blir for galt.

– Må ha flaks

Én av tre kvinner som har hatt brystkreft, lever med senskader som redusert fysisk form, fatigue og nedsatt livskvalitet.

Over 50 prosent har betydelige plager selv åtte år etter å ha fått diagnosen, viser tidligere studier på norske kreftpasienter.

De har også forhøyet risiko for å få hjerte- og karsykdommer.

– Mange senskader kan være like alvorlige som kreftsykdommen, sier Johansen ved NIH.

Årsaken til at forskergruppen ville starte opp studien, var at det nesten ikke har blitt gjort forskning på hvordan kroppen reagerer på trening mer enn ti år etter en tøff kreftbehandling.

– I dag skal kreftoverlevere nesten ha litt flaks om de blir oppfordret til å være aktive av legen sin. Det vanlige er å oppfordre til ro og hvile. Trening har ikke en fast plass i rehabiliteringsløpet.

Men akkurat det håper Johansen nå å gjøre noe med.

– Funnene må få betydning for hvordan vi behandler kreft. Dette kan medføre store fordeler for både pasientene, men også for samfunnet gjennom lavere helseutgifter, redusert uførhet og bedre arbeidsdeltakelse.

– Helt fantastisk

I tillegg til en omfattende helsesjekk, fikk Hjertholm også tett oppfølging av Johansen, som ble hennes personlige trener og heiagjeng.

– Er du klar?

57-åringen stiller seg på den faste tredemøllen, som hun løp på tre ganger i uken, i fem måneder i strekk, under studien.

Føttene beveger seg taktfast, blikket er festet rett frem, mens pusten blir mer høylytt.

– Jeg må ærlig si at tredemølle er gørrkjedelig. Det er for spesielt interesserte, sier Hjertholm.

Men under studien opplevde hun at det skjedde noe.

– Jeg hadde aldri før følt på den vanvittige gleden som en hard treningsøkt kan gi. Kroppen sitrer, dagen bare flyter. Jeg føler meg som en toppidrettsutøver. Det er helt fantastisk!

Ettersom tiden gikk merket Hjertholm at hun fikk mer energi, bedre søvn og mindre bivirkninger.

– Jeg har fått livet mitt tilbake.

Så ler hun litt.

– Selvbildet mitt øker også noe voldsomt. Nå kan folk si: «For en flott rumpe du har». Det er litt kleint, for jeg er litt norsk. Men som 57-åring, så er det også ganske stas.

– Sitter lenge i

Selv om Hjertholm opplevde å få svært mye igjen for treningen, fant forskerne også et alvorlig funn.

Kvinnene som har hatt brystkreft, fikk bare halvparten så god effekt av treningen når det gjelder oksygenopptaket, sammenlignet med kvinner som ikke har vært gjennom kreftbehandling, viser studien.

– Det bekrefter dessverre det vi har trodd, nemlig at kreftsykdommer sitter lenge i, sier Johansen.

Det betyr ikke at trening ikke nytter. Snarere tvert imot.

Etter fem måneder med trening opplevde kvinnene både forbedret fatigue, livskvalitet, kroppsbilde, søvn og funksjon. De ble faktisk mer fornøyde med livet enn kvinnene som ikke har hatt kreft, ifølge studien.

– Resultatene belyser viktigheten av trening blant langtidsoverlevere av brystkreft. Det er helt tydelig at det bedrer livskvaliteten betraktelig, sier Johansen.

Kvinnene som hadde mest symptomer og plager ved oppstart, var også de som hadde størst effekt av treningen.

Frem mot 2050 vil andelen som får brystkreft i Norge øke med 21 prosent, ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon.

– Forhåpentligvis kan disse funnene bidra til at trening blir en integrert del av behandlingen og rehabiliteringen av kreftpasienter, sier Johansen.

«The Cause» - fakta om studien

Studien «The Cause» har fulgt 140 kvinner, som hadde brystkreft for mellom ti og femten år siden. Gjennomsnittsalderen var på 59 år, og ingen av dem hadde trent regelmessig tidligere.

Studien er den største randomiserte kontrollerte studien på kvinner som har hatt brystkreft for mange år siden.

Prosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssjukehus og er finansiert av Aktiv mot kreft og Kreftforeningen.

Slik har studien blitt gjennomført:

Kvinnene ble delt i to grupper. Den ene fikk et tilpasset treningsprogram med kondisjonstrening og personlig trener, tre ganger i uken.

Den andre gruppen fungerte som en kontrollgruppe og trente ikke.

I tillegg hadde forskerne en referansegruppe med 69 kvinner uten tidligere kreftsykdom, som gjennomførte samme treningsprogram som referansegruppen.

Både før og etter treningsprogrammet gjennomførte kvinnene en rekke tester. I tillegg svarte de på en rekke spørsmål om livsstil, helse, sykdommer og plager i et spørreskjema.

Forskerne har følgende hovedfunn:

Kondisjonstrening gir bedret fysisk form, livsvitalitet, livstilfredshet, kroppsbilde, søvn, fysisk funksjon, kognitiv funksjon, mulighet til å opprettholde vanlige roller og aktiviteter i hverdagen og redusert nivå av fatigue hos langtidsoverlevere av brystkreft, selv mer enn ti år etter behandling.

Imidlertid var forbedringene hos kvinnene betydelig redusert sammenlignet med personer som ikke har hatt kreft. Det tyder på vedvarende behandlingsrelaterte svekkelser i hjerte-lunge-muskelsystemet blant brystkreftoverlevere.

Kilde: The Cause/Norges idrettshøgskole

Har lært seg å nyte livet

Pulsmåleren på telefonen viser 170.

– 30 sekunder igjen nå. Jobbe på, Monica. Høy puls – akkurat sånn vi liker det, sier Johansen.

Hjertholm er blank i pannen, higer etter pulsen, men sakker ikke farten.

Når økten er ferdig, puster hun lettet ut.

– Hun kan ta livet av meg hvis hun vil, ler hun.

Det er to og et halvt år siden Hjertholm gjennomførte de faste løpeøktene under studien. Siden har tredemøllen blitt byttet ut med lange turer ute i naturen.

57-åringen forteller at hun har blitt mye bedre kjent med kroppen sin gjennom prosjektet.

– Jeg skjønner at vi ikke har like stort utbytte som andre som ikke har hatt kreft. Det er litt nedslående. Men hvis man snur litt på den flisen, så har jeg fått enormt igjen for dette.