Unge om «All eyes on Rafah»: – Det er jo KI, og ikke et ekte bilde

– Jeg synes det er et litt snålt KI-bilde som egentlig ikke viser det som skjer. Jeg forsto ikke helt bildet, sier Nina Steinhaug Ådnøy.

Hun sikter til et bilde du mest sannsynlig har sett på Instagram de siste dagene.

Det KI-genererte bildet «All eyes on Rafah» har i skrivende stund blitt delt 47 millioner ganger.

Rafah er en by på Gazastripen som grenser til Egypt. Hvorfor er det nå rettet så mye oppmerksomhet rundt denne byen?

Grunnen er at palestinere fikk beskjed av den israelske hæren om å flykte hit, for der skulle det være trygt for militære angrep.

Nå har to israelske angrep mot teltleirene i byen ført til at mange sivile har blitt drept.

Det har også ført til et enormt engasjement internasjonalt.

Emmeli Leidland har fulgt krigen siden den startet, og sier hun delte bildet fordi hun bryr seg. Hun mener også at det er viktig å gjøre mer enn å dele bilder.

– Jeg tror det er mange som deler bildet ut av et slags press siden vennene deres gjør det. Men det er bra at folk føler et press til bry seg, sier Leidland.

Nina Steinhaug Ådnøy stusser over at bildet som florerer i sosiale medier er KI-generert.

– Kanskje folk føler seg presset på den måten at man vil dele noe som alle andre deler. Jeg kan gjerne dele ting, men akkurat det bilde synes jeg var snålt, sier Ådnøy.

Alva Bergøy Miljeteig mener det er viktig at folk vet hva hun står for, men også at hun kan bidra til at andre får informasjon.

– Jeg reagerte når jeg så bildet. Det er jo KI, og ikke et ekte bilde. Onkelen min ga meg tilbakemelding en gang på at det jeg delte ikke var en god kilde. Nå prøver jeg å være mer kildekritisk, sier Miljeteig.

– Kan bli et problem

Bildet, som er generert av kunstig intelligens, viser et hav av det som ligner på telt, rundt teksten «All eyes on Rafah».

– Et budskap knyttet til en katastrofal hendelse fra virkeligheten skaper en kombinasjon som vil spre seg som ild i tørt gress, sier Tom Ryen, instituttleder for data og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Han mener falske nyheter spres mye raskere enn ekte nyheter på sosiale medier.

– Det gjelder også bilder generert med kunstig intelligens, som vi ser her. Det er et problem at det stadig blir mer kunstig genererte bilder når det knyttes til fakta. Da er det vanskelig å vite hva som er ekte, og det kan bli et problem.

Ryen påpeker at det kan føre til at man får mindre tillit til hverandre og samfunnet. Det kan igjen skape problemer for demokratiet vårt, mener han.

– Det er viktig å vite hva som er ekte og ikke ekte. Vi må vite hva vi kan stole på.

– Enklere å dele

Luise Salte som har doktorgrad i medievitenskap mener at det vi nå ser utspille seg i sosiale medier er en type aktivisme vi ikke har hatt tilgang på før.

– Før måtte du ringe avisen, så på den måten er det en form for borgeraktivisme som har utvidet mulighetene for aktivisme.

Hun drar også frem begrepet «Slacktivisme».

– Man poster noe som ikke gir noe konsekvens utover det, og man føler at man har gjort noe, der andre typer aktivisme er mer virkningsfulle.

Når det gjelder bildet som har blitt delt i sosiale medier nå mener hun det er en måte å gjøre folk oppmerksom på krigen uten å trenge å dele grusomme bilder.

– Det er et bilde som ikke er virkelig, og det kan bli enklere å dele. Det er også veldig generelt, så det kan være noe av grunnen til at akkurat dette blir delt videre.