Unge menn skylder på feminismen. Men diagnosen er gal.

Tom var ensom. Men Berit blir invitert inn i varmen på bar. Anders Baasmo spiller hovedrollen i «Ølhunden Berit». Foto: Luka Salna, Maipo/NRK

«Ølhunden Berit» fyller et tomrom i debatten.

(Teksten kan inneholde spoilere.)

I NRKs «Ølhunden Berit» spiller Anders Baasmo en mann som spyr ut eder og galle på nett. Karakteren Tom drives av hat. Han truer med å voldta en kvinnelig komiker.

Da han blir avslørt som nettroll og får navnet brettet ut i mediene, kler han seg ut som dame. Tom blir Berit.

Og det er her serien virkelig blir tankevekkende.

Karakteren opplever at fremmede er mer imøtekommende. Som Berit inviteres han ut av ensomheten – og til en gjeng som sitter på bar og drikker øl.

Så snur det. Berit blir voldtatt. På overgrepsmottaket strømmer kvinnene inn. Berit – eller Tom – ser all lidelsen. Noe går opp for ham denne kvelden.

Forhåpentlig synker det inn også hos seerne. Et av seriens viktigste budskap er å vise forståelse for den andre siden – og det andre kjønnet.

Det perspektivet mangler altfor ofte i samfunnsdebatten om likestilling. Fra begge kanter.

Feminisme blir syndebukk

Jeg hører unge menn snakke om at de taper på flere fronter, og at samfunnet er rigget for kvinnene. De sier at mannen fikk det verre da likestillingen gikk for langt.