Unge jakter drømmekroppen: -Voksne skjønner ikke hvor ille det er

– Det er så mange oppegående ungdom. Flinke folk, som ikke skal konkurrere i noe som helst, som bruker det kun fordi de skal se bra ut på Instagram, sier Kaja Haugen på trillende bergenserdialekt.

Hun jobbet som personlig trener og instruktør på treningssenter i mange år. Da hun skulle ta en master på Norges Idrettshøgskole, ville Kaja egentlig skrive om kosttilskudd.

Men et eller annet sted i arbeidet med oppgaven fikk Kaja øynene opp for doping.

– Veldig mange vet alt om bivirkningene med doping, og så tenker de likevel at det er det verdt det. Det er fascinerende.

På venstre side av den fleecejakka står det Antidoping Norge.

Organisasjonen du gjerne kobler mot organisert idrett, som nylig fant ulovlige stoffer i 8 dopingtester blant spillere i toppserien i fotball for kvinner.

Men de siste årene har de også brukt rundt 10 millioner kroner på forebyggende arbeid utenfor den organiserte idretten. Penger de har fått fra Helsedirektoratet.

I den anledning er Kaja Haugen nå i Bodø. De ønsker seg flere med på laget.

– Jeg tror ikke de voksne skjønner hvor ille presset og promoteringen av doping mot vanlig ungdom er i sosiale medier er, sier hun, før et møte med representanter fra kommunen.

Frykter en bølge blant de unge

Den sier at bare 2,2 prosent av ungdommene mellom 13 og 19 år har prøvd eller bruker dopingmidler.

Men nesten hver femte norske ungdom synes det er greit å bruke doping for å få større muskler.

Like mange unge mener det er greit å bruke slike midler for å bli slankere.

– Jeg tror det kan sammenlignes med hvordan man ser på rus også. Der har man jo sett at ungdommene tenker at myndighetene ikke må legge seg opp i hva folk velger å putte i kroppene sin, sier Kaja Haugen.

– Man tenker at man kan bruke det på en trygg måte, at det trenger ikke å påvirke noen andre. Hvis man tenker at dette er noe alle syns er greit, så er kanskje terskelen lavere for å begynne selv.

– Frykter dere at disse holdningsendringene vil føre til en tydelig økning i bruken også?

– Ja. Der er derfor det er viktig at man er i forkant av en sånn utvikling.

Merker konsekvensene

Christine Wistløf Bugge leder Steroideprosjektet ved Oslo universitetssykehus. I 2015 begynte de med informasjonsplatformen Steroidelab.

– Vi opplever at det er en helt annen type henvendelser i dag enn det var i 2015. Da ble vi kontaktet av de litt godt voksne som hadde brukt doping i mange år. Nå ser vi at det er relativt vanlig at ungdom fra rundt 16 år tar kontakt, sier hun.

– Og da er det ikke snakk om ungdom som er nysgjerrige og vurderer å begynne å bruke. Det er snakk om ungdom som har brukt eller bruker doping, som nå merker konsekvensene.

Kaja Haugen fra Antidoping Norge viser videoer fra sosiale medier til de ansatte i Bodø kommunen.

Videoer med store, sterke unge menn, som Shane Stoffer, bedre kjent som Togi.

Han snakker om at det er bedre å leve 50 år som en løve, enn å leve 85 år som en sau.

Om hvor enkelt det er å få drømmekroppen. Med litt hjelp.

Blant annet reklamerer han for testosteron enantat. Et middel som står på dopinglista, som er ulovlig å bruke uten resept. Og risikabelt i store doser.

Og i kommentarfeltene sendes folk videre til nettsider og kontoer på sosiale medier som kan skaffe det du er ute etter.

NRK har prøvd å komme i kontakt med personene bak de nevnte kontoene på TikTok. Ingen av dem har svart.

– På nett får du på en måte full brukerveiledning. De viser deg hvordan du skal sette sprøytene, hvor du skal kjøpe det, hva du skal gjøre for å motvirke bivirkninger, sier Kaja.

Målet hennes er å få Bodø kommune med på Antidoping Norges eget kommuneprogram.

– Det er et forsøk på å sette alle enkelttiltak i et system. Få flere instanser til å jobbe sammen, slik at ungdommen skal møte gode holdninger og kunnskap på flere arenaer, forklarer hun.

Foreløpig er kun i underkant av 30 kommuner med på opplegget.

– Men vi har flere som vurderer det sterkt.

Årsaken til at kommunene takker nei er som regel penger.

Drøye 15.000 kroner i året blir tydeligvis for mye. Men Kaja gir ikke opp.

– Jeg har veldig mange dager i leiebil, forteller hun.

I dag er det en svart Mazda. Møtet med kommunen er over.

– Det gikk bra. De var veldig positive, som Kaja sier.

– De skulle diskutere det litt internt.

Nå er hun på vei til treningssenteret Sporty. Senteret ligger i etasjen over Bodøs største kjøpesenter.

– Der ser jeg klistremerket vårt på døren. Det er bra, sier Kaja.

Det blå klistremerket er umulig å unngå å se. Håndtrykket til senterleder Therese Ellingsen er like tydelig.

Hun og resten av treningssentrene i Norge spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet mot doping, forteller Kaja Haugen.

Starter med de tyngste midlene

Ifølge Ungdataundersøkelsen er nemlig holdningene til doping mer positive blant ungdom som trener på treningssenter.

– Doping er ikke et toppidrettsproblem. Og det handler heller ikke om de kjempestore karene man så tidligere på 90-tallet. Dette er helt vanlig ungdom, sier Kaja.

– De bruker mindre doser og andre midler enn tidligere. De skal heller ikke bli så store som de klassiske «bolerne». Det krever jo at man i større grad er på og skjønner hvilken mekanismer som ligger bak.

Ifølge Christine Wisløf Bugge i Steroideprosjektet er motivasjonen for de fleste ganske enkel.

– Det er for å få bedre kropp, da. Tydeligere muskulatur. Og da er det dessverre sånn at anabole steroider fungerer til det, sier hun.

– Og mange av disse ungdommene starter gjerne på de tyngste preparatene, for å få mest igjen for pengene.

Mange av spørsmålene til Steroidelab omhandler Trembolone. Et produkt som ble utviklet under sovjetunionens storehsttid for å øke kjøttproduksjonen på storfe.

– Det sier seg selv at ingen burde bruke slike preparater.

I Bodø viser senterleder Therese Ellingsen rundt på Sporty.

Forbi rekkene med tredemøller, og inn i den store salen for gruppetimer, med store speil langs hele den ene veggen

– Her kan folk trene når vi er bemannet, hvis det er noen som har lyst til å trekke seg litt unna, sier Therese.

– Men utenom bemanning, så er salen stengt? spør Kaja Haugen.

– Ja.

– Det er ikke noen som låser seg inn her, uten at noen vet det, for å for eksempel ha poseringstrening?

For å være med i Antidoping Norges Rent Senter-program er det mye å ha kontroll på. Hva senteret brukes til er en av de delene.

– Har dere 52-kilosmanualer? spør Kaja og peker på den nederste hylla med manualer.

– Ja, men de har ikke blitt løftet på mange ganger.

– Dere bør følge litt med der. Vi har hatt sentere som har hatt litt utfordringer, og så har det løst seg ved at de fjernet alle manualer over 40 kilo.

Fremme ved toalettet smetter Kaja inn, for å se etter steder man kan gjemme brukerutstyr.

– En del som bruker doping prøver gjerne å skjule det for samboere og familie. Vi har mange eksempler på at man finner utstyr på sentrene, sier hun, før hun titter inn i garderobene.

– Har dere rutiner dersom låsene blir hengene på skapene? spør Kaja.

– Ja, da klipper vi det opp. Vi har tilsyn på det hele tida. Hver fjortende dag går vi over skapene, sier Therese Ellingsen.

– Bra.

Rundt 650 treningsentere i Norge er med i programmet.

– Vi vil vise at det her er noe vi bryr oss om. Og at vi ønsker å være et seriøst treningssenter med fokus på folkehelse for alle, sier Therese Ellingsen.

Men like mange treningssenter står utenfor programmet. Noen av dem argumenterer for at de har like gode opplegg selv.

– Hovedforskjellen for de som står utenfor er at de ikke har mulighet til å gjennomføre kontroll, sier Kaja Haugen.

I sekken med brosjyrer, ny plankett og klistremerker, har hun også med seg to forskjellige sett for dopingkontroll.

En hurtigkontroll, som tar en blodprøve på få minutter.

Og glass for den klassiske urinprøven.

Men kampen mot doping foregår også utenfor treningssentrene.

Dialogen med ungdommene skjer ikke nødvendigvis blant manualer og vektstenger.

Derfor er Kaja Haugen rådgiver på Dopingkontakten en dag i uka, Antidoping Norges egen samtaletjeneste.

Det gir henne et unikt innblikk i hva som egentlig rører seg der ute.

For eksempel hvilke dopingmidler som er i vinden for tiden.

Deriblant stoffet MK677, et stoff som visstnok skal stimulere produksjonen av veksthormon i kroppen.

– Men vi vet veldig lite om det. Det er egentlig et forsøksmiddel som ikke er godkjent for bruk, kjøp eller salg i Norge, forklarer Kaja Haugen.

– Mange av stoffene vi hører om er egentlig preparater legemiddelindustrien har forsøkt å lage for å gi muskeloppbyggende effekter uten alle bivirkningene, uten å lykkes. Og så plukkes det opp av noen som ønsker å tjene penger, som selger det som et nytt prestasjonsfremmende middel.

Ifølge Kaja ser Antidoping Norge ofte at det tilføres anabole steorider til disse legemidlene for å gi ønsket effekt

– Å bruke disse midlene er rett og slett eksperimentering med egen kropp.

– Er det noen samtaler du husker spesielt godt fra Dopingkontakten?

– Det er en del gutter som ikke har det så bra. De står kanskje litt utenfor samfunnet, og har funnet en glede i trening. Og så har det tatt litt overhånd på en måte. De har gjerne et veldig snevert tidsperspektiv og tenker at det er kun her og nå som gjelder, da.

Kaja forteller om en ung mann som sa at han ikke brydde seg om birvirkninger. Livet var her og nå. Når han ble 30 var livet over uansett.

– Så har du han som hadde vurdert å bruke kjempelenge, men ikke gjort det fordi kjæresten hadde sagt at hun ikke syntes det var greit. Men nå hadde kjæresten slått opp. Da så han ingen grunner til ikke å begynne med doping.

– Føles dette noen gang som en kamp du ikke kan vinne?

– Hadde ikke jeg hatt troen på at det fungerer, hadde jeg ikke orket å jobbe med dette. Jeg tror at dersom vi alle snakker om dette, fra kommunene, til treningsentrene, til skolene, foreldre, venner og kjærester, så vil vi nå inn til dem som vurderer å prøve doping. Sakte, men sikkert, sier Kaja Haugen.

Før hun setter seg i bilen og trykker inn neste treningssenter på GPS-en.