Unge forbereder seg ikke på morgendagens arbeidsliv

Spørsmålet unge bør stille seg, ikke først og fremst er hvilket yrke de skal velge, men hvilke ferdigheter de bygger underveis. Foto: Illustrasjon: Shutterstock/NTB

Utfordringen er ikke mangel på arbeid, men at arbeidets innhold endrer seg raskere enn mange forholder seg til.

Overskrifter om kunstig intelligens gir ofte inntrykk av at vi står foran en masseutryddelse av arbeidsplasser. Virkeligheten er mer sammensatt. Jobber blir ikke bare borte – de endrer innhold, og nye roller vokser frem.

Nye analyser fra Storbritannia anslår at ny teknologi kan fortrenge rundt to millioner jobber i landet frem mot 2035. Samtidig vil det skapes om lag 2,6 millioner nye jobber, særlig i nye kompetansekrevende yrker og i helse- og omsorgssektoren. Utfordringen er dermed ikke mangel på arbeid, men at arbeidets innhold endrer seg raskere enn mange forholder seg til.

USA-tallene peker i samme retning: Det er nå 20 prosent færre stillingsutlysninger uten krav til utdanning eller erfaring. Tjenesteyrker som kontor- og støttejobber, som tradisjonelt har fungert som inngangsporter til arbeidslivet, er redusert med 40 prosent.

Unge tenker tradisjonelt

Likevel viser nye analyser fra OECD, basert på undersøkelser i rundt 80 land, at unges yrkesambisjoner i stor grad forblir de samme som før. De fleste 15-åringer sikter fortsatt mot et smalt sett av tradisjonelle yrker, som lege, lærer, jurist, arkitekt og designer, selv om etterspørselen i arbeidsmarkedet i økende grad flytter seg mot digitale, tekniske og nye, tverrfaglige oppgaver.

OECD-dataene viser at unge mangler innsikt i arbeidslivet, og én av tre elever oppgir at skolen ikke har gitt dem ferdigheter de tror de må ha i jobb. Manglende innsikt og tidlig ferdighetsgap forsterker ulikheter som etableres lenge før første jobb.

Dette gapet oppstår ikke tilfeldig. Utdanningssystemer er institusjonelt tunge. Læreplaner, vurderingsformer og karriereveiledning endres gradvis. Arbeidslivet justerer derimot praksis kontinuerlig – i møte med teknologi, nye forretningsmodeller og endrede krav. Når disse systemene endres i ulikt tempo, blir overgangen fra skole til arbeid mer uforutsigbar.

Her utfylles bildet av OECDs Skills Outlook 2025. Der ungdomsrapporten beskriver hva unge forventer av arbeidslivet, beskriver ferdighetsrapporten hva arbeidslivet faktisk belønner.

Ikke tenk yrke – tenk ferdigheter

Fellesnevneren er ikke bestemte yrker, men ferdigheter som kan brukes på tvers av jobber og sektorer. Analytisk tenkning og problemløsning. Grunnleggende tall- og dataforståelse. Språk, vurderingsevne og evnen til å strukturere informasjon. Samarbeid og profesjonell dømmekraft. Dette er ikke nye ferdigheter, men det nye er at de er blitt avgjørende før yrkesdeltagelse fremover. Det er disse ferdighetene som avgjør om ny teknologi blir et produktivitetsverktøy eller en barriere i hverdagen.

Det betyr at spørsmålet unge bør stille seg, ikke først og fremst er hvilket yrke de skal velge, men hvilke ferdigheter de bygger underveis. Utdanninger som trener evnen til å analysere, vurdere informasjon, forstå tall og anvende kunnskap i praksis, gir større handlingsrom enn løp som er smalt rettet mot én fast yrkesrolle.

Så hva bør vi egentlig anbefale ungdom å studere?

Ikke bestemte fag eller bestemte jobber. Men utdanningsløp som gir bredde, dybde og overførbare ferdigheter. Studier som gir innsikt i hvordan kunnskap brukes, ikke bare hva den består av. Og arenaer der unge møter arbeidslivet slik det faktisk fungerer i dag – ikke slik det var organisert for 25 år siden.

Svak kobling mellom skole og arbeid

Når unges ambisjoner forblir stabile i et arbeidsliv i rask endring, er det et signal om at koblingen mellom skole og arbeid er for svak. Å styrke den koblingen handler ikke bare om bedre karriereveiledning, men om hvordan vi som samfunn forstår kompetanse, læring og arbeid gjennom hele livet.

Og før vi gjør dette til et ungdomsproblem, er det verdt å merke seg én ting: Mange voksne navigerer det samme arbeidslivet med kompetansekart som også ble tegnet for en annen tid – og oppfører seg fortsatt som om endring er noe de unge må ta ansvar for.