Ungdomskriminelle bak lukkede dører

Mindreårige barn skal ikke straffes og fengsles som voksne, uansett om de begår gjentatt grov vold og ran.

Men barn må stoppes når de går for langt. Både for sin egen del og samfunnets.

Det er mulig å få til.

En regjeringsnedsatt ekspertgruppe med tidligere justisminister Knut Storberget i spissen har lagt frem flere gode forslag mot ungdomskriminalitet torsdag i forrige uke.

Blant annet å plassere de farligste bak lukkede dører.

Tiltakene vil koste samfunnet en halv milliard kroner å gjennomføre. Det må vi ta oss råd til.

Det er en dobling i forekomsten av alvorlig kriminalitet blant barn under 15 år, ifølge tall fra SSB. Gutter med innvandrerbakgrunn er kraftig overrepresentert blant de siktede.

Politiets ferskeste trusselvurdering gir grunn til enda mer uro.

De melder at «svenske tilstander» er i ferd med å bli en realitet.

Voldsoppdrag settes ut på anbud på digitale markedsplasser «og utføres av unge gjerningspersoner», skriver politiet i trusselvurderingen.

Frykten er at vi også i Norge kan oppleve at mindreårige gutter kan påta seg å utføre bestillingsdrap, slik man har sett i Sverige og Danmark.

Det haster med å stoppe ungdommer som står i faresonen for en slik kriminell løpebane. De er svært få, ekspertgruppen har regnet seg frem til ett dusin norske barn.

Disse vil Storberget at barnevernet skal kunne plassere bak lukkede dører på en barnevernsinstitusjon. Det kan de ikke i dag.

Barnevernet, politiet og resten av hjelpeapparatet har generelt sett hatt lite å stille opp med.

Politiet har vært fortvilet:

«Politiet har absolutt ingen virkemidler, og barnevernet har tilsvarende lite. Hverken barnevernsloven eller politiloven er skrevet med tanke på at så unge barn begår så alvorlig kriminalitet» har Hanne Finanger, seksjonsleder for forebyggende enhet ved Oslo politidistrikt uttalt tidligere.

Men nå er det foreslått hele 20 tiltak. De viktigste er et tettere samarbeid mellom institusjoner som politiet, barnevernstjenesten og helsetjenesten. I tillegg til å utrede endringer i reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling.

Det burde ha vært gjort for lenge siden, for det er her skoen har trykket aller mest.

For eksempel er det slik i dag at skolene sjelden vet om en elev har utøvd vold og kriminalitet tidligere, eller om han eller hun er utsatt for forsømmelse hjemme. Så sant ikke eleven selv forteller om det.

Mye av ungdomskriminaliteten kan forebygges om hjelpeapparatet faktisk snakker sammen.

Så foreslås det altså at «høy risiko» barn skal kunne fratas bevegelsesfriheten. Altså at de låses inne på et tilpasset rom på en barnevernsinstitusjon.

Men det er ikke et barnefengsel.

Dette handler om omsorg og grensesetting fremfor straff.

Ekspertgruppen har ingen tro på å senke kriminell lavalder til 14 år, slik FRP så sterkt ønsker. Politiet og kriminalomsorgen har mer enn nok å gjøre.

Dessuten har Danmark prøvd å senke kriminell lavalder. Det fungerte ikke, snarere tvert imot. Kriminelle ungdommer ble enda mer hardbarkede, med raskere og økt tilbakefall til kriminalitet. I tillegg slet de enda mer på skolen.

Da er den norske ekspertgruppens løsning mye bedre. Det er barnevernet som skal ta seg av barn som «setter eget eller andres liv og helse i fare». Og det skal skje på en måte som gjør det enklere for barna å returnere til et normalt liv.

Norge er det eneste landet i Europa som ikke har lukkede barnevernsinstitusjoner. Og slik vil det fortsette om ekspertgruppen får det som de vil.

Begrunnelsen er god, lukkede institusjoner øker konfliktnivået, gjør det vanskeligere for barn å komme tilbake til samfunnet, og terskelen for å sende barn dit kan bli lavere.

Men det er opplagt at det trengs hardere virkemidler.

Nå foreslås en mellomting: En åpen institusjon med ulike sikkerhetsnivå, hvor toppnivået er egne lukkede rom med mulighet for overvåkning og kroppsvisitering.

Det er foreslått å opprette tre slike lukkede enheter med opptil fire barn på barnevernsinstitusjoner nær Oslo, Trondheim og Bergen.

Vi får håpe at vi ikke trenger flere lukkede rom til barnekriminelle i årene fremover.

Men det krever omfattende og kostbar forebyggende arbeid. Den jobben må gjøres.

For samfunnet, men først og fremst for å redde fremtiden til ungdommer som begår alvorlig kriminalitet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.