Under­søkelse av Same­tingets valg­manntall: Syv prosent oppfatter seg ikke som same

Loga sámegillii.

NRK har gjennom flere artikler vist at flere har meldt seg inn i Sametingets valgmanntall, uten å oppfylle kriteriene for å stå der.

Det er første gang man har et konkret tall på hvor mange det kan være.

I en meningsmåling gjort av Norstat på vegne av NRK, svarer syv prosent at de ikke oppfatter seg som same, mens to prosent vet ikke eller vil ikke svare.

Det kan bety at over 1600 personer kan stemme ved sametingsvalget, uten å oppfylle kriteriene.

Falsk informasjon

– Det tallet burde være null prosent. Når man sender inn søknad om å bli med i Sametingets valgmanntall, så skriver man jo under på et skjema som åpner med ordene «jeg oppfatter meg selv som same».

Det sier seniorforsker Mikkel Berg-Nordlie ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ved OsloMet til NRK.

For å stå i valgmanntallet er det noen kriterier man må oppfylle:

• Du må være barn av noen som står i manntallet, eller så må minst en av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha hatt samisk som hjemmespråk.
• I tillegg krever loven at man selv oppfatter seg som same.

Berg-Nordlie fortsetter:

– Så hva har skjedd her? Har noen oppgitt falsk informasjon om seg selv til myndighetene, eller har de endret mening om sin egen samiskhet i etterkant? spør han.

Slik svarte de

Om man selv oppfatter seg som same er subjektivt, og det var det NRK spurte om:

«Det har vært en del debatt om kriteriene til sametingets valgmanntall. Oppfatter DU deg selv som same?»

Totalt 1001 personer svarte på spørsmålet.

Noen melder seg ut

De siste årene har det vært en kraftig økning i hvor mange som har meldt seg inn i valgmanntallet.

Samtidig merker Sametinget at noen i valgmanntallet ikke oppfyller kriteriene.

– Sametinget mottar en del anmodninger fra manntallsførte om å fjernes fra valgmanntallet med begrunnelse om man ikke oppfyller det subjektive kravet.

Det skriver plenumsleder Tom Sottinen i en e-post til NRK.

– Vi ser at noen oppgir at de ikke oppfyller det subjektive kriteriet selv om de tidligere har oppgitt at de oppfatter seg som same.

Sottinen synes det er bekymringsfullt at noen i undersøkelsen svarer at de ikke oppfatter seg som same.

Han nevner også at medieomtalen rundt undersøkelsen kan ha påvirket svarene, og at det må tas med i vurderingen.

– Det viktigste for oss er at vi ivaretar både legitimiteten og tilliten til Sametingets valgmanntall, samtidig som vi erkjenner at det er viktig å forstå hva som ligger bak disse svarene. Derfor må vi bruke tid på å analysere dette før vi tar stilling til veien videre.

– Ingenting som vil være perfekt

Jonas Stein er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT og mener tallene NRK har vist han er positivt for Sametinget og valgmanntallet.

– Den store majoriteten av de som står i manntallet oppfatter seg selv som samisk. Det gir manntallet høy legitimitet, mener Stein.

Samtidig understreker han at identitet ofte er komplekst.

– Det er ikke sånn at alle som står i valgmanntallet til Stortinget oppfatter seg selv som nordmann. Men det er klart, det er ingenting som vil være perfekt. Og det er jo ikke dette her heller, sier Stein.

– Langt mer skjør identitet

Blant Nordkalottfolkets velgere svarer syv prosent at de ikke oppfatter seg selv som same.

Det har visepresidentkandidat Ulf Tore Johansen (Nkf) en forklaring på.

– De (velgerne) har jo kanskje en langt mer skjør identitet enn de som for eksempel har stått i et etablert samisk parti gjennom mange år, sier han til NRK.

Johansen har reagert på at NRK spør om sametingsvelgere oppfatter seg som same i en kronikk.

– Det er jo sånn at når man spør, så får man selvfølgelig et svar.

Han mener det er «lite dannet» av NRK å stille spørsmålet, da han synes at det skal være nok å svare når man melder seg inn i valgmanntallet.

– Når folk har sagt at de er same og bekrefta at de er same, så er jo tallet der. Det er summen av dem som har sagt ja, regner jeg med. Det er det som er statistisk riktig å tenke, mener Johansen.

– Men nå har jo NRK fått tall på at det er omtrent 7 prosent som sier at de ikke oppfatter seg som same?

– Ja, NRK har fått tall. Men det er jo faktisk plenumsledelsen som forvalter valgmanntallet. Det er jo det som har vært kritikken. Man driver en sånn til dels forfølgelse av dem som er i tvil på, eller har svart tvilsomt ut ifra den objektive vurderinga som NRK Sápmi måtte ha.

I denne grafen har vi kun tatt med de tre største partiene på Sametinget, siden antall svar avgitt på de andre partiene er betraktelig mindre.

Påvirkes valget?

Mikkel Berg-Nordlie mener at det truer legitimiteten til hele Sametinget hvis mange såkalte «ikke-samer» står oppført i manntallet.

– Sametinget skal representere samene i Norge. Det er ulike oppfatninger av hva som gjør noen til same, men det er vel et minstemål at man faktisk oppfatter seg som en same, sier Berg-Nordlie.

– Jo flere ikke-samer som stemmer under sametingsvalg, jo mer svekkes Sametingets mulighet til å si at det taler på vegne av samene i Norge.

Disse ikke-samene vil også kunne påvirke valget – selv om de ikke stemmer, forklarer Berg-Nordlie.

Hvis de stemmer vil det direkte påvirke valget, men det er også et problem at de står oppført i manntallet, ifølge Berg-Nordlie.

Til sametingsvalget er det syv valgkretser og hvor mange mandater de ulike kretsene får inn på Sametinget avhenger av hvor mange samer som er i de ulike kretsene.

Så hvis mange nok ikke-samer i en valgkrets skriver seg inn, kan den valgkretsen bli overrepresentert på bekostning av andre valgkretser, forklarer Berg-Nordlie.

Det kan man ikke se på NRKs tall siden de ikke er fordelt på valgkretser men landsdeler, understreker Berg-Nordlie etter å ha sett tallene.