2 days ago
4
KRISTIANSAND (TV 2): Han er en del av bare noen titalls i «limbo», ifølge anslag. Behandlingen av ham blir beskrevet som «inhuman».
Publisert 04.01.2025 19:11 Sist oppdatert 13 minutter siden
– Gassen funker ikke, den må repareres.
Atabak Eskandari kikker på campingvogna på parkeringsplassen utenfor motorsykkelverkstedet Samm's garasje.
Den har sett langt bedre dager, men han har ikke noe valg.
Her må han tilbringe vinteren.
– Jeg sover der nede, til høyre, sier han.
Atabak peker på den trange køysenga. Campingvogna har han fått låne en kort tid etter Frelsesarmeen ikke lenger kunne betale for leilighet til han.
Eskandari er kurder, og stolt av det. Han vokste opp i en politisk aktiv familie i Iran, som kjempet for opprettelsen av en egen kurdisk stat.
Kurdere i Iran
Kurdistan er navnet på et stort landområde i Midtøsten hvor det bor mange kurdere.
Området omfatter deler av Tyrkia, Irak, Syria og Iran. Kurderne har lenge hatt et konfliktfylt forhold til myndighetene i disse landene, og flere kurdiske grupper kjemper for selvstyre.
I Iran finnes det en stor minoritet av kurdere. De bor primært i grenseområdene mot Irak og Tyrkia, nordvest i Iran. Kurderne utgjør rundt 10 prosent av den iranske befolkningen og har tidvis levd under angrep fra den iranske staten.
Kurdistans demokratiske parti i Iran (PDKI) er det eldste kurdiske partiet i Iran. Partiet har i flere tiår kjempet for kurdisk selvstyre, og har siden revolusjonen i 1979 vært i konflikt med de islamistiske makthaverne i Iran.
Mange av medlemmene i PDKI lever i eksil i det irakiske Kurdistan. Iran har ved mange anledninger angrepet disse kurdiske områdene i nabolandet, blant annet høsten 2022. Bakgrunnen var at det iranske regimet beskyldte eksilgruppene for å stå bak de store, regime-kritiske demonstrasjonene i Iran. Demonstrasjonene brøt ut etter at kurdisk-iranske Mahsa Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt, 16. september.
Kilde: fn.no
Ifølge han selv var han 23 år gammel da han ble fengslet av iranske myndigheter.
– Jeg ble torturert både psykisk og fysisk. Jeg har dessverre mange merker på kroppen min, forteller kurderen.
Han ønsker ikke vise frem merkene, men noe synes. Når han snakker, sitter Atabak ofte med hånden foran munnen sin for å skjule tennene.
Mannen har i over tjue år bodd i Norge, men han har aldri kunnet ta del i samfunnet.
I stedet har mesteparten av hans voksne liv funnet sted på en rekke ulike asylmottak.
Han sier han ikke blir trodd på at han vil forfølges i hjemlandet, om han hadde reist tilbake til Iran.
– Hvis jeg kunne dratt tilbake, ville jeg det. Jeg ville ikke ødelagt de beste årene av livet mitt på å være her uten rettigheter, sier han.
Han har hatt en flere konflikter på mottakene opp gjennom årene, og i 2013 og 2014 ble han dømt for trusler etter episoder hvor han utagerte.
Etter flere konflikter mistet han i 2020 plassen sin på tilrettelagt avdeling på Kristiansand statlige mottak for asylsøkere.
De siste årene derimot, har han funnet et fellesskap.
Har ett ønske
Omtrent hver eneste dag tilbringes et steinkast fra campingvogna, i lokalene til Frelsesarmeen i Kristiansand.
Der har han de siste fire årene arbeidet som frivillig.
– Han gjør det han er i stand til fysisk og psykisk, og er ganske aktiv, sier daglig leder Bjørn Edvart Andersen i Frelsesarmeen Kristiansand, og legger til:
I løpet av de siste fire årene har Frelsesarmeen huset Atabak på ulike måter.
Men det kan ikke fortsette for alltid. Frelsesarmeen har ikke lenger råd til å leie ulike leiligheter til deres frivillige, og i august måtte Atabak ut fra der han bodde.
– Jeg tenkte, jeg kan ikke med god samvittighet se at han bor under åpen himmel, sier Andersen.
Dermed ble campingvogna bedre enn ingenting.
Han beskriver norske myndigheters behandling av den 49 år gamle kurderen som «inhuman».
– Det at organisasjoner som oss og ildsjeler i samfunnet må trå til for å prøve å få en rettferdig og riktig løsning, det synes jeg er nedverdigende, sier Andersen.
Frelsesarmeen er bare noen av flere støttespillere som forsøker å ivareta Atabak.
– Jeg liker ikke tegnene i samfunnet vårt, at velferdsstaten vi er så stolt av, ikke har plass til mennesker som dette, sier han.
Nå klarer ikke Andersen lenger å se Atabak gå til grunne.
– Hadde jeg hatt ett ønske, hadde det vært at noen snudde i denne saken og sa «nok er nok, la mannen få leve».
Les svaret fra Utlendingsnemnda lenger nede i saken.
– Gjelder utrolig få
Jon Ole Martinsen, talsperson for Norsk Organisasjon for Asylsøkere, har vært personlig engasjert i saken til Atabak Eskandari.
Han sendte selv den siste begjæringen om å omgjøre avslaget på oppholdstillatelse i saken.
– I denne saken mener vi det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn, sier Martinsen.
Han trekker frem at kurderen har bodd 22 år i landet, og har en sterk tilknytning til Norge.
NOAS anslår at det er særdeles få mennesker som befinner seg i lignende situasjoner. De fleste er sendt ut av landet, eller gitt amnesti.
– For han og for denne gruppen av de lengstværende asylsøkerne i Norge burde man ha latt «nåde gå for rett»
Årsaken til at Atabak ikke er tvangsreturnert, opplyser Martinsen, er at noen få land peker seg ut som vanskelige å gjennomføre retur til. Iran er blant disse landene.
Derfor mener organisasjonen det ville vært langt bedre å finne en konstruktiv løsning.
– Det er svært få mennesker som er i en slik situasjon. I stedet for å la dem gå til grunne burde man gitt dem en mulighet til å være positive bidragsytere i samfunnet, sier Martinsen.
UNE: – Grovt brudd
Utlendingsnemnda har behandlet saken til Atabak Eskandari flere ganger.
Siste avslag på å omgjøre det endelige avslaget han fikk i 2004 kom i 2021.
– I 2021 fikk Eskandari svar på at han ikke fikk omgjort avslaget på beskyttelse, og at han heller ikke har rett til oppholdstillatelse ut fra sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, skriver enhetsleder i Utlendingsnemnda, Terje Østraat.
Martinsen og NOAS mener at en av grunnene til at Atabak burde få opphold i landet er at han har vært i Norge såpass lenge som han har.
Dette er også den vanligste grunnen til at det gis amnesti til papirløse.
Men nettopp at han har vært her så lenge som han har, til tross for at han er utvist, er et varig lovbrudd i seg selv, påpeker UNE.
– Ettersom han fremdeles oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse, så fortsetter det ulovlige oppholdet å løpe. Dette er et grovt brudd på utlendingsloven, skriver Østraat.
Per nå er saken hos nemnda ferdigbehandlet. UNE mener Atabak ikke risikerer livet om han drar tilbake til Iran.
– UNE har i vedtaket, og etterfølgende beslutninger, kommet til at det ikke er forfølgelsesfare. Men hvis det er noe nytt som har skjedd i saken siden sist vi behandlet den, så kan han sende inn en ny omgjøringsanmodning.
Dette svarer UNE
- Denne saken har en historie som strekker seg tilbake til 2004, da han fikk endelig avslag på beskyttelse. Han har i ettertid blitt varig utvist på grunn av ulovlig opphold og brudd på straffeloven, og ikke bidratt til å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på sin identitet.
- I 2021 fikk Eskandari svar på at han ikke fikk omgjort avslaget på beskyttelse, og at han heller ikke har rett til oppholdstillatelse ut fra sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
- Ettersom han fremdeles oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse, så fortsetter det ulovlige oppholdet å løpe. Dette er et grovt brudd på utlendingsloven.
- Status akkurat nå er at saken hans er ferdigbehandlet i UNE, og at han plikter å reise ut av landet.
- Ingen skal returneres til forfølgelse, det er det viktigste oppdraget vi har. UNE har i vedtaket, og etterfølgende beslutninger, kommet til at det ikke er forfølgelsesfare. Men hvis det er noe nytt som har skjedd i saken siden sist vi behandlet den, så kan han sende inn en ny omgjøringsanmodning.
Enhetsleder i Utlendingsnemnda, Terje Østraat, skriver følgende til TV 2 om saken til Atabak.
– Forvaringsdom
Ismail Ali Hussein, representant for Venstre i Oslo bystyre, er en av dem som har uttalt seg på vegne av papirløse i Norge.
– Det er den verste måten å behandle mennesker på. Det går utover den fysiske og psykiske helsen deres og det er virkelig på tide at rikspolitikerne våre tar det medmenneskelige ansvaret som de burde ha tatt for lenge siden, sier han.
Hussein trekker frem at kriminelle blir frie etter endt soning i fengsel, mens menneskene i Atabak Eskandaris sko er i sin situasjon på ubestemt tid.
Han mener det er på høy tid at Stortinget tar ansvar.
– Rikspolitikerne våre bør snarest mulig oppheve den politiske og umenneskelige forvaringsdommen av papirløse flyktninger i Norge. I en tid hvor flere og flere partier profiler seg på å være strengest mulig, trenger vi noen som setter grunnleggende menneskerettigheter og menneskene foran et politisk spill om å være strengest mulig i asylpolitikken.
English (US)