Ukrainsk lege gir opp norsk autorisasjon. Reiser hjem til Kyiv.

Mange ressurssterke ukrainere forlater Norge. En av grunnene er strenge norske krav for å få utøvd yrket sitt.

Valeria Zarubina (35) har gitt opp å få jobb i Norge. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

(BERGENS TIDENDE): For tre år siden intervjuet BT den ukrainske legen Valeria Zarubina. Hun kom til Norge i april 2022 og jobbet da med å få autorisasjon som lege.

Da befant hun seg i den første fasen, som handlet om å lære språket.

I 2025 bestemte hun seg for å gi opp. 35-åringen reiste tilbake til hjembyen Kyiv.

– Jeg er fortsatt ung. Men jeg har ikke tid til å miste så mange år på å få autorisasjon, sier hun til BT fra Kyiv.

– Jeg har ikke tid å miste, sier Valeria Zarubina. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Lang og kostbar prosess

Legeyrket er lovregulert, og man må ha norsk autorisasjon for å kunne praktisere.

For leger utdannet utenfor EØS kreves det at man består fire ulike prøver.

Zarubina besto den første språktesten før hun returnerte til Ukraina.

Ellen Rønning-Arnesen, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier at grundige autorisasjonsprosesser er viktig for pasientsikkerheten.

– Godkjenningsprosessene for helsepersonell skal være så smidige som mulig for alle søkere, samtidig som pasientene i vår felles helsetjeneste skal være trygge på at det helsepersonellet de møter gir forsvarlige helsetjenester, sier Rønning-Arnesen.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap) Foto: NTB

Mer fleksibel i andre land

Flere land, blant dem Tyskland, har tilpasset autorisasjonsprosessene for utenlandske leger etter at det kom mange ukrainske flyktninger. Der kan ukrainske leger jobbe midlertidig under tilsyn mens de venter på full godkjenning, og enkelte delstater har lettet på språkkrav og byråkrati.

Norge har tatt imot 92.000 ukrainere, mens Tyskland har tatt imot 1,2 millioner. Målt i forhold til folketallet har Norge tatt imot en større andel – men har samtidig beholdt en strengere prosess.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen forklarer det slik:

– Hvert enkelt land har sitt eget regelverk for søkere fra land utenfor EØS. Kravene er tilpasset helseutdanningene og hvordan helsesystemet er lagt opp i det enkelte landet.

Den fullskala russiske invasjonen har ført til mer enn fem millioner ukrainske flyktninger. Norge er blant landene i Europa som har tatt imot flest, sett i forhold til folketallet. Foto: NTB

Kostbar prosess

I tillegg til den lange behandlingstiden er kostnadene en stor barriere. Den siste eksamenen – fagprøven – koster 49.000 kroner, og må betales av kandidaten selv. Da dagens regelverk ble innført i 2017, ble det bestemt at kurs og eksamener primært skulle finansieres av søkerne.

Hver gang man må ta opp en del av fagprøven, koster det 16.333 kroner. Tidsskrift for Den norske legeforening skriver at mange har endt opp med å betale over 100.000 kroner for hele autorisasjonsløpet – en kostnad som er blitt møtt med økende kritikk.

Statssekretæren opplyser at prisen for fagprøven i høst blir redusert til 22.500 kroner, etter at regjeringen økte bevilgningen til Helsedirektoratet.

Tre grunner for å returnere

Oleksandra Deineko er professor i sosiologi ved Universitetet i Kharkiv, og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met.

I en ny studie opplyser hun at barrierer med autorisasjon er en grunn til at noen ukrainere, som Zarubina, velger å returnere til hjemlandet

– Vi ser hovedsakelig tre grunner til at folk returnerer, sier Deineko.

– Den første handler om familie og personlige forhold. Mange har ektefelle, foreldre eller barn i Ukraina.

Hun viser til at forbudet mot korte besøk for ukrainske flyktninger, som ble innført i januar 2024, har gjort det vanskelig å holde kontakten med familien.
– Da velger mange heller å reise tilbake for godt.

Personlige forhold, yrkesliv og hjemlengsel er viktige faktorer for dem som reiser hjem, ifølge Oslo Met-forsker Oleksandra Deineko. Foto: Privat

– Den andre grunnen er yrkeslivet. Ressurssterke folk som leger opplever store barrierer i Norge. Det tar mange år å få godkjenning, og i mellomtiden må de ta jobber de egentlig ikke vil ha.

– Den tredje handler om hjemlengsel og ønsket om å bidra. Flere sier de føler seg passive her, at de bare venter. I Ukraina kan de gjøre nytte for seg – selv om det er farlig.

Ifølge Deineko er tillit til ukrainske myndigheter en viktig faktor for dem som velger å reise tilbake – jo større tillit, desto større sannsynlighet for retur. Her er president Volodymyr Zelenskyj med noen av sine medarbeidere. Foto: NTB

UDI tilbyr 17.500 kroner i støtte for retur. I år har 953 søkt, men mange reiser uten støtte.

– Rundt 92.000 ukrainere har søkt kollektiv beskyttelse i Norge, men bare rundt 80.000 har aktiv kollektiv beskyttelse, sier hun og legger til:

– Noen har reist fra Norge eller har skiftet til et annet oppholdsgrunnlag, som for eksempel arbeidsvisum.

– Jeg har savnet familien

Zarubina returnerte på egen hånd.

Hun forstår behovet for autorisasjon, men mener prosessen er unødvendig krevende for leger utenfor EØS.

– Jeg elsker Norge og folket der. Jeg er veldig takknemlig for landet og menneskene. Men systemet gjør det ikke lett for meg.

– Jeg har fått mye støtte og møtt mange fine mennesker i Norge, sier ukrainske Valeria Zarubina. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

I Kyiv har hun fått jobb og er tilbake hos familien.

– Jeg har savnet dem veldig mye, særlig etter at det ble forbudt for oss å besøke hjemlandet.

– Men når sirenene går, begynner jeg å lure på om jeg har tatt den riktige avgjørelsen, sier hun og ler.