Ukraina sier de angrep Russland med langtrekkende amerikansk missil

– Bruken av langtrekkende angrepsvåpen, inkludert systemer som ATACMS, vil fortsette, skriver Ukrainas generalstab på Telegram på tirsdag.

De hevder at de brukte missilene mot militære mål, og de kaller angrepet «en betydelig utvikling».

Ukraina fikk de amerikanskproduserte ballistiske missilene allerede i 2023. Men dette er første gang landet sier at de har brukt dem mot mål inne i Russland, ifølge Reuters.

Missil-ekspert Fabian Hoffmann, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, er enig med Ukrainas militære i at angrepet er viktig.

Men han sier at det følger en kanskje enda viktigere utvikling som skjedde allerede for noen uker siden: Da Ukraina sendte britiske langtrekkende Storm Shadow-kryssermissiler mot mål inne i Russland.

– Det angrepet ville ikke ha skjedd uten amerikansk godkjenning, sier Hoffmann til NRK.

– Men kveldens angrep er også viktig, fordi det er første gang langtrekkende våpen fra USA brukes mot mål i Russland.

– En eskalering

Vestlige ledere var lenge redde for konsekvensene av å gi Ukraina kraftige vestlige våpen. De fryktet å bli dratt inn i krigen mellom Russland og Ukraina.

Men litt etter litt har situasjonen endret seg.

Fabian Hoffmann kaller det «salamiskive-effekten». Vestlige ledere opplever den gradvise tilnærmingen som tryggere enn alternativet.

– Det gjør det mer vanskelig for Russland å reagere. Det er vanskeligere å gå fra null til hundre hvis motstanderen går frem gradvis, sier han.

Men strategien brukes ikke bare av vestlige ledere:

– Russland bruker «salamiskive-teknikken» mot oss når det gjelder hybride angrep og sabotasjeangrep.

– Så det er en eskalering.

Det er det ikke alle som er helt enige i.

– Et veldig godt missil

– Jeg ser ikke en eskaleringsfaktor i dette, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole til NRK.

Han påpeker at ATACMS har 300 kilometers rekkevidde, noe som tross alt ikke er veldig langt inne på russisk territorium.

Ved slutten av sommeren meldte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at USA i hemmelighet har nektet Ukraina å bruke langtrekkende missiler mot Russland. Det til tross for at det offisielle forbudet ble opphevet i fjor, av Trumps forgjenger Joe Biden.

Men gjennom høsten har Trump kritisert det han mener er Russlands president Vladimir Putins manglende vilje til å forhandle frem en løsning på krigen.

– Dette er kanskje en bekreftelse på at de har åpnet mer opp for litt friere ukrainsk anvendelse av langtrekkende våpen, sier Røseth, selv om han ikke avviser at dette muligens kan være enkelthendelser.

Han mener missilene kan gi Ukraina en viktig militær fordel. De kan for eksempel brukes til å angripe mål som kommando- og kontrollsentre i Russland, eller flyplasser.

– Det er et veldig godt missil, sier Røseth.

Tror Ukraina trenger flere missiler

Også Fabian Hoffmann mener at missilene kan hjelpe Ukraina.

– Ukraina sliter med å bygge sine egne store missilsystemer, sier han.

– De er flinke til å bygge små kryssermissiler og langtrekkende droner. Men det er begrenset hvor stor sprengladning de kan bære med seg og hvilke mål de kan treffe.

Hoffmann mener likevel at det hadde vært mer nyttig for Ukraina hvis begrensningen på langtrekkende våpen hadde blitt hevet tidligere. Det hadde gitt Russland mindre tid til å forberede seg.

Han mener også at Ukraina kan stå foran én annen stor utfordring: Mangel på langtrekkende missiler.

– Hvis denne politikkendringen skal ha en større effekt, så må USA og andre vestlige land sende flere missilsystemer til Ukraina.

Ukraina har lenge bedt om Tomahawk-missiler, som har en rekkevidde på 2500 kilometer.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: