Ukraina-samtalene: – En måte å forlenge prosessen på

4 days ago 12



Kortversjonen

  • USA og Russland møtes for samtaler om Ukraina, med fokus på å verne skipstrafikken i Svartehavet.
  • Russlandsforsker tviler på at samtalene vil føre frem, og betegner dem som en måte å forlenge prosessen på.
  • Samtalene foregår uten ukrainske representanter til stede.

– Dette er en måte å forlenge prosessen på. For Putin er det viktig å ikke gjøre noe som bryter den kontakten han har med Trump og hans administrasjon. Samtidig er han ikke interessert i en avtale som er dårligere enn hva han kan få på slagmarken. Oppfatningen i Russland er at der går det fremover for dem.

Det sier Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski om samtalene mellom delegater fra USA og Russland som begynte mandag.

Putin, og heller ikke Trump, var med på samtalene. Men kort tid etter at samtalene hadde begynt, ringte Putin til presidenten for De forente arabiske emirater, som uttrykte støtte til fredssamtalene.

Bilde av Jakub M. GodzimirskiJakub M. Godzimirski

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt

USAs delegasjon ønsker fremgang mot en våpenhvile i Svartehavet for å tillate fri flyt av varer, skriver Sky News. Målet er å gjenopprette kornavtalen, som Russland trakk seg fra sommeren 2023.

Også Kreml bekrefter at dette var øverst på agendaen under samtalene.

– Diskusjonen vil først og fremst handle om sikkerheten i Svartehavet, sa Putins talsmann Peskov.

– Russland er med på samtalene, for Putin er ikke interessert i å gjøre noe som kan oppfattes som at han haler ut prosessen. Men når du ser på hvem som møter fra Russland er det ganske klart at de neppe har vide fullmakter til å ta egne beslutninger, sier Godzimirski videre.

Fra Russland møter Grigorij Karasin, sjef for Moskvas utenrikskomite, samt Sergej Beseda, en rådgiver til sjefen for Russlands FSB.

Beseda var en av dem som overtalte Putin til å invadere Ukraina i 2022, og som mente at krigen ville ta tre dager. Det skjedde ikke.

 Alain Grosclaude / AP / NTBRUSSISK SMALLTALK: Grigjorij Karasin sammen med Russlands utenriksminsiter Sergeij Lavrrov under et møte i 2014 om konflikten mellom Ukraina og Russland. Foto: Alain Grosclaude / AP / NTB

USA representeres av Andrew Peek, toppsjef i det nasjonale sikkerhetsrådet ved Det hvite hus, samt Michael Anton i Utenriksdepartementet.

– Det er to forskjellige kulturer som møtes. Fra USA kommer ganske unge folk som kom til makten sammen med Trump nå i januar. De to fra russisk side er ringrever som har vært med i mange tiår.

Samtidig som samtalene mellom USA og Russland begynte ble det meldt om intense droneangrep fra Ukraina mot Russland. I løpet av det siste døgnet skal russisk forsvar ha skutt ned 227 ukrainske droner.

– Det er nok et budskap fra Ukraina om at de ikke er forsvarsløse. Man kan få inntrykk av at Ukraina er den svake parten. Men 227 droner er ikke et tegn på svakhet, sier Godzimirski.

 THOMAS PETER / Reuters / NTBTRYGGERE: USAs håp er at Svartehavet skal bli tryggere for lasteskip som disse, som blant annet frakter korn fra Ukraina. Bildet viser lasteskip i Svartehavet, sommeren 2024. Foto: THOMAS PETER / Reuters / NTB

Samtalene mellom USA og Russland om fred i Ukraina foregår uten ukrainske representanter til stede.

I helgen hadde USA samtaler med representanter fra Ukraina. Deres mål med samtalene er å sikre energianlegg og kritisk infrastruktur, som har vært kraftig bombet av Russland gjennom de siste tre års invasjonskrig.

Men viktig er også skipstrafikken i Svartehavet. Fram til juli 2023 var det en avtale mellom Russland og Ukraina om å tillate frakt av ukrainsk korn på skip gjennom Svartehavet – korn som er livsviktig for store deler av verden.

Les også: Samtaler mellom Ukraina og USA i Saudi-Arabia

Hverken EU eller europeiske land har en plass ved forhandlingsbordet i Saudi-Arabia, til europeiske lederes store bekymring. I Europa fryktes det at USA vil kunne tvinge en fredsavtale på Ukraina som vil være ugunstig for både Ukraina og resten av Europa.

– Europa spiller en avgjørende rolle for Ukrainas sikkerhet og Ukraina er avgjørende for Europas sikkerhet, sa utenriksminister Espen Barth Eide til VG for en måned siden, da det var klart at USA ikke ønsket Europa velkommen til bordet.

 Espen Rasmussen / VGFRONTEN: Fra VGs besøk til frontlinjen imellom Kharkiv og Izium. Foto: Espen Rasmussen / VG

Ønsker kontrollinje

Ett av de viktigste temaene under samtalene mellom Russland og USA denne uken, er å få etablert en kontrollinje mellom Ukrainas og Russlands styrker. Det sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz til CBS, ifølge Reuters.

– Verifiseringsprosedyrer, fredsbevaring, frysing av linjene der de er, sier Waltz, ifølge kanalen.

Også såkalte «tillitsbyggende grep» diskuteres, blant annet en retur av ukrainske barn tatt av Russland. Det var bortføringen av ukrainske barn som førte til at den internasjonale straffedomstolen i Haag i 2023 utstedte en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin.

 Ben Curtis / AP / NTBHER GÅR GRENSEN: USAs sikkerhetsrådgiver Mike Waltz ønsker at frontlinjen mellom Russland og Ukraina skal fryses der de er. Foto: Ben Curtis / AP / NTB

Mike Waltz deltar ikke på samtalene i Riyadh. De gjennomføres av personer med lavere autoritet.

Waltz skal derimot til Grønland torsdag denne uken, sammen med visepresidentens kone Usha Vance.

Inngangen til Svartehavet er Bosporos-stredet, som går tvers gjennom den tyrkiske storbyen Istanbul. Gjennom Montreux-avtalen fra 1936 har Tyrkia delvis kontroll over stredene, og anledning til å nekte andre lands militære fartøyer å passere gjennom dem.

Men avtalen gir i utgangspunktet også alle krigsskip lov til å returnere til hjemmebasen sin, noe som vil bety at russiske krigsskip som har baser i Svartehavet fortsatt får passere.

Samtalene som foregår i Riyadh disse hektiske døgnene gjøres uten av noen av landenes øverste lederskap.

The New York Times beskriver Beseda som en innflytelsesrik spionsjef som tidligere hadde ansvar for FSBs avdeling for internasjonale etterretningsaksjoner.

Russiske medier har ifølge avisen beskrevet ham som en av hovedkildene bak Putins avgjørelse om å gå til en fullskala invasjon av Ukraina i 2022, og i 2023 kalte Ukrainas militære etterretningstopp Kyrylo Budanov ham for «en veldig problematisk person» for Ukraina, som har «gjort mye ondskap».

Mellom USA og Russland er klimaet derimot et helt annet. Det endret seg radikalt etter at Donald J. Trump innledet sin andre presidentperiode i januar i år. På direkte spørsmål ønsket ikke Trump å kalle Putin en diktator, men kalte uoppfordret Ukrainas president Zelenskyj for en diktator.

USAs spesialutsending Steve Witkoff, som møtte Putin tidligere i mars, mener at Putin ikke er så farlig som Europa mener.

– Jeg føler at han ønsker fred, sa Witkoff da.

Read Entire Article