Uklokt av myndighetene å advare mot alkoholbruk som gir svært liten helserisiko

Foto: Indrelid Trygve / Aftenposten

Uklokt av myndighetene å fraråde alkoholkonsum med minimal risiko.

Da en gruppe nordiske forskere for noen få år siden skulle komme med kostholdsråd for Helsedirektoratet, bestilte de en kunnskapsoppsummering om alkohol fra to svært meritterte professorer i medisin. Deres konklusjon var at 1–2 alkoholenheter pr. dag innebærer liten helserisiko, om i det hele tatt noen. (Thelle & Grønbæk, Food & Nutrition Research 2024).

Eli Marie Stavlund i «Av-og-til» og lege Maria Seferowitz viser 26. juni og 27. juni i Aftenposten til canadiske retningslinjer som antar liten risiko ved 1–2 enheter pr. uke.

Den nordiske forskergruppen ignorerte i sin rapport vurderingene til professorene de selv hadde valgt ut som kompetente, og hevdet at intet inntak av alkohol var «trygt». Helsedirektoratet fulgte gruppen.

Er Stavlund og Seferowitz kjent med konklusjonen til Thelle og Grønbæk?

Joacim Lund påpekte i Aftenposten 20. juni at ett glass om dagen gir ytterst liten risiko for alkoholrelatert død (1:1000). Seferowitz skriver at forventet levetid reduseres med 1–2 måneder. Det er vel for de fleste like lite skremmende?

Inger Lise Hansen i «Actis» viderebringer 27. juni Helsedirektoratets gjentatte, tøvete påstand om at det ikke finnes noen trygg «nedre grense» for alkoholkonsum. Det er øvre grense som diskuteres. Jevnfør promillegrensen for bilkjøring. Det skulle tatt seg ut om 0,2 var en nedre grense.

Den nordiske forskergruppen hadde et viktig poeng: Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at et glass eller to om dagen er helsefremmende. Det bør folk vite. Men det er ikke dermed riktig av helsemyndighetene å omtale konsum med minimal risiko med det sterke ordet «utrygt» og å fraråde daglig hygge med slikt konsum.