«Uegnet til å bli mor»

Det var midt i innspurten av skolegangen. For Milia Egilsnes Anda og klassen hennes var russetiden rett rundt hjørnet, og avgangselevene ble målt for å bestille klær til feiringa.

Mens målebåndet strammet rundt hodet, kjente 18-åringen kvalmen stige.

Det ingen visste, var at hun var gravid. Ikke planlagt, og heller ikke ønsket.

Kun to av buksene til Milia passet, da trinnet hennes forberedte seg til den færøyske varianten av russefeiring. Foto: Privat

Straks tre måneder på vei. Men fortsatt hadde hun ikke fått med legen på å godkjenne at hun kunne få abort.

For denne unge kvinnen bor i landet med en av Europas strengeste abortlover.

VG treffer henne i Færøyenes hovedstad Tórshavn, hvor hun bor.
Det har gått fem år siden russetiden, men minnene fra den tiden sitter vondt i kroppen.

For det var også tiden da klassen debatterte et forslag til ny abortlov. Tårene siler mens hun snakker om det.

– De snakket så stygt om kvinner som tar abort. Mange i min klasse sa at det var drap, at man burde i fengsel for det. Og der var jeg, omringet av dette mens jeg i hemmelighet prøvde å finne veien gjennom systemet for min egen abort.

Svært konservativt

På mange måter føles Færøyene som et stykke Norden ute i Atlanterhavet. Her er grønne fjellsider, sauer på beite, og fisk er grunnlaget for økonomien.

Historien strekker seg tilbake til vikingtiden og språket har røtter i gammelnorsk.

Men på ett område har Færøyene lenge skilt seg ut fra sine nordiske naboer.

Øysamfunnet med rundt 56.000 innbyggere er dypt preget av konservativ kristendom.

Her fikk likekjønnede gifte seg først i 2017. Medmødre fikk like rettigheter i 2022. Og lenge har en av Europas strengeste abortlover gjort at kvinner ikke selv har kunnet bestemme om de vil avbryte en graviditet.

Den 1. juli forventes det både gledesmarkeringer og demonstrasjoner i Tórshavns gater når det lille landet i Nord-Atlanteren når en milepæl: Innføringen av 12 ukers selvbestemt abort.

Seieren som forkjemperne for abortrettigheter har fått i Lagtinget, er likevel så knapp den kunne blitt: 17 stemmer for den mer liberale loven, og 16 stemmer mot.

For her er det
mange som slett
ikke vil at kvinner
skal kunne velge.

– Du kan gi barnet bort

Utenfor et hvitmalt, lite hus i utkanten av bygda Fuglafjørdur er tørkesnora fylt med en lang rekke fargerike tøybleier.

Før VG rekker å banke på, er tre nysgjerrige små fjes ute på balkongen, i ferd med å sjekke ut besøket.

Det fjerde småbarnet i ungeflokken ligger tett inntil mammas bryst i et bæresjal.

– Vi får så mange som vi får. Vi har ikke satt noe grense for antall barn, smiler Björk Sadembou (30) .

Hun er rolig, mild, og president i den færøyske anti-abortorganisasjonen Pro Vitae. Hun var opprørt den dagen det ble klart at Færøyene skulle liberalisere abortloven.

– I alle andre tilfeller har vi lover som beskytter barnet. Jeg vil få folk til å forstå at også de ufødte er barn som trenger vern. Og anerkjenner vi at dette er barn, tror jeg man vil slutte å bruke ordet selvbestemmelse.

Dagen da loven innføres har Björk og de andre abortmotstanderne invitert til minnestund for «alle dem som allerede er død av abort på Færøyene».

Det blir bønn, sang, blomster og taler utenfor parlamentet i hovedstaden.

– Finnes det tilfeller der du mener det kan være rett å tilby abort?, spør VG.

– Nei. Jeg forstår at det kan være vanskelige situasjoner. Men vil du ikke ha barn, har du valget om ikke å være seksuelt aktiv. Og du kan gi barnet bort til adopsjon.

– Og ved voldtekt?

– Det overgrepet en kvinne har opplevd vil ikke gjøres godt igjen ved en abort. Da må vi heller ha strengere straff for voldtekt.

– Vi elsker våre familier

På kjøkkenbenken står et krukke med surdeigsstarter og putrer, og et halvspist hjemmelaget brød ligger igjen på fjøla. Minstemann på fire måneder knirker fornøyd mens han dier.

Barnehagen ligger rett over veien, peker Björk, men den benytter de seg egentlig ikke av. Ungene leker jo med hverandre, sier hun.

Björk mener den nye lovens svært knappe flertall beviser at grunnlaget for den er skjørt.

Frem til de siste sju årene har Færøyene hatt blant de høyeste fødselstallene i Europa, med rundt 2,5 barn per kvinne – et nivå de fleste europeiske land bare kunne drømme om.

For Færøyene er annerledes, sier firebarnsmoren Björk.

– Vi elsker
våre familier
virkelig høyt.

«Uegnet» til å bli mor

Abortloven fra 1956 sier at en kvinne på Færøyene må gjennom først én, så en andre, og tilslutt en tredje lege og bli trodd av alle tre på at hun oppfyller én av tre gyldige unntak fra abortforbudet:

1. Fosteret eller morens liv er i fare

2. Kvinnen er blitt gravid etter voldtekt - men her må det finnes en dom for voldtekt, noe det skjelden gjør tidlig i et svangerskap.

3.Kvinnen er «uegnet» til å være mor.

Det finnes ingen pålitelige tall for hvor mange færøyske kvinner som får utført abort årlig, fordi en betydelig andel reiser til Danmark for inngrepet.

Å få nedskrevet i helsejournalen at en kvinne er «uegnet» til å bli mor, har gjennom årtier blitt utveien for mange kvinner som ønsker en abort.

Det var noe 18 år gamle Milia visste.

Og siden hun ble gravid under covid og det å reise til Danmark for abort ikke var mulig, følte hun at hun sto igjen med kun én utvei.

En utvei som kan sette spor flere steder enn i helsejournalen.

71 år gamle
Marna Jacobsen
er fortsatt rasende.

Det har hun vært i 54 år, helt siden hun som 17-åring ble uplanlagt gravid og søkte hjelp til abort .

– Det var helt forferdelig. Det er en opplevelse som jeg aldri glemmer.

Den ellers så uredde og direkte kvinnen stopper opp i fortellingen og tar av seg brillene.

Det som sitter sterkest igjen mer enn 50 år senere, er ikke selve aborten, men behandlingen hun fikk.

– Jeg blir så opprørt bare av å snakke om det nå. Det var så vemmelig, så avvisende og fordømmende, fra både leger og sykepleiere.

Hun sto helt alene i det og visste at dersom hun ble mor som 17-åring, ville planen om studier og et liv som bød på mer enn en færøysk landsbygd, ryke.

Men for å få abort måtte hun overbevise en psykiater om at hun risikerte å bli psykisk syk dersom hun måtte fullføre svangerskapet, slik at hun skulle oppfylle unntaket « uegnet til å bli mor».

Marna, som nå er mor til fire, bestemor til ni og oldemor til to, husker fortsatt spørsmålet legen stilte idet hun hadde tilbakelagt alle faser og forsert alle hindre, og lå på benken klar for narkose:

«Angrer du?»

«Wow, er det så tungt?»

Hun har de samme fregnene, og samme lange, glansfulle hår som fem år tilbake. Men når Milia snakker om hva hun har gått igjennom, virker hun eldre enn sine 24 år.

Dagen før Milias 19-årsdag ble hun lagt inn på sykehuset. Det var etter to runder med ren «flaks»: Gjennom familie og venner fikk hun kontakt med danske, liberale leger.

«Jeg ser du er 18, og det er jo et argument i seg selv for at du skal få bestemme hva du ønsker,» gjenforteller Milia at den danske legen sa.

Milia måtte selv
korrigere legen.

– Nei, du kan ikke si det her på Færøyene. Da kan du komme i fengsel. Du må skrive i journalen at jeg er «uegnet til å bli mor», forklarte Milia, som hadde lest seg opp.

Med tårer i øyene noterte den danske legen i journalen hennes.

14 uker gravid fikk hun aborten hun hadde kjempet for i månedsvis.

– Jeg husker at jeg tenkte: «Wow, er det så tungt?» Det verste var at jeg følte meg så uendelig alene i det, sier hun til VG.

– Skuespillet føles uverdig

Det er den færøyske gynekologen Diana Reynstind, VG snakker med. Hun har i årevis vært en av legene som måtte avgjøre om kvinner fikk abort eller ikke.

Legen har lenge kjempet for en endring av den strenge abortloven i hjemlandet.

Hun er lettet over en liberalisering, men mener likevel at loven har en stor svakhet:

Den såkalte samvittighetsreservasjonen, som betyr at leger, jordmødre eller sykepleiere kan si nei til å medvirke ved abort fordi det strider mot deres overbevisning.

– I det svært konservative  religiøse samfunnet på Færøyene er det langt mer enn en teoretisk mulighet.

En salig ro fyller
rommet der Milia nå
sitter med sin tre
uker gamle baby ved brystet.

Sammen med mor og barn sitter Peter, den samme kjæresten som Milia hadde da hun var 18 år. Nå er han lykkelig nybakt far.

Denne gangen er alt annerledes.

– Vi kjenner hverandre. Vi er i gang med utdannelsene våre, og vi har kjøpt et hus.

Hun ser ned på datteren.

– Jeg kunne godt ha forestilt meg at man hadde fått litt bitterhet mot barnet hvis man ikke var klar til det.

Så smiler hun.

– Nå er vi på et mye, mye, mye bedre sted. Vi har overskuddet til å gi henne all den kjærligheten hun fortjener.

1. juli skal Milia delta på feiringen av den nye loven om selvbestemt abort i Tórshavn. Denne gangen med barnevogn.