UD ga millioner til nettverk med utenriksministeren i ledelsen – uten å skjønne hva han gjorde der

Under Terje Rød-Larsens vinger og med utenriksminister Børge Brende i ledelsen, skulle diplomater og tidligere politikere diskutere fremtidens FN.

Terje Rød-Larsen i midten og Australias tidligere statsminister, Kevin Rudd, ved siden av ham under et møte i ICM – som Norge støttet. Til høyre sitter Hardeep Singh Puri, som jobbet i IPI og i dag er Indias olje- og gassminister. Foto: IPI/ICM

I september 2014 fikk Jeffrey Epstein en e-post fra Terje Rød-Larsens assistent i IPI. På vegne av Rød-Larsen informerte hun Epstein om hvem som skal delta på et møte i noe de kalte «Independent Commission on Multilateralism» (ICM).

Noen år tidligere hadde Rød-Larsen informert Epstein om planer om å lage en møteplass for ministre, diplomater, ambassadører og tidligere politikere.

Gjennom middager, lunsjer og møter, skulle nettverket diskutere hvordan det «multilaterale systemet», altså samarbeidet mellom landene, kunne møte de moderne utfordringene verden sto overfor.

Og i 2014 så det ut til å bli en realitet. Blant annet takket være midler fra det norske utenriksdepartementet.

UD foreslo millioner i frie IPI-midler

Høsten 2012 skulle IPI søke om nye penger fra sin trofaste giver Utenriksdepartementet. Litt over et halvår senere foreslo UD å bevilge 8 millioner kroner årlig i tre år.

UD slo fast at enkelte av IPIs tidligere programmer ikke hadde hatt effekt. Og foreslo i stedet at 3 av millionene skulle være frie midler.

«Vi foreslår at IPI i stedet mottar en ikke-øremerket del av bevilgningen (foreslår 3 millioner NOK) for støtte til generelle mål og arbeid», skrev en UD-ansatt i en e-post til IPI i mars 2013.

Ifølge et UD-notat Aftenposten hadde fått innsyn i, nøt FN-delegasjonen i New York nemlig «godt av IPIs brede nettverk innad i FN og blant medlemslandene». «IPI er en svært viktig og god samarbeidspartner for Norge i New York», het det.

FN-delegasjonen som hadde anbefalt støtten var på dette tidspunktet ledet av Geir Otto Pedersen, som Riksrevisjonen senere mente var inhabil overfor Terje Rød-Larsen. På dette tidspunktet var også Mona Juul, kona til Terje Rød-Larsen, helt i toppen i byråkratiet i UD, som ekspedisjonssjef.

Kort tid etter at UD foreslo 3 millioner i frie midler, kom IPI tilbake med et nytt forslag. Det var i tråd med UDs anbefalinger.

De tre frie millionene ville IPI blant annet bruke på å realisere planen om opprette Independent Commission on Multilateralism – ICM.

I 2014 og 2015 bevilget UD ytterligere 6 millioner til ICM. Hva fikk Norge egentlig ut av nettverket?

150 diplomater og politikere med Norges utenriksminister i ledelsen

Med UDs støtte ble ICM-arrangementer holdt for ulike grupper av ambassadører og politiske fra flere land i 2014 og 2015. De spiste middager og holdt seminarer – i blant annet New York, Genève og Wien.

Terje Rød-Larsen og IPI ga Norges daværende utenriksminister Børge Brende plass i styret, som medformann. Kevin Rudd, tidligere statsminister i Australia og sentral i en rekke IPI-relaterte aktiviteter og organer, var styrets formann.

Børge Brende som utenriksminister på sitt kontor i 2016. Han satt da som styremedlem for ICM. Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten

Flere nordmenn fikk plass i de ulike ICM-gruppene. Blant dem FN-ambassadør i New York Geir O. Pedersen og Wien-ambassadør Bente Angell-Hansen. Hun nylig hadde hatt den høyeste stillingen i embetsverket i UD som utenriksråd. FN-ambassadør i Genève, Steffen Kongstad, var også representert.

At Russland hadde annektert Krym i Ukraina våren 2014, hindret ikke at også et knippe russiske diplomater også var inne i varmen.

– Jeg kan ikke huske å ha deltatt

Aftenposten har spurt de norske diplomatene, som i en avsluttende rapport ble omtalt som «ICM Personnel», om de noen gang deltok på ICM-møter.

• «Jeg kan ikke huske å ha deltatt på noe ICM-møte», skriver daværende FN-ambassadør i Genève, Steffen Kongstad, i en SMS til Aftenposten.
• Wien-ambassadør Bente Angell-Hansen opplyser at hun deltok på ett møte i Wien med temaet «UN reform».
• Geir O. Pedersen opplyser at han deltok på noen ICM-møter som leder av den norske FN-delegasjonen.

Våren 2015 ønsket Terje Rød-Larsen å ta ICM et steg nærmere Norge. Han ville lansere ICM i Oslo høsten etter, sammen med utenriksminister Brende.

Men det fikk Utenriksdepartementet til å tenke seg grundig om.

Forsto ikke hva Brende gjorde der

«Det er fortsatt uklart hvilke forventninger som knyttes til Utenriksministerens rolle som medformann».

Slik lød det i et notat som ble lagt frem for utenriksministeren i juli 2015, året etter at ICM ble opprettet og Brende selv fikk plass. Det var da gått over to år siden det ble klart for UD at IPI skulle bruker penger på ICM.

Kevin Rudd, styreformann i ICM og tidligere statsminister i Australia. Foto: IPI

Av notatet går det frem at Terje Rød-Larsen og Kevin Rudd nå ville lansere ICM i Norge. Og at de ønsket at utenriksminister Børge Brende knyttet seg tettere til ICM og IPI.

«Det har tidligere blitt understreket fra IPI at det vil være opp til Utenriksministeren å definere sin rolle i ICM. Terje Rød-Larsen ser gjerne at Utenriksministeren knytter seg tettere til ICM og bruker IPI som arena», het det i notatet.

UD skrev også at det var for tidlig å si noe om kvaliteten på det de allerede hadde puttet flere millioner kroner i.

IPI og Rød-Larsen ønsket seg et større arrangement i Norge med representanter fra UD, Stortinget og akademia. Men UD ønsket mindre oppmerksomhet.

Ifølge et internt beslutningsnotat Aftenposten har fått innsyn i, ville UD også unngå å bli assosiert med formannen Kevin Rudd.

Australieren hadde nemlig et ønske om å bli ny generalsekretær i FN. Norge hadde en annen plan. Å knyttes til Rudd ville innebære en politisk nedside og en risiko for Norges pågående FN-prosjekt.

Indisk minister skylder på Rød-Larsen: Tok med ICM-ledere til Epstein

Nestlederen for ICM, Hardeep Singh Puri, har de siste ukene måttet forsvare at navnet hans har dukket opp i Epstein-dokumentene. Meldinger fra Epstein-filene viser at Puri på egen hånd avtalte møter med Epstein.

Men i den indiske nasjonalforsamlingen skyldte han tidligere i februar på Terje Rød-Larsen.

Han sa at Rød-Larsen tok med ham og andre i ICM-styret til Epstein den første gangen, men at han ikke ville fortelle hvor de skulle før de dro dit.

Også Børge Brende fikk plass i Puris harmdirrende redegjørelse.

35 millioner kroner og 289 likes på Facebook

Det ble aldri noe ICM-treff i Norge, ifølge en rapport som ble lagt frem i 2016.

IPI samlet inn store summer fra norske myndigheter og andre givere. Totalt brukte de mellom 30 og 35 millioner på ICM, ifølge regnskap Aftenposten har fått innsyn i. Og en god del av dette var altså norske penger.

Hva fikk Norge ut av millioner til ICM?

UD viser til en sluttrapport, og der ICM kom med flere titalls mer eller mindre konkrete anbefalinger. De anbefalte blant annet nye handlingsplaner, inkludering av unge, fortsatt jobb for likestilling i FN og bedre kommunikasjonsarbeid.

I rapporten listet opp alle møtene de hadde holdt for ambassadører og politiske ledere.

Og at Facebook-siden deres hadde fått 289 likes.

I en e-post svarer UD at de valgte å støtte ICM fordi de kunne være en drivkraft for reform av «det multilaterale systemet inkludert FN».

«ICM-prosjektet var en av flere internasjonale initiativer i samme periode som forsøkte å fremme reform av FN og multilateralt samarbeid, knyttet blant annet til det da nært forestående skifte av generalsekretær i FN».

Regnskap IPI sendte UD, viser at pengene ble brukt på lønn til IPI-ansatte og å arrangere noen titalls møter og diskusjoner. UD sier de fant det verdt å støtte ICM med 6 millioner i øremerkede midler, i tillegg til å støtte med IPI gjennom en rammeavtale.

«Departementets konklusjon ble at ICM-prosjektet var verdt å støtte i tillegg til rammeavtalen. UD avslo andre tilleggssøknader fra IPI i samme periode», skriver UD i en e-post.