Uber-sjåfører streiker: – En taxi-kreft hvor det er umulig å overleve

Torsdag kobler Uber-sjåfør Mustafa Almustafa seg av bestillingstjenesten og håper selskapet vil lytte.

Sammen med over femti andre sjåfører i Bergen går han ut i streik mot det de kaller uverdige tilstander.

– Vi er bare starten på dette opprøret. Jeg ser på noen diskusjonsgrupper som vi har, at det blir protester i Oslo også etter hvert, sier Almustafa.

– Følger ikke markedspris

Sjåførene i Bergen trekker frem tre hovedgrunner til at de streiker:

1. Uber tar for høy provisjon
2. Uber beregner for lite i kilometeravgift
3. Uber tar ikke høyde for når på døgnet en reise skjer

– 17. mai eller natt, helg og kveld – prisen er den samme sier Mustafa Almustafa. Han kjører for Uber nå, men kobler ut bestillingstjenesten så lenge streiken varer.

Hvor lenge det blir er foreløpig uvisst – men oppfordringa til sjåførene er at folk som trenger taxi bør unngå Uber inntil de har fått gjennomslag.

Da Uber kom til Norge og delingsøkonomien var relativt ny, ble det etter hvert et frislipp i taxinæringa. Før frislippet var det rundt 6.000 taxiløyver i Norge – nå er det ca. 14.000. Mange er tilknyttet Uber eller Bolt.

De har ført til kamp tidligere:

Arman Nezhad er daglig leder i 7 Fjell Taxi AS. Tidligere kjørte han for Uber, men det har han sluttet med.

– Jeg støtter dem i streiken. Jeg forlot Uber for en god stund siden og gikk over til taxisentral, sier Nezhad.

Han mener at Uber må tilpasse seg markedspris og ikke underprise tjenestene – det går kun ut over sjåførene.

Han viser til at da Uber startet i Norge tok de 5 prosent av inntektene per tur i provisjon. Siden har denne prosenten steget til 25 prosent.

– Å ikke følge markedspris, det er der det hele starter. Når de tar høyere provisjon og samtidig underpriser seg i markedet er det ikke rart sjåførene vil ha dette endret, sier Nezhad.

– Tror du det vil være mulig å få gjennomslag for det?

– Det er takket være enkeltmannsforetakene i Norge at Uber har fått markedsandel. Om de ikke logger oss på plattformen, så har Uber ingenting å gjøre. Så det er de som er med på å spille. Stenger de den døren der, så har Uber ingenting å si, sier Nezhad.

NRK har forsøkt å få en kommentar til påstandene fra pressetjenesten til Uber, uten å lykkes så langt.

Fellesforbundet vil bistå

Eirik Svensson i Fellesforbundet sier at de gjerne vil bistå i streiken.

– Vi må høre hva sjåførene trenger, men vi er her for å kunne hjelpe. I dag kan formidlingsselskapene ensidig sette betingelsene, fordi sjåførene er selvstendig næringsdrivende, sier han.

Tidligere har forbundet assistert Foodora-budene i Bergen som var i konflikt med sin arbeidsgiver.

– Vi mener at sjåførene kan kreve ansettelse i Uber, og at det kan forhandles fram en tariffavtale med krav på sykelønn og pensjonsopptjening, for å nevne noe, sier Svensson.

– Men nå skal vi ta kontakt med sjåførene først, sier Svensson.

Lite å leve av

En sentral utfordring for sjåførene er at de sitter igjen med for lite penger når en tur er gjennomført, forteller de.

Dersom man tar utgangspunkt i at en passasjer betaler 200 kroner for en reise kan man sette opp et enkelt regnestykke:

Uber trekker 50 kroner i provisjon og staten skal ha 18 kroner i moms. I tillegg må sjåføren selv sørge for forsikringsavtaler, strøm til lading og vedlikehold av slitasje på bilen.

Det er også fremkjøring til kunden uten betaling for ventetiden.

– Det blir ikke mer enn 50–60 kroner som skal dekke inn alt, og for elektriske biler kommer lading i tillegg og strømmen blir dyrere nå, sier Almustafa.

I praksis betyr streiken at sjåførene i Bergen ikke blir tilgjengelige på appen framover, og at det kan dermed ta lang tid før folk får tak i en sjåfør.

– Det er sluttbrukeren og vi som er, eller har vært Uber-sjåfører, som har skapt dette. En taxi-kreft hvor det er umulig å overleve, sier Nezhad.

Han tror de streikende kan nå frem.

– Det blir færre som kommer til å logge seg på, og hvis vi går sammen nå, så tror jeg at vi kan gi en klar beskjed. Det er det vi vil, avslutter han.