Tysklands forsvarsutgifter skyter i været. Landet forandrer seg.

NYHETSANALYSE: Nå snakker også de høyt om krig, opprusting og beredskap. Tyskland forandrer seg.

Her øver tyske reservister i Berlin. Tysklands forsvarsutgifter har økt massivt. Foto: Nadja Wohlleben, Reuters/NTB

Forandringen vi står oppe i nå, er like stor som den kalde krigens slutt og Europas gjenforening i 1989. Verden blir ikke som før. Det mener den bulgarske statsviteren Ivan Krastev.

Den gamle verdensorden ramler sammen. Russland kriger i Europa. USA kan bli en autoritær stat. Handelskrig truer. Europas liberale demokratier er under press, utenfra og innenfra. Vi er ikke inne i en unntaksperiode, men i en omveltning.

I det tyske talkshowet Precht på TV-kanalen ZDF sa Krastev nylig at: «Det interessante med slike revolusjonære forandringer er at de forandrer oss alle. De forandrer alle aktørenes politiske identitet.»

For det er ikke bare USA og Russland som forandrer seg. Etter USA er Tyskland verdens største demokrati, etter USA og Kina verdens tredje største økonomi. Hva Tyskland gjør fremover, avgjør Europas skjebne. Nå har landet bestemt seg for å la historie være fortid og forberede seg på krig, slik BBC nylig titlet en artikkel.

Kommende kansler Friedrich Merz lover mer støtte til Ukraina. Her fra et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv i desember. Foto: Reuters/NTB

Vendepunktet

Under andre verdenskrig la Nazi-Tyskland Europa i grus. De forsøkte også å myrde alle jøder på kontinentet – og klarte det nesten. I etterkrigstiden fryktet derfor naboland Tyskland generelt og tysk militærmakt spesielt. Men mest av alt har Tyskland fryktet seg selv. Pasifismen har stått sterkt. Forsvar har i høy grad vært overlatt til Nato.

Det er denne dyptliggende politiske kulturen som nå er i endring.

Like etter Russlands opptrapping av krigen i 2022 holdt kansler Scholz en tale der han bevilget 100 milliarder euro (nesten 1200 milliarder kroner) ekstra til militæret og forsikret om sterk støtte til Ukraina. Han lovte en Zeitenvende, et vendepunkt.

Ordbruken tok pusten fra Tysklands-observatører. De enorme økonomiske bevilgningene har hatt effekt. Denne uken kom tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri: Fra 2023 til 2024 rykket Tyskland opp fra 7. plass til 4. plass på listen over land med høyest militærutgifter, melder Tagesschau.

Igjen er det bare USA, Kina og Russland som ligger foran.

Den siste fredssommeren?

Uansett hva man måtte mene om Scholz-regjeringens videre innsats for Ukraina, er den politiske debatten blitt en annen. Tyskerne snakker om militærmakt og krig på en ny og adskillig tydeligere måte. Det holder ikke lenger å sette sin lit til at andre skal forsvare landet, er et poeng som ofte fremheves.

Professor i militærhistorie Sönke Neitze vakte nylig oppsikt ved å snakke om sommeren 2025 som «den siste fredssommeren». Han frykter at Russland kan angripe nok et europeisk land i nær fremtid.

Neitze har også påpekt det sensasjonelle i at forsvarsminister Boris Pistorius snakker om å ruste opp slik at Tyskland blir i stand til å føre krig – og likevel fortsetter å være landets mest populære politiker. Det sa han i podkasten «Der neue Westen», Det nye vesten. At en tysk forsvarsminister er så elsket, er også et helt nytt fenomen.

Blivende kansler Friedrich Merz (t.v.) og forsvarsminister Boris Pistorius. Pistorius er Tysklands mest populære politiker. Foto: Liesa Johannssen, Reuters/NTB

Verneplikt

Et annet tema som debatteres heftig, er militærtjeneste. Almen verneplikt ble lagt på is i 2011. Den kommende regjeringen planlegger en form for frivillig tjeneste. Mange mener det ikke er nok.

Kanskje går endringene raskere i folks hoder enn i politikken, tror militæranalytikeren Franz-Stefan Gady i podkasten Das Politikteil.

– Befolkningen er kommet lenger enn den politiske klassen, mener han. – Noe forandrer seg.

Hvis Gady har rett, gir det også påtroppende kansler Merz større spillerom. Men utviklingen innenriks kan bli det største hinderet for Merz og eventuelle internasjonale ambisjoner. Trykket fra ytterfløyene er stort: Ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland er landets største parti på flere meningsmålinger nå. Også venstrepartiet Die Linke er på opptur. Begge partiene kaller seg fredspartier og regnes delvis som russlandsvennlige.

Heidi Reichinnek er leder for venstrepartiet Die Linke og en av Tysklands mest populære politikere. Hun og partiet kan gjøre det hett for Friedrich Merz i Forbundsdagen. Foto: Liesa Johannssen, Reuters/NTB

En tjenende leder

Friedrich Merz har allerede utnevnt en rekke ministre. Han blir etter planen kansler 6. mai. Merz har rigget seg for å kunne vise krefter:

• Etter valget ble grunnloven endret slik at Tyskland kan låne mer penger. I prinsippet har forsvarsbudsjettet nå ikke noe tak.
• Et råd for nasjonal sikkerhet legges inn på kanslerens kontor.
• Den påtroppende utenriksministeren Johann Wadephul er mot sedvane også en kristeligdemokrat. Slik blir det lettere å tale med en stemme internasjonalt.

Kristeligdemokraten Johann Wadephul ble utnevnt til utenriksminister mandag. For første gang på flere tiår hører kansler og utenriksminister til samme parti. Foto: Tobias Koch/www.johann-wadephul.de

Så lenge jeg kan huske, har andre land – og særlig USA – ønsket at solide Tyskland skal innta en internasjonal lederrolle. Etter at Donald Trump vant valget i 2017, kalte The New York Times Tysklands daværende kansler Angela Merkel «den frie verdens leder». Man kunne forestille seg at hun ville smykket seg med tittelen, men det falt ikke i særlig god jord.

Kommende kansler Friedrich Merz vil neppe heller selv kalle seg en internasjonal leder. Det er ikke slik tyskerne snakker. Men ansvar vil Merz gjerne ta. En «tjenende lederrolle» er et begrep i vinden der nå. I koalisjonserklæringen er målet at Tyskland blir et forbilde for andre i Nato.

Da Merz presenterte koalisjonsavtalen før påske, sa han på engelsk, direkte til Trump: «Germany is back on track», Tyskland er på sporet igjen.

Storbritannia og Frankrike har hatt fredssamtaler med Ukraina og USA. Nylig kom også Tyskland på banen i dette formatet.

Fredssamtaler med USA og Ukraina ble holdt i Paris i april. Europeerne var først representert av Storbritannia og Frankrike. Etter hvert ble også Tyskland med. Foto: Ludovic Marin, AP/NTB

Kanskje peker dette frem mot mer tysk deltagelse i en slags koalisjon av villige – i tillegg til det vanlige EU-engasjementet.

Venter på ulven

Den britiske historikeren Timothy Garton Ash påpeker i et blogginnlegg at tysk innsats har vært uvurderlig for etterkrigseuropa. Han beskriver hvordan tre tidligere kanslere tok grep som gjorde Europa sterkere:

• Konrad Adenauer tok Tyskland inn i det gode selskap etter andre verdenskrig.
• Willy Brandt åpnet om mot øst og bidro til å dempe den kalde krigen.
• Helmut Kohl gjenforente Tyskland.

Ash mener at mentaliteten er det største hinderet for at Tyskland er villig til å gjøre det som trengs for Ukraina og Europa nå. Tyskerne er «en merkelig blanding av for komfortable og for fryktsomme».

Ash fant også et typisk tysk ord som beskriver tyskerne: Tyskland er et «Wolferwartungsland», et land som venter på at ulven skal komme.

Angst kan som kjent lamme. Men Ash håper at det motsatte vil skje. Friedrich Merz har muligheten nå. Tyskland kan gi Europa en bedre fremtid, skriver han i blogginnlegget som har tittelen «Germany's moment – if it can seize it». Dette er Tysklands øyeblikk – hvis landet griper det.