Palestinske Reem Ajour forteller at ektemannen og datteren forsvant under et israelsk raid i Gaza i år. En israelsk gruppe forsøkte å spore dem opp – uten hell.
Publisert: 25.12.2024 09:17
Kortversjonen
- Reem Ajours ektemann og datter forsvant under et israelsk raid i Gaza, og ingen informasjon er tilgjengelig om deres skjebne.
- Menneskerettsorganisasjoner kritiserer det israelske militærets mangel på ansvar under raid i Gaza, der mange palestinske familier er blitt splittet.
- Israels Høyesterett har nektet å gi ut informasjon om savnede palestinere, tross forespørsler fra grupper som HaMoked.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Reem Ajour forteller at hun stadig er hjemsøkt av de kaotiske, siste øyeblikkene da de israelske soldatene, som hadde stormet huset deres i det nordlige Gaza, beordret henne til å gå. Hun måtte etterlate mannen Talal og deres 4 år gamle datter Masaa, begge såret.
Åtte måneder senere har den 23 år gamle moren fortsatt ingen svar på hva som skjedde med mann og datter.
– De israelske soldatene jevnet huset med jorden like etter raidet i mars i år. Det israelske militæret hevder at de ikke har mannen og datteren min. Hva har da skjedd med dem, spør hun.
Mange deler samme skjebne
Hun er ikke alene om å ikke kjenne skjebnen til familiemedlemmer og slektninger. Tusenvis av palestinere har forsvunnet i løpet av den over 14 måneder lange krigen. Menneskerettsgrupper, som israelske HaMoked, understreker at det israelske militæret ikke opptrer ansvarlig under sine raid på Gazastripen.
Israelske soldater er kjent for å samle grupper med palestinske menn, fra noen titalls til flere hundre om gangen, på jakt etter personer de mistenker har tilknytning til Hamas. Familiene til de pågrepne sendes samtidig ofte bort – til andre deler av Gaza.
Resultatet er at familier er blitt splittet – ofte midt oppe i kaoset av kamphandlingene.
De israelske styrkene oppgir ikke hvordan de holder oversikt over alle de arresterte. Når palestinere holdes i militær forvaring inne i Israel, kan de dessuten hindres å ha kontakt med omverden i over to måneder.
– Når folk forsvinner, er det nesten umulig å få vite hva som har skjedd, opplyser direktør i HaMoked, Jessica Montell. Hun forteller at det kan gå mange uker uten at familie til anholdte får noen informasjon. Og mange ganger får de altså ikke vite noen ting.
Skjøt seg vei inn
De israelske soldatene skjøt seg vei inn i huset til Ajours familie. Mannen Talal ble truffet i beinet og blødde kraftig. Fire år gamle Masaa lå bevisstløs på gulvet, skutt i skulderen, men ifølge Ajour pustet hun. Selv ble Ajour, som var gravid i tredje måned, skutt i magen.
Mens en soldat bandasjerte lille Masaa, beordret han Ajour til å forlate Gaza by. Hun tryglet om å få bli, fordi hun ikke kunne forlate datteren og mannen, men soldaten bare skrek til henne at hun måtte komme seg av gårde sørover.
Uten noe annet valg tok Ajour, som blødde fra såret i magen, sin sønn og gikk.
De tok seg frem til et sykehus midt på Gazastripen, der hun fikk behandling for skuddskaden. Legen fortalte at fosteret stadig hadde puls, men noen uker senere var pulsen borte. Hun mistet barnet.
À jour og hennes sønn bor nå i en teltleir utenfor byen Zuweida.
– Masaa var min første glede – med blondt hår og olivenfargede øyne, et ansikt hvitt som månen. Masaas femte bursdag var i juli, hun ble fem år, men ikke sammen med meg, sier Ajour gråtende.
Hørte rykter
À jour fikk etter en stund vite av en palestiner løslatt fra et fengsel i det sørlige Israel, at navnet på mannen hennes var blitt ropt ut over høyttaleranlegget.
Denne ubekreftede informasjonen har ført til at Ajour har holdt motet oppe, men militæret har benektet at de har registrert Talal og Masaa i noe fengsel.
En mulighet Ajour ikke ønsker å tenke på, er at de døde på stedet av skadene. Også det umulig å finne ut av – ingen har kunnet søke gjennom ruinene av bygningen.
Under kampene i området i mars drev de israelske soldatene familier ut av bygninger og satte fyr på eller sprengte mange hus, ifølge øyenvitner.
– Selv det israelske militæret vet kanskje ikke hva som skjedde med Ajours ektemann og datter, sier Montell fra HaMoked – og det illustrerer et stort problem, legger hun til.
Til tross for gjentatte begjæringer fra HaMoked har Israels Høyesterett nektet å gripe inn for å få militæret til å gi ut informasjon.
På spørsmål fra nyhetsbyrået AP vil det israelske militære ikke kommentere forsvinningene til Ajours mann og datter.
Forsvarer praksisen
Israel kan, som følge av en revidert krigslov, holde palestinere fra Gaza i to måneder uten at de får kommunisere med omverden.
Israel sier at loven er nødvendig for å håndtere det svært høye antallet palestinske fanger som er tatt under krigen mot Hamas, som ble utløst etter gruppens terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023.
Det israelske militæret har overført rundt 1 770 av Gaza-fangene til sivile fengsler, men de har ikke oppgitt det totale antallet fanger de holder i sine militære leirer, ifølge menneskerettsgrupper.
Forsker Milena Ansari ved Human Rights Watch understreker at Israel er folkerettslig forpliktet til å dokumentere hva som skjer under raid og fengsling.
– Dette er en forpliktelse den israelske hæren ikke overholder. Det er liten åpenhet om antallet fanger og deres situasjon, forteller Ansari.
Mangler informasjon
HaMoked har bedt militæret om informasjon om 900 savnede palestinere. Militæret har bekreftet at rundt 500 av dem sitter fengslet i Israel, men har ingen informasjon om de 400 andre. Gruppen har også bedt Israels Høyesterett om å gripe inn i 52 saker, inkludert den til Masaa og to andre barn. Vitner har fortalt at de så barna bli håndtert av israelske soldater før de forsvant.
– Dommerne avviser bare sakene, uten å engang undersøke hvilke tiltak som kan være nødvendige for å forhindre slike situasjoner i fremtiden, forteller Montell.
En talsperson for Høyesterett sier at de ofte ber militæret om å gi ytterligere informasjon, men at de ikke har mulighet til å etterforske saken dersom militæret sier at de ikke har personene i sin varetekt.
Dobbeltsjekket
HaMoked tok opp saken til tre savnede, voksne palestinere, som militæret først hevdet at de ikke holdt i fangenskap. Men da de ble presset til å dobbeltsjekke, viste det seg at de var blitt fengselet.
I et annet tilfelle ble det avdekket at to palestinere, en far og hans voksne sønn, som militæret først hadde nektet kjennskap til, hadde dødd i israelsk forvaring.
FNs menneskerettighetskontor opplyser at minst 53 palestinere har dødd i israelsk forvaring siden krigen brøt ut.
Siden desember 2023 har militæret returnert minst 318 døde, samt en sekk med kroppsdeler til Gaza, forteller en FN-tjenestemann i Gaza til AP.
De døde leveres tilbake uten at de følges av noen identifikasjon og ofte er likene sterkt tilredt. Likene blir begravet i anonyme massegraver.