Tusenvis døde – «silent killer» får skylda

Avslutningen på juni ble varm i store deler av Europa. Det førte til blant annet 1350 stengte skoler i Frankrike og atomreaktorer som måtte stenges ned. 

Nå viser en fersk studie at hetebølgen trolig også tok flere tusen liv – hvorav klimaendringen har skyld i to tredeler.

Studien, som er utført av forskere fra en rekke forskningsinstitutt, har nemlig tatt for seg tolv europeiske byer i perioden 23. juni til 2. juli. 

I den foreløpig studien anslår de at det var 2300 heterelaterte dødsfall i byene. 1500, eller 65 prosent, av disse er et resultat av at klimaendringer har økt temperaturen i hetebølgene med 1 til 4 grader. 

– Det betyr at dødstallet er tredoblet på grunn av bruk av fossilt brennstoff, skriver Imperial College i sin oppsummering. 

ADVARSEL: Hetebølgen tok 263 liv i London i perioden. Undergrunnsbanen i den britiske hovedstaden er viden kjent for å bli varm. Foto: Isabel Infantes / Reuters / NTB

«Silent killer»

Blant byene som er undersøkt er det i Milano klimaendringene får skylden for flest heterelaterte dødsfall – 317.

Også Barcelona (286 klimarelaterte dødsfall), Paris (235), London (171), Roma (164) og Madrid (108) er blant de undersøkte byene.

I den spanske hovedstaden ville naturlig variasjon kun ført til ti dødsfall i perioden, ifølge studien. 

Det er kun et fåtall dødsfall som er meldt om og som har nådd mediene, påpeker en av forskerne bak studien, Malcom Mistry ved London School of Hygiene & Tropical Medicine, 

Han mener studien viser hvorfor hetebølger på engelsk kalles en «silent killer», skriver The Guardian. 

– Hetebølger legger ikke igjen spor av ødeleggelse som branner eller stormer. Virkningene er stort sett usynlige, men ødeleggende i stillhet. En endring på bare 2 eller 3 grader kan bety forskjellen mellom liv og død for tusenvis av mennesker, sier en annen av forskerne, Ben Clarke ved Imperial College, til avisa. 

Sprer seg

Selv om vi foreløpig ikke har studier som viser overdødelighet som følge av hetebølger i Norge, er heller ikke nordmenn skjermet for heten klimaendringene gir.

Tall fra Meteorologisk institutt, som har sammenlignet perioden 1991–2020 og 1961-1990, viser at hetebølger registreres stadig oftere, flere steder og med høyere temperaturer.

I Norge defineres en hetebølge med minst fem sammenhengende dager med en maksimumstemperatur på minst 27 grader. 

SPRER SEG: Illustrasjonen viser hvordan antallet hetebølgehendelser har endret seg. Foto: Meteorologisk institutt

Enkelte steder i Sør-Norge skjer dette omtrent annethvert år, ifølge klimaforsker Karianne Ødemark. Hun tror utviklingen vil fortsette.

– Vi venter at det blir et enda større område som kan oppleve hetebølger. Og de som opplever det i dag, vil kunne oppleve det mer fremover, sier hun til TV 2.

– Det vil også bli varmere, som også vi bety at hetebølgene kan strekke seg utover i tid. Og da blir varmestresset enda større.

Ødemark sier at Norge også fremover vil skånes fra de verste hetebølgene som man ser lenger sør i Europa.

– Men det kan godt hende at vi kan oppleve hetebølger på 30-tallet, sier hun.

Kan bli 30 grader

De neste dagene er det meldt varmt i store deler av landet. I Sør-Norge kan temperaturene stige mot 30 grader, forteller meteorolog Ina Ynnesdal i StormGeo.

– Vi har et høytrykk fra Storbritannia på vei inn over landet, forteller hun til TV 2.

Høytrykket vil ikke bare gi høye temperaturer i Sør-Norge. Både på Finnmarksvidda og i Indre Troms kan det bli 25 grader, mens indre strøk av Troms og Trøndelag kan få opp mot 28 grader.

Hun er likevel klar på at varmen vi nå får er noe annet enn den vi har sett lenger sør i Europa den siste tiden. 

– Vi får ikke 40–45 grader. Det blir varmere enn det som typisk er, men det kan jo skje, sier Ynnesdal, som derfor er forsiktig med å kalle det hetebølge. 

Eldre og små barn

– Jeg tror de fleste her til lands er vant til temperaturen kan bli 30 grader, men man må ta forholdsregler og passe på, sier meteorologen.

Av hetedødsfallene i studien står folk over 64 år for 88 prosent. 

Det er spesielt eldre og små barn, samt de med kroniske sykdommer, som bør være ekstra obs i varmen, ifølge Dr. Dropin-gründer Daniel Sørli.

– Hold deg i skyggen og pass på å få i deg drikke, gjerne lite, men hyppig. Ha på deg løse klær og bruk gjerne solhatt. Også solkrem kan være nyttig, sier legen til TV 2. 

FYFY: – Ikke slukk tørsten med alkoholholdig drikke, er den klare beskjeden fra lege Daniel Sørli. Foto: Frode Hoff / TV 2

Han forteller at tegn på heteslag kan være at man blir fryktelig slapp, blir varm og tørr i huden eller får feber. 

– Da er det viktig å få kjølt seg ned. Enten med kald drikke eller kalde omslag. 

Sørli sier at det også kan være lurt å følge med på de rundt seg, som å ta en sjekk med eldre. 

Til slutt kommer han med et råd som også gjelder yngre nordmenn:

– Alkohol er ikke en god tørstedrikke. Ikke slukk tørsten med alkoholholdig drikke, bruk vann.