– Jeg er redd!
En ung mann i 30-årene huker tak i VG i gamlebyen i Damaskus.
– Jeg frykter islamistene som nå har tatt makten. Vi er under okkupasjon.
Han er selv kristen og frykter den islamistiske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS)Syria. Han frykter de med tiden vil undertrykke kristne som ham.
som nå har erobret makt over heleGruppen har røtter til al-Qaida
, men har brukt den siste tiden på å fremstå med et nytt image.Gruppen sier at de ulike minoritetene i Syria skal kunne leve side om side, og at kvinner ikke skal måtte dekke seg til.
Men mannen VG møter er ikke overbevist.
– Kjæresten min har begynt å dekke til håret, kun av frykt.
– Men var det ikke også ille under Assad-regimet?
– Da var det i det minste sekulært
her, sier han.– Frihet, frihet!
Folkemengden roper takfast i sentrum av Damaskus.
«Opp med hodet, du er nå en fri syrer» synges det fra folkefesten. Andre roper «Allahu akhbar» – Gud er stor.
Fyrverkeri skytes opp og det flagges med opprørets nye versjon av det syriske flagget.
De feirer at Bashar al-Assad sitt regime har falt, etter at Assad-familien har styrt landet som et diktatur i over 50 år.
– Vi er så glade for at han er borte!
18 år gamle Jana kniser, smiler og tar selfier med venninnen.
– Dette er så minneverdig. Syrere er blitt undertrykt i så mange år at det å se smilene her er emosjonelt.
Hun er selv muslim og tror hele det syriske folk nå skal klare å forsones.
– Alle våre tragedier vil knytte oss sammen, sier hun.
Men hun er også nervøs for hva som kan skje.
– Jeg går ikke med hijab, jeg håper å kunne fortsette å gå med det jeg vil, at det ikke skal komme noen restriksjoner.
Rundt henne fortsetter festen.
«Ett, ett, ett, det syriske folket er ett!»
HTS har utplassert politi, innsatt en midlertidig regjering og møtt utenlandske diplomater.
– Det finnes ikke noe slikt som islamsk styresett. Tross alt er vi muslimer og det er sivile institusjoner eller departementer, sier Mohammed Ghazal, som er utnevnt til å lede Damaskus' guvernørkontor, til Reuters.
Men samtidig uttrykkes det bekymring for om HTS kommer til å inkludere landets ulike minoriteter i styret av landet.
Enn så lenge har HTS utnevnt sine folk til viktige posisjoner.
Opprørerne i HTS kommer med flere lovnader:
- Amnesti gis til alle syriske vernepliktige soldater
- Kvinner kan gå med det de ønsker
- Bankene, butikker og offentlige kontorer skal åpne igjen
- Å skade journalister straffes med fengsel
- De ønsker et godt forhold til nabolandene
- Minoriteter i Syria skal beskyttes
Den siste uken har VG snakket med flere titalls syrere, fra ulike samfunnslag. Den overveldende majoriteten er svært glade for at Assad er borte, og gleder seg til å bygge opp landet - selv om svært mange også er spent på hvordan det nye styret blir.
Det at regimet har falt, gjør nå at tusenvis strømmer mot landet.
En liten jente løftes ned en skrent på grensen mellom Syria og Libanon.
Familien vender nå hjem etter å ha bodd i Libanon i åresvis. De har ikke dokumentene, og må ta seg ulovlig over grensen.
– Hvordan har turen vært?
– Jeg har ikke tid. I 13 år har vi vært på flukt og nå skal vi hjem, sier mannen og haster videre.
Syv millioner syrere flyktet ut av landet i kjølvannet av opptøyene som forsøkte å velte Assad-regimet i 2011, men som utviklet seg til en blodig borgerkrig.
Over 500.000 mennesker er anslått drept i løpet av borgerkrigen.
De fleste flyktet til nabolandene Libanon, Jordan og Tyrkia - men hundretusenvis tok seg også over til Europa - blant annet i livsfarlige gummibåter.
Flyktningestrømmen skapte diplomatisk krise i Europa. Som en konsekvens har EUs grensepolitikk blitt knallhard og livsfarlig for flyktninger som forsøker seg.
– Vi har vært på flukt i fem år, sier Sahar (43).
Fembarnsfaren er fra Idlib i Nord-Syria.
– Vi er så glade for å kunne vende hjem. Det jeg gleder meg mest til er å se min familie.
Huset mitt og åkeren min er ødelagt, sier han.
– Men jeg skal være med å bygge opp landet igjen.
Khaled Bashashi bidro i felt til denne reportasjen.
Se også VG på innsiden av Assads narkofabrikk: